Hold fokus kalvens første levedøgn!
(14.11.07) Ved å ta hånd om den nyfødte kalven på en skikkelig måte, sikrer en et godt utgangspunkt for god helse gjennom hele oppdrettet. Blir kalven sjuk, taper den tilvekst, får mindre effektiv fôrutnyttelse og blir et dårligere produksjonsdyr.
Av: Kolbjørn Nybø, spesialrådgiver helse, Tore Malmo, veterinær, Beitstad og Egil Simensen, Norges Veterinærhøgskole
Dette gjelder så vel om målet er at kalven skal bli til et kvalitetsslakt, eller ei kvige som kalver ved riktig alder og vekt. Foruten å legge til rette for at kalven kommer til et rent og lunt miljø, må en se til at kalven tidsnok får tilstrekkelige mengder råmelk av god kvalitet. Overskriften er valgt fordi vi nå har god dokumentasjon på at storfeprodusentene har mye å hente på dette området. Immuniteten til 746 kalver i alderen 1 – 15 dager, fordelt på 88 melke- og 17 ammekubesetninger, ble kartlagt i en undersøkelse i Beitstad i Nord-Trøndelag.
Blodprøver ble tatt ut i perioden oktober 01 til og med juni 02. Undersøkelsen ble utført av veterinær Tore Malmo i samarbeid med Nortura og Norges Veterinærhøgskole. I denne artikkelen vil vi fokusere på noen av de generelle funnene som ble gjort. I neste nummer av Buskap vil vi se nærmere på tiltak og rutiner som sikrer kalven tilstrekkelig immunitet.
Kalvers immunitet
I motsetning til hos menneske og hos mange andre dyrearter, blir ikke immunstoff (antistoffer – IgG) overført fra mor til avkom under storfeets drektighet. Etter noen uker greier kalven å produsere immunstoffer (aktiv immunitet) selv, men sitt endelige nivå når den ikke før den er ca 18 uker gammel. Før denne tid før denne tid er kalven helt avhengig av immunstoff den har tatt opp fra råmelka (passiv immunitet) til beskyttelse mot infeksjoner. Dersom dette svikter, har kalven større risiko for å bli sjuk eller dø, få problemer ved flytting/avvenning og nedsatt produksjonskapasitet seinere i livet. Prinsippskissen nedenfor viser at samlet mengde immunstoffer normalt er lavest ved 4 – 6 ukers alder. Dersom kalven har fått lite immunstoffer fra råmelka, vil den imidlertid være svært utsatt allerede fra fødsel av.
Figur 1. Prinsippskisse – utvikling av kalvers immunitet
Som nevnt har en kalv med for lite immunstoffer større sjanse for å pådra seg infeksjoner. I tillegg til at dette har negative konsekvenser for den enkelte kalv, påfører det samtidig andre dyr i besetningen et større smittepress. Dersom flere kalver som går i lag har dårlig immunitet, kan det fort bygges opp et stort smittepress. Hva som er tilstrekkelig immunitet vil variere med forhold som oppstallingsmåte, miljø, kalvens hold og smittestoff i omgivelsene. En grov gjennomgang av vitenskapelige undersøkelser viser at kalver som har mindre enn 10 g immunstoff / liter blodplasma har firedobbel sjanse for sjukdom og dobbel sjanse for død. Dette sammenlignet med kalver som ligger over denne grensen.
Immunitet hos kalver i Beitstad
Figur 2. Prosentvis fordeling av kalver med ulike immunnivåer
Figuren viser at nær 62 % av kalvene i undersøkelsen hadde immunnivåer under den omtalte grensen. Av disse lå atter knapt 26 % under 6 g/l. Denne gruppen av kalver har fått i seg svært lite råmelk. Til sammenligning kan nevnes at i en nylig utført svensk undersøkelse (Liberg) fant man at kun 14 % av kalvene lå under 10 g/l. Normal kan en forvente at 10 – 30 % av kalvene vil ligge under grensen. Med andre ord har vi et stort potensiale for forbedring.
Tabell 1. Immunnivåer hos kalver fordelt på besetningstype
|
Besetningskategori
|
Gram immunstoff /l gjennomsnitt
|
Standard avvik
|
|
Melk - Bås
|
8,07
|
0,23
|
|
Melk - Løsdrift
|
9,13
|
0,34
|
|
Ammeku
|
9,51
|
0,48
|
Bak tallene i tabellen finner vi store variasjoner:
- Blant melkebesetningene fant vi gjennomsnittsnivåer (middel for alle kalvene i besetningene) som varierte fra ca 4 g/l til over 16 g/l. Blant ammekubesetninger var variasjonen fra ca 7 til 15 g/l. Dette tyder på store variasjoner mellom besetningers rutiner for håndtering og råmelkstildeling til kalvene.
- Innen besetninger er det størst variasjon mellom kalver i ammekubesetninger. Selv ca 50 % av ammende kalver har verdier < 10 g/l. Bak gjennomsnittet i disse besetningene finner en kalver med svært høye og svært lave immunnivåer. Sannsynligvis vil kalver som raskt finner spenen og får lov til å suge, raskt ta opp store mengder råmelk. Kalver som ikke får suge blir fortere sløve, de tar opp mindre mengder råmelk og når råmelka først er på plass i tarmen er dette på et tidspunkt da opptak av disse stoffene fra tarmen er redusert.
Av andre funn i materialet nevner vi :
- Kalver i melkebesetninger som er født i perioden oktober – desember hadde lavere immunnivå (7,1 g/l) sammenlignet med kalver som er født i januar – mars (8,1 g/l) og april – juni (8,6 g/l). Årsaken til dette kjenner vi ikke, men konstaterer at årstidsvariasjoner også er gjort i en rekke andre undersøkelser. Vi vet imidlertid at kalver som nedkjøles rundt kalvinga har dårligere opptak av immunstoffer fra tarmen enn andre kalver, dette kan være en av flere mulige forklaringer.
- I melkebesetninger var det en klar tendens til at kalver fra 1. og 2. laktasjonskyr hadde lavere immunnivåer enn kalver fra eldre kyr. For kalver fra ammekyr var det statistisk sikkert lavere immunnivå hos kviger fra 1. laktasjonskyr. Mange andre vitenskapelige undersøkelser viser samme forholdet, bare enda tydeligere, at kalver fra 1. kalvskyr har lavere immunnivåer.
|
|
| Vår erfaring fra forsøket er at kalver som er slappe etter fødsel, bør gis råmelk med sonde. God hygiene i omgivelsene er viktig for å unngå navlebetennelse. Navlen bør desinfiseres hos kalver som har navlestrengen avrevet kort inntil bukveggen. I besetninger som har mye navle og leddbetennelse bør desinfeksjon av navlen innføres som standard rutine. Bildet viser ei ammeku med tvillinger. Mora aksepterte bare den ene kalven og var uvillig til å la den andre suge. Den svakeste kom baklengs og navlen var avrevet ved rota. Den hadde problemer med å reise seg. Begge kalvene fikk råmelk med sonde kort tid etter fødselen og ble behandlet forebyggende mot navlebetennelse. Uten ekstra innsats ville det vært svært vanskelig å berge begge disse kalvene og samtidig holde dem friske. |
Konklusjon
Undersøkelsen viser at kalvene har langt lavere immunnivåer enn det som betraktes å gi tilstrekkelig god immunitet. Kalvers immunitet har klar sammenheng med stellrutiner kalvens første levedøgn og kvaliteten på råmelka som gis til kalven. De store besetningsmessige variasjonene viser at mange har mye å hente ved å optimalisere rutiner. Norsk rådgivning på dette området har så langt vært for forsiktig m.h.p. volum, råmelkskvalitet og tidspunkt etter kalving.
Ved gjennomføringen av vår undersøkelse ble det utført en grundig gjennomgang av stellrutiner kalvens 1 levedøgn.
