Storfe på utmark – en uutnyttet markedsmulighet

Av: Mats Höglind, Bioforsk Vest, Særheim

Et smakelig og mørt storfekjøtt som samtidig er rik på flerumetta fettsyrer og til alt monn produsert på norske fjell- og skogsbeiter bør være interessant for den bevisste forbruker. Foto: Grethe Ringdal

Vi opplever en stadig større oppmerksomhet knyttet til koblingen mellom kost hold og helse. Det er en uttalt målsetting fra myndighetens side å redusere fettinntaket hos befolkningen, spesielt av mettet fett. Fra et ernæringsperspektiv er det ønskelig at andelen umetta fettsyrer i kosten er høg og at forholdet mellom forskjellige fettsyrer er balansert. For eksempel ønsker en at andelen n-3 fettsyrer er høg, da dette kan bidra til å senke blodfettinnholdet og redusere hjerte- og karsykdomer. Videre ønsker en et høyt innhold av fettsyren CLA. Nyere forskning antyder at dette kan bidra til å motvirke kreft.

Feltforsøk
Målet med forskningsdelen i prosjektet er å dokumentere kjøttkvalitet hos storfe produsert på utmarksbeite. En vil sammenligne med kjøtt produsert på innmarksbeite, samt undersøke hvordan forskjellige fôringspraksis i tiden fram til beiteslepp og i måneden før slakt påvirker kjøttkvaliteten. Første delprosjektet er en sammenligning av storfekjøtt produsert på ut- og innmarksbeite. Tolv kjøttprodusenter med ammekuproduksjon i Gausdal og Øyer deltar. Kyrne vil kalve i perioden januar til mars. Hver besetning vil bli splittet på to grupper. Gruppene vil bli fôret likt fram til utmarksslepp. Den ene gruppen går på utmarksbeite fram til slakting i september. Den andre gruppen vil gå på innmarksbeite til de slaktes på samme dag som utmarksgruppen. Kjøttkvaliteten vil bli nøye dokumentert, men med særlig fokus på kjøttets fettsyresammensetning.

Utmarkseffekt
Det er flere ting som tyder på at utmarksbeite kan ha en positiv effekt på kjøttets fettsyresammensetning. I en nyere norsk undersøkelse ble det funnet høyere innhold av flerumetta fettsyrer i lammekjøtt produsert på fjellbeite sammenliknet med lammekjøtt produsert på gjødsla innmarksbeite. I Alpene fant enn at mjølk produsert på høyfjellsbeite hadde gunstigere fettsyresammensetning enn mjølk fra lavlandsbeite. Dette ble knyttet til høyere andel av urter med høy andel flerumetta fettsyrer i fjellbeitet. Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser på storfekjøtt. Vårt prosjekt er det første i landet, og et av de første internasjonalt, der en sammenlikner storfekjøtt produsert på inn- og utmarksbeite. Prosjektet vil derfor ha både nasjonalt og internasjonalt interesse.

Forskjellige plantearter har forskjellige fettsyreinnhold, og dette kan bidra til å gi forskjellige fettsyresammensetning hos kjøtt produsert på forskjellige beitetyper. CLA og flerumetta fettsyrer i mjølken var i undersøkelsen i Alpene positivt korrelert med andelen planter i korgplante-, skjermplante- (karve), erteplante-, rose- (marikåpe), og storrfamilien, dvs. arter som er vanlige i norske utmarksbeiter. I norske utmarksbeiter er det vanlig at dyrene spiser en del lauv fra busker og trær. Det kan tenkes at dette fôret også kan påvirke kjøttets fettsyresammensetning. I prosjektet vil vi ta prøver av beitegrøden for analyse av fettsyresammensetning og antioksidantinnhold. Et høyt antioksidantinnhold er nødvendig for at ikke det flerumetta fettet skal oksidere, dvs. harskne.

Kjøttet skal også smake godt, være mørt og holdbart. Disse aspektene av kjøttkvaliteten vil også bli belyst i prosjektet.

Effektiv produksjon
For å få et bilde av hva dyrene spiser vil de bli påsatt en elektronisk klave som rapporterer dyrets posisjon. Ved hjelp av informasjon om dyrets posisjon og vegetasjonskart får vi et bilde av hva slags vegetasjon dyrene har beitet på. Det vil også bli gjort supplerende manuelle observasjoner av spisemønsteret i noen av forsøkene. Dette vil hjelpe oss å forstå betydningen av forskjellige beitearter og beitetyper for kjøttets ernæringsmessige kvalitet.

Det kan være aktuelt å la storfe gå på innmarksbeite etter utmarksbeite for å oppnå en høyre slaktevekt. I tilfelle utmarksbeite gir kjøttet et særpreg, vil effekten sitte igjen selv om dyrene går på innmarksbeite siste perioden før slakt. I et kontrollert forsøk vil en sammenligne kjøttkvaliteten til dyr som slaktets direkte fra utmarka med dyr som sluttfôres en måned på innmarksbeite.

For å oppnå rask tilvekst og god slaktvekt i ung alder gir en ofte kraftfôr til kalvene i innefôringsperioden. En vet lite om hvordan dette påvirker slaktekvaliteten. I et siste delprosjekt vil en sammenligne kjøtt fra dyr som har fått fri tilgang på kraftfôr fra fødsel til beiteslepp med dyr som ikke har fått kraftfôr før beiteslepp til utmarka.

Egenart i markedet
Kjøtt produsert på norske fjell- og skogsbeiter, som smaker godt, er mørt og holdbart og samtidlig er rik på flerumetta fettsyrer, bør være attraktivt for konsumentene her i landet og i Europa. I konseptet ligger også at kjøttet er produsert på en naturlig måte, der en tar i bruk utmarka og bidrar til å opprettholde det unike norske kulturlandskapet. Med ammekuproduksjon og slakt av kalvene om høsten blir også behovet av vinterfôr og plass i fjøset mindre enn i mange andre driftsopplegg.

Det første delprosjektet vil bli gjennomført i 2006 og 2007. Det siste delprosjektet vil bli gjennomført i 2008, da prosjektet skal avsluttes og oppsummeres. Prosjektet er et såkalt brukerstyrt prosjekt, der Matprogrammet ved Norges forskningsråd bidrar med ca 1/3 av prosjektkostnadene. Resten er egeninnsats fra Gilde.