Veiing av storfe - det er lønnsomt

Av: Elisabeth Kluften, spesialrådgiver økonomi

Valg av veieløsning
Fjøset er tråkktalleløsning med fôrbrett på midten. Oksene står på en side av fôrbrettet og kvigene på den andre. Det er gjennomkjøring fra begge sider i fjøset. Det var derfor lite praktisk å ha en permanent vekt i fjøset.

Når det ble sett på vektløsning fikk Solveig og Arne flere forslag, men ønsket noe som var fleksibelt og som ikke tok for mye plass i fjøset. I tillegg var det langs fôrbrettet valgt nakkebom til alle ungdyrene, slik at en vekt måtte kunne kombineres med behandling av dyr. Valget falt derfor på en kombinert vekt og behandlingsboks med digitalt veiesystem. Sammen med behandlingsboksen ble det også bestilt en del lettgrinder.

Rutiner rundt veiing
Vekta kjøres inn på skrapearealet med traktor og lettgrinder kobles til for å lage et system som sluser dyrene inn i vekta (se bildet under). Jobben med å sette opp vektsystemet tar ca et kvarter. Alle dyr veies når de kommer til navet. Da er dyrene i uvante omgivelser og litt skeptiske til det meste, men etter noen veiinger blir det rutine både for røkter og dyr. Som et gjennomsnitt kan en regne med at veiingen tar 1 minutt pr dyr. Siden 2004 er det foretatt 4500 vektregistrering i navet, alle uten store uhell både for dyr og røkter. Vanligvis er det tre personer med på veiinga, en til å flytte dyra, en til å lukke og åpne porter og en til å registrere vekta.

Vekta gir en sikker og enkel håndtering av dyr

Oksene veies ved innsett og deretter omtrent hver 7 uke. Solveig har laget seg et system på regneark som viser ørenummer, rasekrysning, forventet slakteprosent og ut i fra dette ønsket slaktevekt. Hver gang hun registrerer en veiing vil siste tilvekst si noe om forventet optimal slakteuke.

Det første året uten vekt ble oksene plukket ut på øyemål. Det å plukke ut rett okse til rett slaktetid blant 150 okser viste seg å være en vanskelig oppgave. Etter at vekta ble tatt i bruk er det sjelden at de bommer på slaktevekt og fettgruppe. Ikke minst er behandlingsboksen og vekta nyttig på kjøttfekrysningene av lett rase, da det også gir mulighet til å gjøre en visuell vurdering av slaktemodenhet og fettavleiring.

Vektene blir også registrert i storfekjøttkontrollen og gjennomsnittlig tilvekst fra forrige veiing kan indikere om det er behov for å justere fôringen, eller om det kan være andre årsaker til at tilveksten går ned. Som eksempel så de at varme sommerdager over en lengre periode ga et dropp i tilveksten. Dette ble raskt korrigert med syretilsetning og tilveksten var på ønsket nivå igjen umiddelbart.

I tillegg til å få oversikt over gjennomsnittlig tilvekst i de ulike periodene vil veiing gi god oversikt om det er enkeltindivider som skiller seg ut og som har behov for individuell oppfølging.

Solveig og Arne mener at det er vel så viktig å veie i oksekjøttproduksjonen som i mjølkeproduksjonen.

Tabell 1:

Økonomi i veiing
I fra 2004 til 2008 har slaktevekta økt med 34 kilo, setter vi en verdi på kr 40;- pr kilo har verdien pr slakt økt med 1360,- kilo. Antar man at fôrkostnadene har økt noe, pga av mer kraftfôr i fôrblandinga og beregner at det i 2004 eksemplet var en kostnad på kr 16,- pr dag og det i 2008 eksemplet fra en fôrkostnad på kr 21,50,- pr dag har fôrkostnadene økt med kr 982,-.

Fortjeneste pr okse med veiing, riktig fôring og rett slaktealder/vekt er kr 378,- På en besetning på 150 okser utgjør dette kr 56 700,- Vekten hos Bjørnholt med tilbehør koster ca kr. 50 000,- og er dermed lønnsom alt første året. Om en legger resultatforbedringen hos Bjørnholt til grunn, kalkulerer med en rente på 10 % og 10 års avskrivningstid vil en slik investering være lønnsom for besetninger med mer enn 15 slakt pr år.

Ikke bare okser
Det er ikke bare oksene som veies i navet i Akershus Biffring. Kvigene veies ca 7 uker etter innsett og deretter ved kåring. Ved den første veiinga er vekta utgangpunkt for å ta ut kviger som er for små til å satses på til videre avl, samt at oppførsel/ lynne i vekta er avgjørende for om det i det hele tatt er egnet som et livdyr. Behandlingsboksen brukes også i forbindelse med inseminering, da det ikke finnes fanghekker i fjøset ellers. Kvigene som skal brukes til avl har en gjennomsnittlig tilvekst på ca 800 g/ dag.

Veiing i mordyrbesetningene
Mordyrbesetningene som leverer kalvene til navet registrerer salgsvekta på kvige og oksekalvene i storfekjøttkontrollen. Dermed vil de kunne ta ut oversikt over gjennomsnittlig tilvekst på kalvene fra år til år. Sammen med gjennomsnittlig tilvekst og avdråttsliste ku har de et godt grunnlag for å slakte ut de kuene som mjølker dårlig og avvenner kalver med lave vekter.

Eksempel på vekt som passer både kalver og større dyr

Hvilken vekt skal man velge?

1. Hva er behovet?
   Skal du veie kalver ved avvenning greier du deg med en mindre og enklere vekt, enn hvis du skal veie slakteokser. Du bør også bestemme deg for om den kun skal brukes til veiing eller om den skal være en kombinert vekt og behandlingsboks.
2. Plassering
   Skal du bygge nytt fjøs har du muligheten til å bestemme plasseringen av vekta allerede ved tegnebrettet. Er det i eksisterende fjøs må du se på hvordan du enklest og tryggest kan flytte dyr gjennom vekta hvis du skal ha en permanent vekt,. Er dette er vanskelig å få til praktisk kan du vurdere om mulighetene er bedre med en flyttbar vekt. Uansett hva du velger er det viktig at det er en løsning som sørger for at vekta blir brukt.
3. Praktisk bruk
   Før du velger vekt tenk også i tillegg til dyreflyten hvordan vekta skal bemannes. Er det en person, to eller flere? Hvilken type porter er mest praktisk å håndtere? Kan du enkelt forflytte deg i mellom de ulike punktene?
   Desto enklere og raskere man kan åpne og lukke porter, notere vekter og forflytte seg rundt vekta jo mer tid kan man spare, dette gjør også at jobben er enklere å ta fatt på.
4. Pris
   Prisen varierer fra hvilken type du velger. Kostnad på veiebjelker og vekt ligger i området 12 000-15 000,- Enkle flyttbare vekter ligger i prisomfang fra ca 20 000,- mens de mer avanserte behandlingsboksene med vekt koster rundt 50 000,-