Effektivisering i kjøttfeproduksjonen

(06.09.12) Målet er å ha best mulig økonomisk resultat i gårdsdrifta ut i fra gårdens ressurser. Mange middels store besetninger tenker at høye produksjonsresultater krever mye tid og at timelønna ikke vil kompenseres gjennom bedre produksjon. Ofte handler det om å ha gode produksjonsresultater om å ha en effektiv kjøttproduksjon.

Av: Elisabeth Kluften og Are Sæthre, rådgivere storfe

Foto: Grethe Ringdal

Effektivitet handler om å gjøre rett ting til rett tid. I følgende artikkel vil vi belyse noen punkter som kan bidra til å effektivisere produksjonen og å øke verdiskapningen i kjøttfebesetningen.

Å ha en plan for besetningen
Ser vi historisk på ammeku produksjon, så var den vanligste driftsformen å fôre opp alle kalvene enten til slakt, eget påsett eller livdyrsalg. Ny bedekningsokse ble kjøpt inn hvert annet år for å unngå for nært slektskap/innavl.

I de senere årene ser vi at dette med spesialisering innen kjøttfeproduksjon er blitt mer og mer aktuelt for mange produsenter. Det kan være salg av oksekalvene eller alle kalvene på høsten etter avvenning. Noen ser seg også best tjent med å rekruttere alle mordyra ved innkjøp.

Målet for den enkelte produsent å få til en best mulig økonomi for sin driftsform og produksjon. Måten å gjøre dette på kan være å øke besetningsstørrelsen (produsere flere kilo kjøtt), tilpasse seg og utnytte bedre de ressurser en har på gården (dyrka jord, beiter, huser, arbeidskraft) og det kan være å spesialisere produksjon slik at arbeidsinnsatsen og time forbruket pr produsert enhet går ned.

Kalvingstidspunkt
De fleste ammekubesetninger har kalvingssesong fra slutten av februar og utover våren. Kalvingstidspunktet bør sees i sammenheng med når beiteslipp er og om en skal selge kalvene på høsten.

På beite kan det høstes opptil 40 % av det totale fôrbehovet i ammekuproduksjon, så beite er en veldig stor og viktig ressurs for å få til et godt økonomisk resultat.

Sørg for at kalvene har tilgang på kraftfôr fra de er født og fram til beiteslipp. I denne perioden går det lite kraftfôr, men at de får smaken på kraftfôr så tidlig gjør at de tar opp kraftfôret bedre når de begynner å få det tildelt på høsten.

Sett deg som mål å ha mest mulig samlet kalvingsperiode. Mesteparten av kalvingene bør være innenfor 60 dager. Samlet kalving gjør alle operasjoner enklere senere. Du kan lettere legge ned en innsats med å prege kalvene slik at de blir mer håndterbare, du får en jevn gruppe med kalver å avvenne og kan fôre og slakte ut forholdsvis like grupper og puljer. Vinterfôring av ammekua vil også bli enklere da du vil ha en gruppe med kuer som er i samme status når det gjelder næringsbehov.

Beiteslipp
Kalven bør være 1,5 til 3 måneder ved beite slipp og kalvingstidspunktet tilpasses deretter. En kalv på 2,5 måned er en robust kalv ved beiteslipper og kommet godt i gang med ammingen. Har man en periode fra kalving til beiteslipp så får en også anledning til bedre å følge opp kua og kalven før de slippes ut.

God tilgang på friskt og ungt gras sikrer god melkeproduksjon for mora utover sommeren og god tilvekst på kalven fram til den er i stand til å utnytte beite.

Skal en selge kalvene på høsten er det viktig med "tidlig" kalvingstidspunkt, slik at kalven blir størst mulig når den selges. Det er stor forskjell på vekta på en kalv som er født i februar kontra den som er født i mai ved avvenning og innsett på høsten.

Avvenning
Kunsten er å gi kalven en "myk" overgang fra amming og beite til kraftfôr og grovfôr.

Det "riktige" avvenningstidspunkt er når tilveksten på kalven begynner å avta. Alder ved avvenning er normalt fra 5 - 7 måneder. En naturlig årsak til at tilveksten avtar kan være at melkeproduksjon på mora går ned og at det er dårligere beiter utover sommeren/høsten.

Blir næringstilgangen for kalven for liten må det kompenseres for å utnytte vekstevnen kalven har.

Ved å benytte en kraftfôrautomat til kalvene ute i beite, kan avvenningstidspunktet utsettes noe. Når tilvekst og tilgang på beite blir for dårlig er det bedre å avvenne kalvene og sette de inn på kraftfôr og godt grovfôr. Kua kan normalt gå en god stund lengere på beite.

Slaktetidspunkt
Riktig slaktetidspunkt er når dyret er slaktemodent. Dyret er slaktemodent når tilveksten begynner å avta og fettavleiringen begynner. Da er det viktig å få slaktet dyret før det blir for mye fett på slakteskrotten.

Allerede ved avvenning bør en planlegge når slakting skal skje og hvilken vekt en ønsker at slakte skal ha.

Vei dyra om høsten og sett deg mål om når de skal ha oppnådd slaktevekt og fôr deretter. Ta kontrollmål litt ut i perioden for å se om fôringa holder mål og korriger eventuelt fôringa. Hvis det er praktisk mulig bør man prøve å levere mest mulig slakt i perioden med høyeste priser.

For svak fôring fører til at dyret ikke er slaktemodent og slaktevekta blir lavere en planlagt. For sterkfôring gir større tilvekst og dyret blir slaktemodent tidligere på en lavere slaktevekt. Velger en da å slakte dyret på det planlagte tidspunktet vil det sannsynligvis være for fett og en får da fettrekk i slakteoppgjøret.

Avl
Vi kan dele ammeku besetningene inn i 2 grupper i forhold til avl. Den ene er reinrase og den andre er krysningsbesetning.

  • En reinrasebesetning kan ha en driftsform der en legger mer vekt på avl og livdyrsalg en kjøttproduksjon.
  • For en krysningsbesetning er det som regel kjøttproduksjon som prioriteres, men her kan det også være aktuelt og selge krysnings kviger/kuer til liv.

Skal en gjøre en jobb innad i besetningen for å høyne avlskvaliteten er det riktig å begynne med oksen. Den står for halve slektskapet til de kalvene som blir født. En avlsokse skal være reinraset og stambokført eller ungdyrkåret. Bruk aldri en krysningsokse til bedekning.

For ungokser på ett år anbefales det maks 15 kyr/kviger til bedekning og maks 30 for en eldre okse. Økes antallet noe vesentlig utover dette vil en som regel oppleve at en får noe omløp og en lang kalvingsperiode.

Det er viktig at en velger en okse som "passer" til besetningen. Hva ønsker en å forandre? Det kan være lavere fødselsvekter, bedre kjøttfylde, få bort svakheter på beinstilling og klauver. Det kan være fornuftig og bare velge en eller to egenskaper en vil gjøre noe med, velger en for mange går framgangen seinere. Oksen bør kjøpes inn minst en måned før beiteslipp, slik at den blir kjent med den nye plassen og røkter.

Et alternativ til avlsokse er å bruke semin. Dersom en ønsker en god avlsspredning i besetningen er bruk av semin et veldig godt alternativ.

Ei god ammeku er ei ku som leverer fra seg en stor og fin kalv ved avvenning og den må bli drektig igjen til rett tid, med et kalvings intervall på 12 måneder. I de aller fleste besetningene er det krysningsmordyr, fordelen med krysninger kontra reinrase er at en oppnår en heterosiseffekt, det gir utslag i sterke livskraftig dyr og med god tilvekst.

Det er ikke sjeldent å se at ei ammeku kan bli både 10 og 12 år gammel før den utrangeres. I praksis blir det til at de kuer med svakheter blir utrangert fortløpende og de robuste og sterke får leve. Årsaken til at ei ku blir gammel er at den kalver lett, blir drektig til rett tid, har gode morsegenskaper, bra med melk til kalven og gode bein, klauver og fysikk.

Rekrutering av nye avlsdyr kan skje på 2 måter enten rekruttere fra egen besetning eller kjøpe inn kviger/kuer med den rasekrysningen en ønsker. Det går noen år fra oppstart til en har fått på plass den besetningen en ønsker avlsmessig. Så de første årene blir det ofte supplert med innkjøpte dyr.

Ved rekrutering fra egen besetning er det viktig å følge opp kviga med god fôring slik at den er i stand til å komme i brunst og bli drektig og kalve når den er ca. 2 år gammel. Er kviga for liten når den skal kalve kan det føre til kalvings vansker og det kan bli vanskelig å få kviga drektig igjen til riktig tid. Kviga bør derfor være 60 % av voksenvekta ved bedekning.

Utsjalting
På høsten bør alle dyr som har blitt bedekt i løpet av sommeren drektighetsundersøkes. Tomme dyr og dyr som er blitt bedekt alt for seint bør slaktes. Unngå å fôre ei tom ku gjennom vinteren før en oppdager at den ikke har noen kalv. Eldre kuer bør utrangeres når de ikke fungerer i besetningen lenger. Årsaker kan være blitt drektig alt for seint, dårlig melkeytelse gjennom ammeperioden, svikt i bein og klauver. På eldre kuer er det ofte beina som svikter og det at de ikke klarer å følge flokken ute på beite.

Ved å ha en lav andel med påsett av nye kuer/kviger i besetningen oppnår en enn liten avlsframgang. Har en et stort påsett og høy utrangering av kuer så produserer et mer kjøtt og en får en større avlsframgang.

Oversikt over fôrlager
En god oversikt over fôret foran vintersesongen kan spare både tid og penger. Hvis du i tillegg får tatt fôranalyse av grovfôret er grunnlaget lagt for en fornuftig disponering av vinterfôret og rett kraftfôrtildeling. Har du en besetning med ungdyr som krever fôr med høyt energiinnhold og ammekyr som trenger "dårligere" fôr kan det være aktuelt å høste en del av fôret på et tidligere tidspunkt som kan merkes ungdyrfôr.

Holdvurdering
Gruppering av kuene ved innsett gir mulighet for å senke fôrkostnadene. Jo mer homogen en gruppe er, desto større er muligheten for å holde fôrkostnadene nede. Det er viktig når man grupperer dyra at man tar hensyn til lik størrelse og hold og at de skal kalve omtrent samtidig og har dermed samme næringsbehov.. Fordelen hvis man grupperer er at den gruppa som er i godt hold kan få fôr med lavere næringsinnhold enn den gruppa med dårligst hold. En annen løsning kan ved innsett om høsten sette inn de med dårlig hold tidligere og la de feite kuene gå igjen på dårlig beite. Kuer som er magre ved avvenning kan tilleggsfôres etter avvenning. 

Holdvurdering er et nyttig verktøy for å finne forskjeller i næringsbehovet til ammekyrne i en besetning. Forskning viser at det er stor sammenheng mellom holdet til kua og kuas reproduksjonsevne dvs prosent tomme kuer, kalvingsintervall, og kalvens livskraft ved kalving.

Alle disse faktorene har i sammen en økonomisk betydning for ammekuproduksjon i forhold til fôrfobruket og produksjonsresultatet på ammekua.

Holdvurdering er en mer riktig indikator på kuas næringsstatus enn levendevekt iom at det er storfe individuelle forskjeller i kroppsformen i en kuflokk.

Hva skjer hvis dyrene er for tynne/ i dårlig hold

  • Manglende brunst
  • Manglende drektighet
  • Økt kalvingsintervall
  • Økt antall dager til eggløsning
  • Lavere kalvevirilitet

Hva skjer hvis kuene er for feite/ for godt hold

  • Dyre å fôre
  • For store kalver
  • Dårligere bevegelighet
  • Vanskeligere å få i brunstsyklus
  • Manglende drektighet

Effektivisering handler om å jobbe smart, gjennom å spare arbeid og arbeidskostnader. Det handler om å samordne og planlegge arbeidet og bli bedre i sin produksjon. Det arbeidet man gjør skal også skape større verdi. Gå igjennom gårdens og besetningens svake punkter. Kan ting i managementet av besetningen gjøres bedre eller kan det gjøres enke endringer i fjøset.

Du bør i løpet av sesongen sette opp en plan for når ting skal skje i besetningen i de ulike gruppene. Tida gjennom sommeren og høsten går alltid mye raskere enn det man tror og lager du en plan så er det lettere å få gjennomført de målene man setter seg.

Plan for en besetning som selger oksekalvene:

Tabell 1. halvår

Tabell 2. halvår