God på kalv?

(20.11.07) Fôrer du fram kalven din til slakt eller selger du den til liv? Da vet du hvor viktig god tilvekst har å si for økonomien på garden din.

Av: Mariann Totlund, tidl. fagkonsulent Storfe Nortura

Legger du tid i kalven og gir den en god start på livet, vil den kunne vokse godt å gi flere kroner i kassa. Men utfordringen blir større når fjøsene vokser og dyretettheten blir større. Ofte får en problemer som går utover kalvens trivsel og tilvekst. Fôring og riktig oppstalling er viktig for å ha en kalv som trives og vokser godt.
 
Vi trenger alle kalvene som blir født i dag for å kunne dekke deler av underskuddet på storfe. I 2006 ble 300 000 kalv født i Norge, og vi mistet 18 000 kalver i mjølkproduksjon og 3 400 kjøttfekalver. Noen kalver er umulig å redde, men vi må prøve å redde de vi kan. Realistisk mål bør være å redusere tapet med minimum 10-25 %. I tillegg er det en stadig økende andel med kalver som hangler seg gjennom kalveperioden, og vil trenge en lengre oppfôringstid enn nødvendig. Dette gir tap for både de som selger kalvene til liv, og de som fôrer dem opp.
 
Råmjølk
Kvaliteten på råmjølka er viktig for å kunne gi kalven en god passiv immunitet. Er mjølka tykk og kraftig med en dyp gulfarge, kan det tyde på god kvalitet, men for å være sikker er det lurt å sjekke med en råmjølksmåler (Kolostrometer). Snitt i en mjølkebesetning ligger på 20-60 IgG pr liter mjølk. For å gi kalven de beste forutsetninger, må råmjølka helst ha mer enn 50 IgG pr liter. Har du god råmjølk fra ei ku så frys ned noe i reserve. Kvaliteten på råmjølka er ofte dårligst hos kviger, 2 gangs kalvere og fødsler med kalvingsvansker da kan det være godt å ha noe i bakhånd å gi til kalven. Ser du at fødselen blir hard og kanskje hjelp må tilkalles mjølk kua før for å hindre redusert immunstoff innhold.
 
Det er og viktig å ha gode rutiner rundt råmjølka, særlig i større besetninger der smittepresset er større. God hygiene og grundig rengjøring og testing av spenene er noe en må ha fokus på. En bør unngå å bruke ”mastittspener” til kalven. Har du ei ku med E.coli mastitt og kalven drikker mjølka er det store sjanser for at denne kalven blir syk.
 
Råmjølk og overgangsmjølk er det beste fôret kalven kan få fram til 11 målet. Viktig å ha fokus på fôr første 3-4 ukene for å kunne få en god tilvekst. Viktig regel: Aldri mjølk og vatn sammen. Når en bruker vatn i mjølka for å varme ho opp får ikke kalven utnyttet næringa i mjølka og får fort for lite energi, noe som igjen går utover tilveksten. Bruk vannbad eller kalvedrikkvarmere. Renhold er alfa og omega ved bruk av fersk mjølk og mjølkeerstatning for å unngå diaré.
 
 
Mjølkefôring
Mjølkeerstatninger --> Viktig å gi nok. Mjølkeerstatning er ikke kumjølk! Standard fôring med 4 liter/dag vil dekke vedlikeholdet til en kalv på 40 kg og kanskje gi 100 gram i tilvekst. Kalv på 50 kg vil knapt dekke vedlikehold. En kalv bør ha 7 liter helmjølk (1,7 FEm) fra første dag for å få en snitt tilvekst på ca 700 gram pr dag. Kalven tåler større mengder med mjølk når den gies syrna mjølk med smokk. Når en fôrer med mjølkeerstatning er det viktig å passe på at kalven får nok, slik at den får dekt sitt behov for proteiner og mineraler. Det blir fort over 1kg med pulver per dag. For å få en mjølkerasjon på 1,7 FEm/dag ved bruk av Rustik må du bruke ca 1,1 kg pulver, som vil tilsvare 8,8 liter (1,71FEm) drikke. Tilsvarende for Sprayfo blå vil bli ca 10 liter og 1,25 kg pulver (1,71 FEm).
 
Prisen på mjølkeerstatning ligger i snitt 20-25 kr pr kg (priser vil variere fra blanding og distrikt). Bruk av 7 liter helmjølk vil tilsvare en kostnad på kr 7-10,50 pr dag (1-1,5 kr/literen) ved kvotefylling og ca kr 25 pr dag uten (3,5 kr/literen). Har en mulighet til å gi fersk eller syrna helmjølk vil det være bestet fôr for kalven.
 
Kraftfôr, grovfôr og vatn
Kraftfôr er viktig for at kalven skal utvikle en drøvtyggerfunksjon. Fôres kalven bare på mjølk vil det ikke komme noe i vomma og sette i gang utviklinga av vompapilene. Mjølka går forbi vomma i bollerenna, mens kraftfôr, grovfôr og vatn vil havne i vomma og sette i gang utviklinga. Kalven trenger ikke store mengder, men må ha tilgang i flere uker. Fôring med bare grovfôr vil ha en dårligere effekt enn kraftfôret. Tidligere jo bedre. Kalven vil raskere komme opp i 1 kg kraftfôr om dagen og du kan avvenne den tidligere fra mjølk. Noe som igjen fører til lavere oppdrettskostnader. Viktig at kalven i tillegg har god tilgang på vatn i nærheten av kraftfôret. Gjerne fra bøtte slik at du lettere kan kontrollere mengden. Særlig rundt avvenning kan kalven drikke for mye vatn. Det kan da være lurt å gi vatn fra bøtte med 0,1% maursyre i for å redusere opptaket.
 
Grovfôret bør være av god kvalitet med høy FEm konsentrasjon og smakelighet siden kalven har et begrenset opptak.
 
Miljø og oppstalling
Kalven havner som regel på den mest trekkfulle plassen i fjøset. Det er da viktig å prøve å gi kalven en tørr og trekkfri liggeplass, gjerne med toklima binge med tak over i bakre enden av bingen. Det skal og være mykt og varmeisolerende underlag der kalven ligg.
 
 

Eksempel på tokimabinge for kalv


(Kilde: Anders Bergum, Spesialrådgiver bygg storfe, Nortura)

 
 
En bør helst bare bruke enkeltbinger til kalven er 1 uke gammel. Storfe er sosiale dyr og kalven vil trives best og ha høyest tilvekst av å gå i grupper (max 8-10 stk) der den kan ligge tett i lag med andre kalver. Det bør ikke være en større aldersspredning enn 4 uker mellom den eldste og yngste kalven på grunn av smittepress og sugeproblematikk. Kalven ønsker å ligge med kroppskontakt til den er fult utviklet drøvtygger. Liggebåser til kalv bør en derfor vente med til kalven er 6 mnd.
 
Viktig mål for fôring av kalv: kalven skal ha et brystmål på 100 cm etter 100 dager, veier da 100 kg. Det vil gi en tilvekst på 650g/ dag de 3 første mnd. Dette krever et nøye kalvestell og god fôring. Ønsker du å lære mer om stell og fôring av kalv starter vi ny runde med Go’kalven 07/08 i starten av oktober eller ta kontakt med Team Storfe Nortura.

  

 

Faktorer som påvirker mengde immunstoffer(IgG) til kalven:
Råmjølk:

  • Kvalitet (mengde IgG)
  • Mengde
  • Tid, første mål etter kalving
  • Renhet
  • Ønskelig konsentrasjon IgG >50 g/l

Kalvens krav til oppstalling:

  • Ren boks/hytte og bøtter
  • Tørt, rent og mykt liggeareal
  • God ventilasjon uten trekk
  • Tilgang på vatn, kraftfôr og grovfôr

Ta kontroll over kalvefôringa

  • Syrne mjølk Þ pH 4,6 ÞpH-strips
  • Råmjølk
    • Kolostrometer
    • Schalmskål
  • Svake kalver -Sonde
  • Tilvekst -Vekt/målbånd
  • Kan skaffes via Team Storfe

Svakfødte kalver

Varm 2 l råmjølk til 40-41 grader

Rask tilførsel (sonde der kalven ikke sug)

  • Gi energi - øke kroppstempraturen
  • -Sprekere kalv