Driftsopplegg og immunitet hos kalver

(14.11.07) 65 % av i alt 746 kalver i Beitstad ved Steinkjer hadde lavere innhold av immunstoffer i blod enn det som betraktes å gi tilstrekkelig beskyttelse mot sjukdom.

Av: Kolbjørn Nybø, tidl. spesialrådgiver helse, Tore Malmo, veterinær, Beitstad og Egil Simensen, Norges Veterinærhøgskole
 
Vi har i Storfekjøtt 2002 og Kjøttsamvirket 1/2003 beskrevet nødvendigheten av at kalven får tilstrekkelig immunitet gjennom råmelka og kommet med råd som skal sikre dette. 65 % av i alt 746 kalver i Beitstad ved Steinkjer hadde lavere innhold av immunstoffer i blod enn det som betraktes å gi tilstrekkelig beskyttelse mot sjukdom dvs. 10 gram immunstoff / liter blod.
 
I denne artikkelen vil vi se litt på forhold som ligger bak disse tallene. 
 
Driftsopplegg og immunitet
 
 

Diagrammet viser at 30 % av kalvene totalt ligger under 6 g/l. Disse kalvene har omtrent ikke fått i seg råmelk – i alle fall ikke tidsnok og av tilstrekkelig kvalitet.
 
 
Diagrammet viser immunnivå på 139 kalver som fikk første råmelksmålet som amming og 530 kalver som fikk fra manuell tildeling (speneflaske). Både kalver i melkebesetninger og ammebesetninger er representert. Riktignok er svikt i råmelkopptak mest utbredt i gruppen som ble manuelt fôret, men det er verdt å merke seg at 52,5 % av de ammende kalvene fikk for lite. Selv 25,2 % av de ammende kalvene hadde nivåer under 6 g/l.
 
Dette viser at uansett driftsopplegg så har alt for mange kalver for dårlig råmelkopptak. Det er særlig grunn til å poengtere at amming er en usikker metode for å sikre at kalven tar opp nok råmelk. Viktig å poengtere fordi det blant mange husdyrbrukere og fagfolk later til å være en utbredt oppfatning at ku og kalv ordner opp i dette på egenhånd.
 
 
Driftsform
Prosentandel av kalvene i forhold til ulike immunnivå
< 6
6 - < 10
10 - < 16
≥ 16
Ammeku
24,2
28,0
33,3
14,4
Melk Båsfjøs
36,7
34,3
23,0
6,1
Melk Løsdrift
19,1
42,6
31,4
6,9
 
132 av kalvene kom fra ammekubesetning, 426 fra melkebesetning båsfjøs og 188 fra melkebesetning løsdriftsfjøs. Et bredt spekter av stellrutiner, driftsopplegg og oppstallingsformer var representert innen de ulike gruppene. Alle besetningstyper har godt over 50 % av kalvene som ligger under 10 g/l. Dårligst stilt er kalver født i melkebesetning båsfjøs.
 
I denne gruppen hadde hele 36,7 % av kalvene verdier lavere enn 6 g/l. D.v.s. at kalvene omtrent ikke har fått i seg råmelk – i alle fall ikke tidsnok og av tilstrekkelig kvalitet. Det er også gruppen melk-båsfjøs som har relativt flest kalver med manuell tildeling første råmelksmålet. Dette retter kritisk søkelyset mot to forhold: 1) De normer og råd for tildeling av råmelk første døgn som hittil har vært anvendt i norsk storfehold er for lave og uspesifikke. 2) Storfeprodusenter må har større fokus på tildeling av råmelk 1 døgn.
 
Mengde og tidspunkt for råmelkstildeling første døgn
3 K – kvikt, kvalitet og kvantitet som mål for råmelksforsyningen ble omtalt i Kjøttsamvirke nr 1 2003. I forbindelse med Beitstadundersøkelsen ble 55 av bøndene intervjuet omkring stellrutiner kalvens første døgn. Bl.a. ble det stilt spørsmål om tidspunkt for 1 råmelkstildeling, mengde råmelk 1 målet og mengde råmelk totalt 1 døgn.
 
Kalver i besetninger som praktiserte råmelkstildeling umiddelbart etter kalving hadde høyere immunnivåer enn besetninger der kalvene først fikk råmelk før neste fjøsstell. Besetninger som gav råmelk etter apetitt første målet hadde høyere immunitet enn besetninger som praktiserte h.h.v. 2 og 1 liter. Besetninger som gav totalt 6 liter eller mer første døgn hadde bedre immunitet enn besetninger som gav 5, 4 liter o.s.v. Forskjellene mellom alle de nevnte grupper var statistisk sikre.
 
Betydning for helse og produksjon
En rekke sammenfattete internasjonale studier konkluderer med at konsentrasjon immunstoff (IgG) under 10 g/l blod gir dobbelt sjanse for død og firedobbelt sjanse for sjukdom. Videre at 10 – 30 % av alle kalver normalt vil ligge under denne grensen. I lys av dette er våre resultater urovekkende (65 % av kalvene i vår undersøkelse lå under denne grensen). Er vi utover landets grenser ser vi at de aller fleste lærebøker på tema sjukdomsforebyggelse i storfebesetninger rangerer tilstrekkelig råmelksforsyning som ett av de viktigste tiltak i besetninger som har helseproblemer på kalv!
 
Sammenhenger mellom kalvehelse og produksjon videre i livet er generelt godt dokumentert. 105 av 746 kalver i vår undersøkelse hadde navlebetennelse ved prøveuttak. Det ble påvist statistisk sikre sammenhenger mellom lave immunnivåer og forekomst av navlebetennelse. Kalvene med navlebetennelse hadde videre 3,5 større sjanse for å pådra seg annen sjukdom i kalveperioden. Øvrige konsekvenser av så lav immunitet som kalvene i vår undersøkelse viste blir så langt spekulasjoner (helse- og produksjonsopplysninger vil bli samlet inn etter hvert) men visse indikatorer gir oss en pekepinn på hvor vi står.
 
Faglig rapport TINE Midt-Norge 2002 viser at 17 produsentlag har en gjennomsnittlig tilvekst på ung okse på under 425 g/dag. Denne tilveksten tilsvarer utslakting ved 22 mnd / 300 kg. Tall fra Storfekjøttkontrollen viser at 30 % av besetningene hadde kalvedødelighet (inkludert dødfødsler) på mer enn 10 %. Faktisk hadde 15 % av besetningene kalvedødelighet på mer enn 20 %. Alt dette viser at det er stort rom for forbedringer i disse produksjonene. Hvor mye har vi å hente på et mer effektivt kalveoppdrett, der stellrutiner og råmelksforsyning 1 døgn er et sentralt element?