MARTIN mot strømmen

Av: Ole G. Hertzenberg

Kaldfjøset på Nordre Bø ruver i terrenget

- Valget sto mellom å "hoppe i det" og trå til. Eller å slutte, forteller Martin Bøe fra Røyken, 30 minutter sørøst for Oslo. Han valgte å trå til.

- Pr. i dag har vi 15 -16 kuer. Og når byggeprosjektet er helt ferdig til høsten regner jeg med å ha ca. 80 ammekuer på bås, forteller Martin Bøe.

Kjøpte kuer fra Stensrud

- På en måte kan vi si at jeg bytter plass med Brede Stensrud som dere skrev om i forrige nummer. Jeg har nemlig solgt gravemaskinen for å satse på storfekjøtt. Og kuene kjøpte jeg fra Stensrud!

Det 20 x 60 meter store kaldfjøset er oppført i stålbuer og kledd i tre. Fjøset er inndelt i 4 avdelinger á 20 kuer. Takket være en betydelig egeninnsats er bygget kommet opp til en akseptabel pris. Bøe har ledet hele byggeprosjektet sjøl og leid med seg et par mann når det har vært behov for det.

- Jeg hadde ikke lyst på å sette meg i stor gjeld på grunn av dette. Derfor ble det mange timer med egeninnsats fra vi parkerte skurtreskeren i høst og fram til jul. Nå ser det ut til at vi kommer i havn med et lån på 1,7 millioner kroner. Det er vi fornøyd med, forteller Martin Bøe.

Når det gjelder rasevalg satses det mye på Hereford/NRF. Innkrysset ned Charolais.

- Vi vil gjerne har Charolais som okse. Men ellers blir det mange forskjellige varianter av krysninger. Jeg er egentlig mer opptatt av individene enn av rasen; synes det er veldig store individuelle variasjoner. Det viktigste er egentlig å unngå å sette på skrantedyr, sier Bøe som hevder at han på dette området har gjort alle de tabber det går an å få på gjort.

- I en utbyggingsfase er du sjølsagt opptatt av å unngå å få for store livdyrinnkjøp. Så setter du på "rubb og rake." Det går sjelden bra og det gjorde det heller ikke hos oss!.

Jobb ute var ikke aktuelt

- Satt du lenge "på gjerdet" før du besluttet å satse?

- Nei, egentlig ikke. Jobb utenfor garden var aldri noe alternativ. Jeg hadde ikke lyst til at det skulle gå med gården vår som det gjør med så mange andre; først leier de bort litt, så selges mjølkekvoten for å drive med kjøtt, så selges fóringsdyrene. Nei, det er begynnelsen på slutten. Jeg har sett SÅ mange eksempler på dette i Oslo - området!

- Men jeg brukte et par år for å finne fram til størrelse, type og plassering av bygget. "Inni huet" bygde jeg fjøs på alle mulige knauser rundt omkring på garden før jeg landet.

I det Martin satte i gang med sitt eget byggeprosjekt ble det også igangsatt etablering av landets første biffring i Akershus. Dette førte til en justering av arealbruken i nybygget. I biffringen er det som kjent lagt opp til at kalvene ikke fores opp i satellittene men videresendes til navet. Dette førte til at han kunne øke kutallet fra de opprinnelig planlagte 56 ammekuene til 80. En mer spesialisert produksjon.

Da Martin vurderte ulike løsninger var han fast bestemt på én ting:

Han ville satse skikkelig på én spesialisert produksjon.

- Å drive en to-tre halve årsverk med litt forskjellig er ikke noe for meg. Det blir jo bl.a. en forferdelig papirmølle av sånt. Nei, jeg ville ha noe skikkelig, noe intensivt. Og jeg tenkte at det ville være "for gæli" om det ikke skulle gå an å få til noe lønnsomt på en såpass stor driftsenhet som dette. Og korn kan du jo bare glømme å tjene penger på, hevder Martin.

- Det blir jo ellers litt sånn "vinn eller forsvinn." Det er liksom bare to veier; enten å trå til for fullt, med begge beina. Eller å gi seg. Vi valgte å trå til.

Akseptabel økonomi

- Blir du rik av dette?

- Nei, men driftsplanen opererer med et overskudd før avskrivninger på ca. 525 000 kr når vi er i full drift. Det er jeg fornøyd med. Men såpass bør det være også; vi hadde selvsagt ikke gått i gang med prosjektet om det ikke hadde vist seg lønnsomt. Vi vil også satse på å kjøre 3 - 4 år med hard nedbetaling av gjeld.

Frisk satsing med andre ord - rett utenfor hovedstaden.

Martin Bøe (45 år)

• Nordre Bø Gård
• Røyken kommune i Buskerud
• Samboer med Gro Hagen
• 2 barn; Nils (5 år) og Arne (7 år)
• 600 dekar korn (leier 360 dekar)
• 80 ammekuer i biffring

Optimisme på gang i Akershus?

Husdyrstatistikken gir ikke grunnlag for å tro på store tilførselsøkninger på storfekjøtt i Akershus. Livdyrtallet går i følge Statens landbruksforvaltning jevnt nedover. Og nedgangen i antall storfeslakt har i følge Norsk Kjøttsamvirke vært større i Akershus enn landsgjennomsnittet; mens det på landsbasis i 2003 lå på 98% av 1996-nivået, lå Akershus på 89%.

Med unntak av biffringen (omtalt i tidligere utgave av "Kjøttsamvirket") kan verken Fylkesmannens landbruksavdeling eller "Innovasjon Norge" fortelle om de store lyspunktene for 2004 og 2005.

Men DET kan spesialrådgiver Anders Bergum i Norsk Kjøttsamvirke:

- Så langt vi kjenner dette markedet vil Akershus i løpet av et par år få en kapasitetsøkning på rundt 600 nye mordyr og et tilsvarende antall årlige kalvinger. Der også planlagt ca 600 nye oppforingsplasser for disse kalvene.

Normalt vil 600 kalvinger gi opp i mot 180 tonn storfekjøtt .

- Usikkerheten i regnestykket ligger sjølsagt i hvor mange som evt. kommer til å gi seg, medgir Bergum som uansett mener å kunne se en gryende optimisme både i Akershus og Østfold.