Kusignal – også for storfekjøttproduksjon

(09.05.16) Kusignal ® handler om å se og forstå de signal som storfeene gir oss. Hver gang vi er i kontakt med dyrene, får vi en mulighet til å se og forstå mer. Dyr forsøker ikke å lyve til oss, de viser ærlige tegn – vil vi ta imot? Da kan en lage et driftsopplegg som er mer robust mot sykdom og unngå røkterfeil. Det handler om å ikke se seg blind i eget fjøs og med eget driftsopplegg, men å våge å se forbi unnskyldningen vi ofte lager – når vi ser noe som kunne vært bedre.

Kusignaldiamanten

Kusignaldiamanten, gi dyra ubegrenset tilgang til disse elementene, og du får lettere arbeidsdag, mindre sykdom og bedre produksjon.

Av: Bengt Egil Elve, tilførselsleder storfe Nortura

Kusignal konseptet er utviklet med tanke på melkeprodusenter, men de samme prinsipper gjelder også for ammeku og i okse-fjøset. Det gjelder å overføre de seks friheter fra beitet og naturen til fjøset. Ingen begrensinger i tilgang til fôr eller vann, godt lys og god luftkvalitet, stressfritt miljø og god plass. Da får vi rolige dyr som holder seg friske. Det gir bedre arbeidsglede for bonden og bedre produksjon som gir bedre økonomi.

I en dyreflokk er det alltid et hierarki. Det er allikevel driftsopplegget vi legger opp til som bestemmer om de dyra som er lavest i rangordningen skal greie seg fint eller ikke. Vi kan ikke skylde på rangen dersom det heletiden blir produsert «taperdyr».

Driftsbygningen
En god driftsbygning med få kompromisser kan være dyrere enn en mindre godt planlagt med mange kompromisser. Men en god driftsbygning er en bedre investering, som lettere gir god produksjon og gode arbeidsdager for røkter.

En god driftsbygning må ha brede ganger og underlaget dyra går på må ikke være glatt. Både betonggulv og betong spalter blir for glatte noen få år etter at de er nye. Glatte gulv og smale ganger og passasjer øker stressnivået i flokken. Gangene kan gjerne være fire meter bred bak fôrbrettet og tre meter brede ganger bak mellom liggebåsene. Det må alltid være to passasjer eller rundgang, blindganger hvor et dyr enkelt kan blokkere for andre er negativt.

Det må være mulig å dele ammekyrne i ulike grupper, etter fôrbehov og det må være enkelt å flytte dyr. Ved nybygg må det ikke spares så mye i bygg, at det blir dårlige løsninger og tungt å drive. Et bygg skal gjerne vare i 30 år, det er dumt å ha 30 år med utfordringer.

Husk også på at vann-lys-luft er nesten gratis, lag det smart slik at det hvert fall ikke er mangel på det!

Fôr
Ungkvigene og fôringsoksene trenger et høyt fôropptak med godt fôr. Det gir bra tilvekst og friskere dyr. Voksne ammekyr i godt hold må også få anledning til å få metthetsfølelse, fôret må ikke være for energirikt men fylle godt. Dersom det fôres for lite så er det enkeltdyr som ikke får nok og enkeltdyr som eter for mye. Kyr som er mette gir mindre stress og roligere flokk. Det er en fordel med en eteplass, 70 – 80 cm pr ku.

Glattegulv, dårlig klauvhelse, høy dyretetthet og dårlig tilpassede fronter er vanlige faktorer som begrenser fôropptaket.

Vann
Storfe vil som ale dyr ha rent vann uten skjemmende lukt eller smak. Godt vannopptak er viktig for høyt fôropptak og godt vommiljø. I naturen var vannhullet et risikosted for urkyrne. Derfor drikker Storfe fort, gjerne 20 liter pr minutt, drikkekar må gi like mye.

Dominante dyr kan like å stå ved drikkekar og blokkere andre dyr. Derfor er det viktig å ha flere drikkekar. 2 store kar til 40 kyr plassert på ulike plasser.

Lys
Dyr i god produksjon trenger lys, lys påvirker både hormonell aktivitet, men øker også fôropptaket. Lovverket påbyr 8 timer natt, så 16 timer lys, 200 lux og 8 timer natt er passe.

På dagtid får vi lys gratis, ha rene vinduer og lysplater. Hvorfor ikke ha gavlveggene også kledd med lysplater? Skift lamper som ikke virker og hold skjermene rene.

Luft
Luftkvaliteten bestemmes av volum i rommet, takhøyde og ventilasjon. God luftkvalitet øker fôropptaket, dyr har lettere for å bli kvitt overskuddsvarme og den inneholder færre smittestoff pr m3. God luftutskifting tørker opp fuktighet, og gjør at miljøet blir tørrere og gangene renere.

Hvile og plass
Kyr som ligger fint i liggebåsene er ute av veien for andre dyr, og hviletid betyr god drøvtygging og hvile og opptørking av bein og klauver.

De to viktigste faktorene for en liggebås er at den er myk å ligge i, og at det er god nok plass til at kua kan svinge hodet rett frem når den skal reise seg. 1 meter plass foran kua før det er noen vegg eller andre hindringer er bra. Liggebåsene har en anbefalt minstelengde på 1,80 m. Men båsene må være lange nok til at dyra kan ligge i båsen, og hele bakparten og halen er inni båsen. På store raser kan det være nødvendig med 1,90 eller 1,95 lange båser! Dersom dyra må ligge på skrå for å få plass, så er båsene for korte!

Dyra må kunne stå med alle fire bein i liggebåsen, før de legger seg. Dersom det står mange dyr i båsene, eller de står med bakbeina i gangen – så er det et tegn på at båsene ikke er gode.

Båsene har anbefalt minste bredde på 1,20 m målt C/C på båsskillene. Det er også minstemål, kyrne kan godt ha 1,25, og større raser opp mot 1,30 for høydrektige dyr. Det er nå gitt mange anbefalinger på mål. Det er allikevel leverandøren av innredningen sine anbefalinger som må følges, ta en diskusjon og finn ut hvor stor plass dine dyr trenger.
 

Bakgrunnen til kusignal

Konseptet Kusignal ® ble dannet i 1999, av to Nederlandske dyrleger Joep Driessen og Jan Hulsen. De stiftet firmaet Vetvice – dyrlegens råd. Målet er å hjelpe storfe bøndene til å få større innsikt i egen drift, og dermed lage et mer sykdomsresistent driftsopplegg.

I dag er Kusignal-konseptet aktivt i over 50 land, og med over 150 kusignal trenere.

Kusignal i Norge – startet med at Felleskjøpet oversatte boken «Kusignal» til norsk. Norge var med rådgivere fra Felleskjøpet blant de første land som fikk egne Kusignal trenere, og kurs på eget språk. Første Kusignal seminar på norsk ble arrangert av Harald Støyl FKRA, og holdt av undertegnede på Lista, Kviljo samdrift våren 2006.

 

Kjennetegn på friske storfe

Pelsen skal være ren og blank, og det skal ikke være noen sår. Hodet holdes høyt, våkent og aktivt uttrykk, øynene er klare og ørene er oppe, nasen er rein og det renner ikke noe slim, munnen er normalt lukket og det renner ikke mye spytt eller slim fra munnen. Kua har god drøvtyggingsaktivitet. Det skal ikke være sår eller hårløse felt på knærne og klauvene skal lett bære tyngden til kua. Beinstilling skal være slik at klauvene peker rett frem, ikke noe Charlie Chaplin gange. Kua har jevn dyp pust, rygglinjen skal være rett. Dyra har god vomfylling, hunger gropen skal være fylt. Kua skal være passe feit, hold vurdering.  Normal kroppstemperatur er mellom 38 og 38,5 grader C. Bakpart og lår skal også være rene, haseledd skal ikke ha sår eller avslitt hårlag.

Dersom de fleste dyr er helt fine, men noen skiller seg ut så må vi finne ut hvorfor noen ikke greier seg, og gjøre noe med det!

Se-tenke – handle, og ikke lag unnskyldninger for å slippe å handle!