Fôring av ammeku i perioden rundt kalving

Av: Elisabeth Kluften, Team Storfe Nortura

Det er  i denne perioden man har mulighet til å fôre ekstensiv og billig, men likevel må man sørge for at kuas behov til vedlikehold, tilvekst og til foster og mjølkeproduksjon dekkes. I tillegg skal det gis vitaminer og mineraler. Det er viktig å følge med på holdet på kua gjennom hele perioden og justere fôringa deretter.

Ved avvenning

Holdet på ammekua ved avvenning bestemmer hvordan fôringa gjennom resten av tida mot kalving skal legges opp. I mange besetninger ser man at avvenningstidspunktet på kalvene er seint (over 10 mnd), noe som fører til at kua er i dårlig hold ved innsett om høsten. Oppfôring av tynne kuer er en kostnad i seg selv, samtidig er det en utfordring å greie å fôre opp kua i passe hold i god tid før kalving. For å unngå dette problemet er det flere tiltak man kan gjøre om høsten:

1. Tidligere avvenning (rundt 7 mnd. alder på kalvene)
2. Avvenne oksekalvene tidligere og la kvigekalvene gå igjen
3. Tilleggsfôre kalvene på beite (kalvene kommer fortere i gang med å ta opp kraftfôr ved innsett og oppnår høyere avvenningsvekt)
4. Tilleggsfôre med grovfôr på beite (krever at man har nok rundballekorger slik at alle kuene kan komme til å spise)  

Næringsverdien i beite faller kraftig i slutten av august og gjør man ingen av de ovennevnte tiltak, vil man i de fleste tilfeller få tynne kuer ved innsett om høsten.

Gruppering

I en besetning vil du ha både førstegangskalvere, gamle kuer, feite kuer og tynne kuer. Disse vil igjen ha ulike energibehov og mulighet for oppdeling av kuflokken gjør det enklere å få alle dyra i passe hold. Kviger og unge kuer vokser fortsatt og trenger høyere fôrenhetskonsentrasjon i fôrrasjonen enn eldre kuer. I tillegg vil ofte eldre kuer med høy rangorden jage de unge vekk fra fôrbrettet. Åringer, 2-3 års gamle kviger/førstegangskalvere og tynne kuer bør som minimum være i egen gruppe.

Tidlig i drektighetsperioden

I denne perioden kan en bruke fôr med lav fôrenhetskonsentrasjon uten at det påvirker kalven. Det er denne perioden som er best til å få kua tilbake i passe hold og vekt. Kua er drektig, men fostertilveksten er foreløpig lav og kuas fôropptak/behov er lavest tidlig i drektigheten.

De som er i passe hold skal ha stabil fôring frem til kalving. I denne perioden trenger ikke kua annet fôr enn til å holde levendevekta, dvs dekke vedlikeholdsbehovet.

Er man likevel kommet i den situasjonen at kua er i dårlig hold ved innsett om høsten, så bør man bruke tiden frem til 3 mnd før kalving til å justere holdet på kua. Dette betyr at du må inn med surfôr av god kvalitet.  Har du bare halm tilgjengelig eller lite surfôr på lager, må du bruke kraftfôr i tillegg.

Kyr som er magre når de kalver, er det vanskelig å fôre godt hold på etter kalving. Magre kyr har også lavere mjølkeproduksjon som går ut over kalvens tilvekst, samtidig vil det være større risiko for at de får manglende brunst/brunstsymptomer. Er kuene i svært godt hold/feite kan de tape 10-15 % av vekta uten at det gjør skade. Tildeling av 80 % av vedlikeholdsbehovet vil være aktuelt en periode for å få kua ned i passende hold. Er kua feit ved kalving vil den i tillegg til økt risiko for kalvingsvansker, ofte ha et lavere fôropptak i første del av laktasjonen og kan mjølke mindre enn kyr i passe hold.

Seint i drektighetsperioden og under kalving

Perioden 1-2 mnd før kalving er den mest kritiske perioden i året. Kua skal innen den tid ha oppnådd et passe hold for å få sterke friske kalver og raskt komme i brunst igjen. Energi og proteinbehovet øker med 20 % og mer i forhold til etter avvenning. Fosterveksten er stor og i tillegg forbereder kua seg til mjølkeproduksjon. I slutten av perioden kan også fôropptaket bli redusert p.g.a. av at fosteret og fostervann tar større plass i forhold til vomma. En bør siste måneden før kalving begynne overgangsfôring til mer energirikt fôr i form av godt surfôr eller økte kraftfôrmengder.

Prøv aldri å fôre opp kua i bedre hold i slutten av drektighetsperioden (1-2 mnd før kalving), de næringsstoffer du tildeler da vil først og fremst gå til fosterproduksjon og resultatet vil bli store kalver som medfører kalvingsvansker.

Perioden ved kalving og de neste tre månedene er perioden som krever størst tilgang på næring hos ammekua. Hun skal ha til mjølkeproduskjon, komme i reproduksjon, øke aktiviteten og hvis hun er ung også vokse. Hvis ikke fôringa dekker næringsbehovet i denne perioden vil det først og fremst slå ut i forsinket eller ingen brunst og vekttap.

En analyse av grovfôret er alltid til god hjelp for å beregne mengden kraftfôr til kua etter kalving. Har du ei ku som er i middels godt hold frem mot kalving og bruker fri tilgang på surfôr av middels god kvalitet holder det å gi mineralnæring i tillegg. Er kua i dårlig hold er det nødvendig å gå inn med 1-2 kilo kraftfôr etter kalving. Hvis du bruker mye halm eller frøhøy i fôringa kan det være nødvendig å gå inn med over 3 kilo kraftfôr etter kalving. Husk uansett å bruk tid på tilvenning til kraftfôr, start forsiktig med en liten smak før kalving og øk etter hvert. De siste 6 ukene kan du venne kvigene forsiktig til det fôret hun skal ha etter kalving.

Enda viktigere er det å gruppere dyra i forhold til alder og hold. Selv om du fôrer med fri tilgang på grovfôr i fôrhekk er du ikke garantert at kuer som er lavt i rang og har dårlig hold får mulighet til å spise det fôret de trenger. Når kuer som er høyt i rang er ferdige med å spise går de ofte og legger seg for å drøvtygge. Kuer som er lavt i rang vil ofte følge disse og legger seg i stedet for å spise. Gruppeinndeling gir derfor flere kuer mulighet til å få i seg den mengden fôr de virkelig behøver.

Ta kontakt med rådgiveren i ditt område for å få hjelp til fôrplanlegging i ammekubesetningen!