Styring av tilveksten på slakteokser

Dette er omtalt i en artikkel som sto på trykk i FKnytt nr 4, 2008.

Av: Ingvar Selmer-Olsen, spesialrådgiver Team storfe

Når dyra er friske og behovet for protein, mineraler, vitaminer, vann og et godt miljø er dekket, så er tilveksten en funksjon av energitilførselen. Å øke energitilførselen til okser kan handle om å øke mengden grovfôr, øke mengden kraftfôr eller å bedre kvaliteten på det fôret som gis. Hvis grovfôret har låg energikonsentrasjon (seint høsta), så er ofte dyras kapasitet til grovfôropptak begrensende faktor. Da hjelper det ikke å gi større mengde. Med godt grovfôr kan en derimot lettere få respons av å øke mengden.

Det er stort potensial for tilvekst basert på grovfôr, og mange tør ikke stole på at godt grovfôr kan gi så stor tilvekst. For mange er fortsatt mengde grovfôr en begrensning. Har en lite grovfôr er det naturlig å velge litt seinere høstetidspunkt for å få litt større avling. Med begrensa mengde grovfôr eller dårlig grovfôrkvalitet så må en øke kraftfôrtildelinga for å øke tilveksten. Alt dette er vel kjent stoff.

Figur: Tilvekst hos NRF okser

Tilvekst hos NRF okser i perioden 250-600 kg levendevekt med kjent kraftfôrmengde og ulik grovfôrkvalitet. Heltrukken linje for surfôrkvalitet gjelder god konservering (lite gjæring, lite ammoniakk, kort snittelengde) mens stiplet linje gjelder mindre bra surfôrkvalitet (mye gjæringsprodukter, mye ammoniakk og/eller smørsyre). Figuren forutsetter fri tilgang på grovfôr. Med fl at kraftfôrmengde menes her samme mengde i hele framfôringsperioden.

Hvordan samspillet er mellom grovfôrkvalitet og kraftfôrmengde når det gjelder tilvekst hos slakteokser har likevel ikke alltid vært så lett å vite. Felleskjøpet Fôrutvikling og Nortura samarbeider i et prosjekt der det er laget modeller for tilvekst på ulike fôrrasjoner. Figuren over er beregnet ved hjelp av dette modellverktøyet. Figuren gjelder NRF okser og forutsetter appetittfôring med grovfôr.

Mengde kraftfôr
Mange har lagt seg på 3-4 kg kraftfôr pr dag til NRF okser, og i mange tilfeller så fungerer dette bra. Det er likevel grunn til å komme et steg videre og utnytte verdien av grovfôret mer presist. Har en rikelig av svært godt grovfôr, så vil denne kraftfôrmengden være unødvendig høy. Da kunne en spart penger på mindre innkjøpt fôr. Har en derimot lite fôr eller dårlig grovfôrkvalitet, så bør en høyere opp i kraftfôrmengde for å få god tilvekst.

Det er mange faktorer som påvirker om surfôrkvaliteten blir god eller dårlig. Gjennom en rekke fôringsforsøk på Hellerud forsøksgard på 80 og 90-tallet har en fått demonstrert at tilvekst på ungdyr, som kun får grovfôr, kan variere fra 150 gram/dag til 1100 gram/dag. Den viktigste enkeltfaktoren er høstetida. Det er også av stor betydning å ha bra innslag av kløver i enga.

Ensileringsmiddel (GrasAAT) har gitt betydelig økt tilvekst når det har vært lite fortørking. Med tørrstoff innhold over 30 % har effekten vært mindre og mer variabel. Andre faktorer som summerer seg opp til å gi den endelig surfôrkvaliteten er værforhold, fortørking, snittelengde og om fôret konserveres fritt for luft (mugg og varmgang).

Det er verdt å merke seg at figuren viser krumme kurver. Det betyr at det er større respons av å øke fra 1 til 2 kg kraftfôr enn å øke fra 5 til 6 kg kraftfôr. Kurvene er noe rettere når det er dårlig grovfôr. Har en derimot spesielt tidlig høsta grovfôr med lite struktur (øverste kurve), så kan til og med responsen av å øke fra 5 til 6 kg kraftfôr være negativ. Dette skyldes for lite struktur i rasjonen og sur vom. Det er først og fremst unge dyr som sliter med så store kraftfôrmengder. Valg av kraftfôrtype er en viktig faktor. Lytt til rådene fra kraftfôrkonsulenten din.

De tre valgte energiverdiene for surfôr er bare eksempler. Modelleringsverktøyet kan beregne responsen for alle mulige verdier. Verdien 0,95 FEm/kg TS kan oppnås ved høsting ca en uke før begynnende skyting (stengelstrekkingstadiet), 0,85 FEm/kg TS er en mulig verdi for gras høsta ved skyting og 0,75 FEm/kg TS er verdien av gras høsta ved blomstring eller når graset har mistet mye verdi gjennom langvarig mislykka fortørking.

Fôranalyse
Det er ikke mulig å finne nøyaktig fôrverdi bare ved å vurdere dette skjønnsmessig. Ta derfor fôranalyse for å få en verdi som utgangspunkt for fôrplanlegginga. For Norturas medlemmer er det tilbud om å bruke dette i beregning av en fôrplan. En setter da ikke bare opp dagsrasjon for oksene, men beregner også fôrforbruket slik at en disponerer fôret fornuftig gjennom vinteren. Det brukes ulike modeller for ulike raser.

Ta kontakt med din rådgiver i Nortura om du ønsker fôrplan. Sammen kan dere diskutere hva som er ønsket tilvekst i ditt fjøs. Vi har gode eksempler på at kostnaden med å lage fôrplan betales mange ganger tilbake gjennom sparte fôrkostnader, større kjøttproduksjon, bedre utnytting av fôr og fjøs og større sannsynlighet for å treffe riktig slaktevekt og fettgruppe.

Viktig å utnytte verdien av grovfôret.