Ammeku – ha en plan gjennom året

Av: Bengt Egil Elve, tilførselsleder storfe i region Vest

Veiing av dyr ved fødsel, avvenning og registering av slaktevekt er viktige mål på hvordan driften er.

Kalvingsperioden viktigste tiden i året
På de fleste bruk er det gunstig å ha ammeku med diende kalv på sommerbeite. De først to månedene har kalven lite opptak av annet fôr enn melk fra kua. En kalv som er seks til åtte uker gammel ved beiteslipp, gir derfor god utnyttelse av det beste vårbeite både for kalven og kua. Kalving i februar og mars kan være gunstig ved beiteslipp i månedsskifte april – mai.

Dersom beiteareal er en begrensende faktor kan høstkalving være et alternativ. Kalver født om høsten har gjerne høyere tilvekst. Høstkalving krever større bygg kapasitet og vil lett gi høyere fôrkostander.

Det er også mulig å ha to kalvingsperioder, en om våren og en om høsten.

Kalvingsperioden bør være kort og ikke lenger enn to måneder. Det gir jevnere dyr som er lettere å gruppere og fôre. Kalvingsperioden med behov for tilsyn blir kortere. En jevn flokk gir også mulighet til å håndtere hele alle dyr samtidig ved for eksempel drektighetskontroll, behandlinger og avhorning.

Kalven de første dagene
Ved ammeku gjelder det å være oppmerksom på at de kan bli aggressive dersom de føler at kalven er truet. Dette gjelder også kyr som ellers er svært rolige. Mulighet for å sikre seg ved å kunne sette dyrene fast i bås eller ved fanghekk er nødvendig.

Se etter at kalven får rikelig med råmelk, det gir friske kalver med god tilvekst. Kalven bør veies og fødselsvekt registreres.

God håndtering av kalven de første dagene er en god investering i tid for senere å spare mye arbeid med rolige og håndterbare dyr resten av livet. Kalven kan for eksempel bli tatt på, børstet, bli utsatt for lyder og bindes opp litt for å bli vant til folk og miljø.

Ei ku som får en dødfødt kalv bør slaktes.

Avvenning
Avvenning kan skje fra kalven er 5 til 7-8 måneder gammel. Ved avvenning bør kalvene veies, og vektene registreres. Et økonomisk dyr, er ei middelsstor ku som avvenner tunge kalver!

Det kan ofte svare seg å sette kalvene inn på god fôring tidlig på høsten. Mordyra kan slippes ut igjen og beite lenger.

Avvenning er også en viktig periode å bruke tid på kalvene. Unngå brå overganger, ikke flytt dyra, ta ifra kalvene og endre fôringen samtidig.

For å unngå knekk i tilveksten kan det være en fordel at dyra er tilvent kraftfôr før avvenning.

Ulike driftsopplegg
Hvilket driftsopplegg som velges må bestemmes ut fra interesse, arbeidskapasitet, fôr- og beite grunnlag og kapasitet i bygninger.

Bruksbesetninger er besetninger som produserer dyr til slakt. Da kan det være gunstig å bruke krysningsopplegg på mordyra. Krysninger mellom ulike raser kan ha positive egenskaper fra flere raser.

Avlsoksen skal alltid være renraset eller det kan brukes semin.

Avlsbesetninger er besetninger som har et mål om å selge de beste dyra til avl. De følger bestemte krav og har renrasede dyr.

Full fremfôring vil si at alle dyr fôres frem til slakt eller påsett i besetningen.

Salg av kalv, «Ammeku spesialisert», vil si at oksekalvene selges som fôringskalv etter avvenning om høsten.

Om vinteren er det da bare kyr og kviger til påsett i fjøset. Det gir enklere fôring og antall mordyr kan økes i forhold til drift med full fremfôring.

Avlsokse eller semin
Avlsoksen står for 50 % av genene i flokken. Den er også viktig for neste generasjon. Dette er den viktigste investeringen i ammekuflokken!

Ved semin velger en blant de beste genen og får en større avlsmessig fremgang. Det kan være en mulighet å inseminere de som kalver tidligst, inseminere i tre -fire uker og så slippe avlsoksen.

Oksen skal være renraset, og dersom den er ungdyrkåret eller stambokført kan slaktet få ekstra kjøttfetillegg.

Oksen kan brukes i to år, senere møter den sine egne døtre. Skal den brukes lengre, må det brukes semin på kvigene.

Okser som får feber eller er syke kan ha nedsatt fruktbarhet i lang tid etterpå, følg med. Vær oppmerksom på at flått kan gi sykdom.

Snyltere
Lag en årsplan for behandling mot både inn- og utvortessnyltere sammen med veterinær.

Snylterangrep gir plagede, urolig dyr og redusert tilvekst.

Innvortessnyltere rammer hardest på kalver og unge dyr. Eldre dyr er mer immune, og kalver som beiter med mødrene kan rammes mindre. Kviger som kommer på beite andre året kan angripes av innvortes snyltere. Ved bruk av samme beite år etter år øker smittepresset.

Utvortessnyltere på beite er fluer, klegg og flått. Om vinteren er det lus og skabb som er mest vanlig.

Det er en fordel å klippe, behandle og sette reine dyr inn i reint fjøs om høsten.

Klauvpleie
Klauvene bør sjekkes på alle kyr, åringskvigene og avlsoksen. Det er tendens til økende problem med smittsomme klauvsykdommer, derfor er en god kontroll viktig.

Klauvene på kyrne kan med fordel sjekkes og eventuelt skjæres to måneder før kalving.

Kyr som trenger klauvskjæring mer enn en gang i året bør vurderes til slakt, og kviger etter slike kyr bør ikke settes på.  

Storfekjøttkontrollen
Er et program for å kunne følge med på driften. Registeringer og rapporter i storfekjøttkontrollen viser hvor driften er sterk og hvor den bør forbedres.

Det er gratis å være med i Storfekjøttkontrollen de to første årene. Slakteriene kan hjelpe produsentene i gang.