Slaktemodne okser gir best inntekt

Av: Bengt Egil Elve, rådgiver storfe i Nortura

20 % av slaktene «ung okse» har en slaktevekt under 270 kilo. Noen av disse er naturlig lettere på grunn av rasen, men de fleste har et potensial til å bli mer slaktemodne og gi mer lønnsomhet for bonden.

Statistikken viser en topp med «lette» slakt rett etter telledato om høsten. Det kan være en indikasjon på at dyrene blir holdt til telledato, men slaktes på før dyr skal inn fra beite.

Planlegg slaktetidspunktet- og sett mål for slaktevekt

Allerede når kalven er født bør det være planlagt hva klaven skal bli. Er det plass nok i fjøset lenge nok og er det nok fôr til å fôre den helt frem til et godt slakt?

Dersom det ikke er mulig å fôre en okse helt frem, så kan det være lønnsomt å heller selge den som fôringskalv. For å få best pris bør den selges i 3-5 mnd. Alder og 120 og 200 kg levendevekt.

Da blir det både mindre arbeid, bedre plass i fjøset og sparte fôr kostnader i forhold til å ha den en stund til og få et «dårlig» slakteoppgjør.

Fôringsstrategier

Lite grovfôr og begrenset plass taler for en intensiv fôring med høy tilvekst. Da kan NRF oksen bli slaktemoden på en vekt rundt 280 til 300 kg, ved 13-14 mnd. alder. Gjennomsnittlig tilvekst kan være 1250 – 1350 gram/dag.

Mer grovfôr og tilgjengelig plass og med mer moderat fôring kan NRF oksen slaktes ved slaktevekt 300 til 330 kg, ved 15-17 mnd. alder. Gjennomsnittlig tilvekst kan være 1150-1250 gram/dag.

Illustrasjon av vekstkurve ved ulik fôrstyrke

Ved mer ekstensiv fôring kan NRF oksen nå 340-350 kg slaktevekt ved 17-19 mnd. alder. Gjennomsnittlig tilvekst blir da 1000 til 1100 gram per dag.

Ekstensivfôring passer best når det er god tilgang på grovfôr, og plass til å ha dyra lenge nok.

For NRF blir det både høyt fôrforbruket og risiko for stort fettrekk ved slaktevekter over 340 -350 kg. Selv om slakteoppgjøret blir høyere, så må det vurderes nøye om det allikevel er lønnsomt.

Når er slaktene slaktemodne?

Når dyra nærmer seg slaktemodne, er daglig tilvekst på veg nedover og fettavleiringen øker.

Veksten til storfe er i faser. Tilveksten av bein er relativt størst på unge dyr. Det er muskulaturen i lemmene som utvikler seg først. Deretter kommer en kraftig utvikling av musklene i rygg- og mageregionen.

Når dyret nærmer seg voksenvekt er det musklene i fremparten som utvikler seg mest. Det siste er mest utpreget på okser og i mindre grad på kviger og kastrater. Når tilveksten av muskulatur avtar, vil fettavleiringen øke og etter hvert utgjøre største delen av vektøkningen.

Fôrstyrke påvirker ikke vekstmønsteret til dyrene, men vil i stor grad påvirke tidspunktet for slaktemodning. Sterk fôring vil påskynde veksten og fettavleiringen øker tidligere, ved lavere vekt enn ved svakere fôring. Høy tilvekst gir slaktemodne dyr ved en lavere alder og vekt enn dyr med moderat og lav tilvekst.

Fôrstyrken påvirkes i stor grad med grovfôrkvalitet tilgang til grovfôr, kraftfôr mengde og type.

Valg av fôrstyrke blir dermed en avveining mellom kostnadene på fôrmidlene, verdi på «daglig tilvekst» mot daglig fôrkostnad, verdien på slakteskrotten og tilgang på kalv og fjøsplass.

Økonomi

Det er lønnsomt å levere slaktemodne dyr, det gir bedre slakteklasse, høyere pris i tillegg til høyere andel kvalitetstilskudd.

Vi har regnet litt, og sett på hva du kan oppnå med å levere et godt slakt med NRF på 310 kg hvor 65 % kommer i slakteklasse O, 35 % i O+ og med fettrekk på 60 % av slaktene.

Sammenlignet mot et slakt på 210 kg med slakteklasse O-, gir det gode slaktet 4.192 kr mer i inntekt. Sammenlignet mot et slakt på 270 kg med 75% i O, og 25 % i slakteklasse O-, gir det gode slaktet 1.355 kr mer.

Tallene kan variere etter fôrkostnad, og om en øker slaktevekt med høyere tilvekst eller lengre tid eller alle kombinasjoner av dette.

Tabellen viser beregning oppnådd kg pris ved ulike slaktevekt og forventet klassifisering.

*Kraftfôr 3,95 kr pr kg, grovfôr 2,40 kr pr FEm.

Tabellen viser en beregning av forskjell mellom fôrkostnad og slakteoppgjør ved ulik slaktevekt, den tar ikke hensyn til andre utgifter eller husdyrtilskudd.