Få fôringsdyra raskt opp i produksjon!
(14.11.07) Hva skjer egentlig ved blanding av fôringsdyr, og hvordan ta hensyn til dette når mottak av kalver skal planlegges.
Av: Kolbjørn Nybø, tidl. spesialrådgiver helse
 Mottaksavdeling i fôrsentral. Produsenten kommenterte at kalven fant seg fort til rette, at helsen var bedret og kostnaden minimal. |
Viktige økonomiske elementer i oksekjøttproduksjon er fôrforbruk pr kg slakt og oppnåelse av riktig slaktevekt til planlagt tid. Dersom framfôringstiden forlenges med 1 mnd utover planen, taper en fort 6-700 kroner i redusert produksjonsutnyttelse.
Når produksjonen skjer på innkjøpt kalv er det derfor helt avgjørende at kalvene raskt får opp tilveksten. Videre ønsker en å unngå driftsforstyrrelser som sjukdom medfører. Her er det mye å hente, enten en står foran større endringer i driftsopplegg og investeringer eller en gjør mindre justeringer i det fjøset en allerede har.
Hva skjer egentlig ved blanding av fôringsdyr
- Kalver fra ulike besetninger vil huse forskjellige mikroorganismer. Dette gjelder så vel godartede, som mikroorganismer som kan forårsake sjukdom.
- Av samme grunn vil kalver ha ulik immunitet. Utvikling av immunitet er også avhengig av alder. Eldre kalver kan være friske smittebærere av mikroorganismer som kan gi sjukdom hos yngre kalver.
- Transport og blanding av dyr forårsaker stress hos kalver. Stress nedsetter immuniteten, som i sin tur kan medføre at kalvene blir sjuke. Forekomst av sjuke kalver vil i sin tur øke smittepresset.
- Når det etableres en ny gruppe av kalver, vil kalvene etablere nytt hierarki. Dette krever også energi og forårsaker stress. På fullspaltebinger er det mindre gunstig å blande okser eldre enn 8 mnd. I nyere oppstallingsløsninger kan grensen tøyes lengre fordi disse løsningene tilgodeser dyrenes behov for å slippe unna (bl.a. bedre plass).
- Kalver som er i godt hold, har god tilvekst og beholder høgt fôropptak også etter omsetning er mer robuste.
- Skifte av fôrmidler og fôringssystem kan nedsette fôropptak og fôrutnyttelse for kortere eller lengre perioder. Særlig kalver som har fått store mengder melk og ikke er tilvendte kraftfôr vil ha problemer etter flytting og avvenning.
Hvordan ta hensyn til dette når mottak av kalver skal planlegges
Her må en selvfølgelig skille mellom det ideelle og det som praktisk lar seg gjennomføre.
- Det er ideelt å begrense antall besetninger det kjøpes kalv fra til et nødvendig minimum. I dette perspektivet er faste avtaler med faste leverandører gunstig.
- Prøv så langt mulig å gruppere kalvene i forhold til alder og opprinnelse. Kalver fra samme besetning med maks aldersspredning 1 mnd er gunstigere enn kalver fra ulike besetninger med 3 mnd aldersforskjell. Ved å beholde samme grupperinger videre i oppdrettet vil en unngå ny hierarkietablering.
- Kort transport mellom selger og kjøperbesetning er en stor fordel. Dersom kjøper og selger har kontakt kan også miljø- og fôringsopplegg samkjøres.
- Særlig hos kalver < 3 mnd er kort transport vesentlig. Kalver fra 6 mnd og eldre er mer robuste overfor transportbelastning og smittepress.
- For kalver på 3 mnd og yngre er ideell gruppestørrelse 5-6 kalver og gruppestørrelsen bør ikke overstige 10 kalver. For kalver på 6 mnd er gruppestørrelse på opp mot 12 kalver brukbart.
- Mottaksavdelingen kan være alt fra en egen binge på fjøset som klargjøres før mottak, til en egen avdeling i eget hus. Sistnevnte kan være særlig aktuelt i større driftsopplegg, der bl.a. planmessig vaksinering kan være fornuftig. Stort luftvolum begrenser antall mikroorganismer i lufta og minsker smittepress i forhold til hoste / lungebetennelse. Stort luftskifte ved ventilasjon kan bare delvis kompensere for fordelene ved stort luftvolum. Plasseres alle dyr i samme husdyrrom anbefales det tette skiller mellom grupper. Videre så er det fornuftig å gi kalvene større areal pr individ, samt tett trekkfri liggeplass. Det er avgjørende ved hierarkietablering at lavrangerte kalver har retrettmulighet. Fleksibel innredning er gunstig. Dette gjør det mulig å avpasse bingestørrelse og antall dyr i gruppen i forhold til de dyrene en tar imot.
Kalvene bruker ofte lang tid på å lære seg å bruke drikkekilde og fôringsplass for kraftfôr. Det kan være fornuftig å utstyre mottaksavdelingen både med drikkenippel og kar, samt flere kraftfôrtrau / automater. I Norge benyttes både nippel og drikkekar til kalver. I andre land er nipler ikke vanlig, da et anses som gunstigere med drikkekar.
Apetittfôring av kraftfôr kan være aktuelt en periode etter mottak av kalvene. Det er en absolutt forutsetning at kalvene da er tilpasset apetittfôring. Er de ikke det, kan de pådra seg kraftfôrforspisning og evt. fôringsbetinget diaré.
