Gi tilstrekkelige mengder råmelk av god kvalitet – tidsnok!

(14.11.07) Svakfødte/påkjente kalver må få spesialoppfølging. Slike kalver har et lite effektivt opptak av immunstoffer fra tarmen og det tar ofte lang tid før de vil suge.

Av: Kolbjørn Nybø, tidl. spesialrådgiver helse, Tore Malmo, veterinær, Beitstad og Egil Simensen, Norges Veterinærhøgskole
 
I "Hold fokus kalvens første levedøgn!" presenterte vi resultater fra undersøkelser på kalvers immunitet i Beitstad i Nord-Trøndelag. I artikkelen, hvor vi presenterte at 62 % av kalvene fikk for lite råmelk, konkluderte vi med at det er behov for økt fokus omkring stellrutiner første døgn og endring av normer for tildeling av råmelk.
 
I vår undersøkelse ble det innsamlet opplysninger om hver enkelt av de 746 kalvene. I tillegg ble 55 gårdbrukere intervjuet om sine stellrutiner. Våre funn er i stor grad samsvarende med funn gjort i en rekke utenlandske undersøkelser. Det at våre resultater er tuftet på norske driftsforhold gir oss godt grunnlag for å gi oppdaterte råd rettet mot vårt storfehold.
 
Generelle forutsetninger for å gi kalven god immunitet
Produktet av ”mengde råmelk” x ”konsentrasjon av immunstoffer i råmelka” x ”tidspunkt for råmelkstildeling” = kalvens immunitet. Svikt ved en eller flere av disse faktorene gir for lav immunitet. I løpet av kalvens første levedøgn fordøyes ikke immunstoffene i mage/tarmsystemet, men transporteres uforandret fra tarm via lymfen over i blodbanene hvor de utøver sin beskyttende effekt. Evnen tarmen har til å utøve denne transporten avtar raskt etter fødsel.
 
Allerede etter 4 timer er kapasiteten betydelig redusert, etter 12 timer er med mer enn 50 % redusert og etter 24 timer er den opphørt. Opp til et vist nivå øker kalvens opptak av immunstoffer med mengde råmelk og konsentrasjonen av immunstoffer i denne. Kalver som er medtatte etter harde kalvinger, har redusert evne til transport av immunstoffer fra tarmen. Mengde immunstoffer i råmelk varierer fra ku til ku. I en nyere svensk undersøkelse (Per Liberg) fant en variasjon i konsentrasjonen mellom kyr fra 4 – 174 g immunstoff/liter. 25 % av kyrne i den undersøkelsen hadde for lite immunstoffer i råmelka.
 
Konsentrasjonen av immunstoffer hos kyr i 1 og 2 laktasjon er noe lavere enn hos eldre kyr, men de individuelle variasjonene er mye større. Konsentrasjonen av immunstoffer i råmelk går raskt ned og er nesten halvert allerede 12 timer etter kalving. Dette gjelder enten juret har vært tømt eller ikke. I driftsopplegg der kalven går i lag med mora første døgnet er oppstallingsmåte og jureksteriør av betydning for om, og hvor mye kalven suger.
 
En annen svensk undersøkelse (Michanek og Ventorp) viste at kalver som fikk amme løs mor i kalvingsbinge hadde best immunitet. Nest best immunitet hadde kalver som fikk amme kyr som sto bundet i kalvingsbinge, mens dårligst immunitet fant en hos kalver der mora var bundet i fellesbinge.
 
Resultater fra Beitstad
Tabell 1. Melkebesetninger der kalven er tatt fra ved kalving: Mengde råmelk totalt 1 døgn: 
Mengde
Immunstoff g/l
1-3 liter
7,82
4-5 liter
9,40
6 liter eller mer
11,06
 
Kommentar: Resultatene (statistisk sikre) viser at kalver bør få 6 liter råmelk eller mer 1 døgn for å få i seg tilstrekkelig mengde immunstoffer. Norske råd har inntil nå anbefalt 1,0 dl råmelk pr kg levendevekt. Disse rådene har vært tuftet på teoretiske beregninger. Vår undersøkelse viser at disse normene er for forsiktige og at svenske normer er riktigere under praktiske forhold (svenske normer anbefaler 1,5 dl råmelk pr kg levende vekt).
 
Tabell 2. Melkebesetninger der kalven er tatt fra ved kalving: Mengde råmelk første målet
Mengde
Immunstoff g/l
Maks 1 liter
6,22
Maks 2 liter
7,81
Etter appetitt
9,84
 
Kommentar: Mengde råmelk første målet var den rutinen i undersøkelsen som hadde sterkest effekt på kalvens immunnivå. Dette funnet gir derfor grunnlag for å gi det råd at kalven bør få så mye råmelk den selv vil drikke første målet. Vårt inntrykk er at en del husdyrbrukere vegrer seg for å gi råmelk etter appetitt. Fagfolk har bidratt til en slik oppfatning ved å argumentere for at laupen (volum på ca 1,5 liter) overfylles ved større mengder råmelk.
 
Når fordøyelsen etter få dager har stabilisert på ordinær melkefôring er slik argumentasjonen relevant. Imidlertid er det andre fysiologiske lover som gjelder kalvens første levedøgn. I denne fasen vil råmelka overfylle laupen og renne bakover til tarm, hvor immunstoffene suges opp upåvirket av fordøyelsesprosesser. Så lenge råmelka er av god kvalitet og er fri for uheldige bakterier tåler kalven å drikke råmelk etter apetitt de første timene.
 

Bildet viser en kalv som etter hard kalving fikk råmelk med sonde. Kalven hadde hoven tunge og greidde ikke å drikke selv. Den fikk over 2 liter råmelk med sonde umiddelbart etter fødsel. Blodprøve etter 2 døgn viste at kalven hadde fått i seg tilstrekkelig mengde immunstoffer. Legg elles merke til at kalven ligger på halmseng. Nyfødte kalver bør ligge lunt og varmt. Særlig viktig er det å se til at kalver som er slappe etter harde kalvinger får slik stell.

 
Tabell 3. Melkebesetninger der kalven er tatt fra ved kalving: Tidspunkt for første råmelk

Tidspunkt
Immunstoff g/l
Straks etter kalving
8,92
Straks etter kalving om dagen, ved neste fjøsstell om natta
7,60
Ved neste fjøsstell
7,37
 
Kommentar:
Straks etter kalving omfatter tidsintervallet inntil 2 timer etter kalvingen. Det viser seg at brukere som gir kalven råmelk så raskt har høyere gjennomsnittsnivå på immuniteten hos sine kalver. Også denne effekten var statistisk sikker.
Husk: Sugerefleksen er sterk de første timene etter fødselen!
 
Tabell 4. Ammekubesetninger: immunitet i forhold til oppstalling fram til kalving
 
Oppstalling
Immunstoff g/l
Drektige kyr oppstallet alene fram til kalving
10,56
Drektige kyr går sammen med resten av flokken fram til kalving
8,15
 
Kommentar:
Ved å skille drektige kyr (seksjonering) fra resten av flokken vil en unngå suging av de drektige kyrnes jur. Dersom juret blir sugd før kalving, tappes juret for immunstoffer slik at kalven får mindre konsentrert råmelk. Dette materialet omfattet kun 68 ammekyr og resultatet er ikke statistisk sikkert. Det er imidlertid en klar tendens til at kalvene får bedre immunitet når mora er skilt fra resten av flokken før kalving. En annet forhold som vi mener er viktig (men, som vi ikke har testet i denne undersøkelsen) er betydningen av at kua er oppstallet slik at den får yte pleie til kalven og at kalven ikke får anledning til å suge andre kyr (kalven suger seg mett på ”feil” melk).
 
Råd for tildeling av råmelk kalvens første levedøgn
Rådene presenteres som optimale stellrutiner og må tolkes med husdyrfaglig skjønn. Vi vil særlig anbefale besetninger med mye sjukdom og/eller lav tilvekst på kalvene å justere sine rutiner i retning av anbefalingene. Videre er det viktig å presisere at rådene vurderes samlet da resultatet ikke blir bedre enn det svakeste leddet i rutinene.
 
Råmelksrutiner for kalver som tas fra kua etter kalving:
  • Kvalitet: Gi all råmelk fra første utmelking før råmelk fra seinere mål. Vurder kuas råmelkskvalitet kritisk og benytt råmelk fra fryselager om nødvendig (tines ved 40 °C) Råmelkskvaliteten kan vurderes visuelt på grunnlag av farge og tykkelse. Eventuelt kan en sikrere vurdering foretas med et enkelt, billig måleapparat – kolostrometer (TINE kan hjelpe til med anskaffelse av slik utstyr). Råmelk fra kyr som har hatt lekkasje før kalving har dårlig kvalitet. Råmelk fra kjertler med synlig mastitt skal ikke gis til kalver.
    Bildet viser en 2 dager kalv som fikk råmelk etter appetitt umiddelbart etter fødsel. Dette er i utgangspunktet en god rutine. Men, husk å sjekk juret først. Det viste seg at den ene spenen til kalvens mor var kraftig betent. Kalven fikk derfor i seg mastittmelk og ble alvorlig sjuk.. Kalven overlevde etter at den fikk behandling med væske og antibiotika.
  • Tidspunkt: Gi kalven råmelk så snart som mulig etter fødsel – helst innen 2 timer.
  • Mengde: Gi minst 1,5 dl/kg levendevekt råmelk av god kvalitet i løpet av første levedøgnet. Mengde råmelk første målet er svært viktig – la kalven drikke det den vil ha, helst 2 liter eller mer. Stort opptak første målet medfører noen ganger at det tar litt tid før kalven vil drikke mer råmelk. Dette betyr ikke så mye, all den tid at den fikk i seg mye råmelk på et tidspunkt at oppsuging av immunstoffer fra tarmen er maksimal. Første døgnet kan en forsøke å gi råmelk etter appetitt med 4 timers mellomrom.
Råmelksrutiner for kalver som går sammen med mora første levedøgnet:
  • M.h.p. immuniteten til kalvene er det gunstig å skille drektige kyr fra resten av flokken. Det er også gunstig at kua får gå fritt alene, sammen med kalven de første 2 døgn etter kalving. 
  • Stol aldri på amming alene som eneste rutine for tildeling av råmelk til kalven. Vær særlig oppmerksom på avvikende jur/speneform og kyr med dårlige moregenskaper. Kviger som er påkjent etter en hard fødsel er sjelden i stand til å ta seg skikkelig av kalven. Samtidig har de ofte lite råmelk og råmelk med lavt innhold av immunstoffer. 2 liter råmelk av god kvalitet fra speneflaske så snart kalven vil suge er en god forsikring. Tips til ammekuprodusenter: Forsøk å håndmelke kua når den ligger i kalving. Vask jur og spener og sjekk at kua ikke har mastitt.
Generelle råd ved alle driftsformer
Svakfødte/påkjente kalver må få spesialoppfølging. Slike kalver har et lite effektivt opptak av immunstoffer fra tarmen og det tar ofte lang tid før de vil suge. Vær likevel tålmodig og la kalven drikke selv, ikke bruk tvang og tøm mjølka i kalven slik at det kommer på lungene! Veterinær assistanse for å gi råmelk med sonde vil være aktuelt når det er umulig å få råmelk i kalven på annen måte.