Unngå ringormsmitte i beitesesongen

(18.03.21) Vi vet at den største risikoen for ringormsmitte mellom besetninger er direkte og indirekte kontakt mellom storfe. I beitesesongen er det større sjanse for at dyr fra forskjellige besetninger kommer i kontakt med hverandre, og at nye dyr introduseres i besetningen, som for eksempel ved innkjøp av nye avlsdyr og ved bruk av fellesbeite.

Dyr på beite - illustrasjonsbilde

Ringorm byr på en del utfordringer i forhold til smittevern:

  • Storfe kan spre smitte selv om de ikke viser tegn på ringorm
  • Vaksinerte storfe kan spre smitte
  • I smittede besetninger kan bare en andel av dyra vise klinisk sykdom, selv om hele besetningen er smittsomme
  • Inkubasjonsperioden varierer mellom individer og raser
  • Varighet av utbruddet og synlige tegn på ringorm vil variere. Hos kjøttferaser kan sykdomsperioden være kort og kun et fåtall av besetningen viser symptomer.
  • Det er uvisst hvor lenge dyr er smittsomme etter at de har vært syke
  • Indirekte smitte skjer via miljø, personer og utstyr

Det er relativt enkelt å kontrollere og redusere smitterisikoen når dyra er inne, men det vil kreve god planlegging og fokus på detaljene for å holde smitterisikoen lav i beiteperioden. Det er viktig å prioritere de tiltakene som utgjør den største smittefaren.

God smittebeskyttelse og kontroll i egen besetning kan oppnås ved å holde fokus på tre hovedelementer. Disse rådene og anbefalingene gjelder spesielt i risikosonene, men kan nyttes av alle som ønsker det.

Se mer i disse vedleggene som er utarbeidet av Ringorm i Rogaland - RingiROG.