Råmelk – viktig for lammene

Mange flinke produsenter med lavt lammetap sikrer råmelkstilgangen ved å melke søya og la alle nyfødte lam få en dose råmelk på 1,5 - 2 dl ved hjelp av sonde, flaske eller sprøyte. En slipper da å følge med på at lammet har fått i seg råmelk, og en kan konsentrere seg om neste lamming som er på gang. Foto: Grethe Ringdal, Nortura

Av: Finn Avdem, fagsjef småfe, og Siv Svendsen, Helsetjenesten for sau

Når lammene er 2 - 3 måneder gamle har de produsert nok antistoffer selv, før den tid er de avhengig av antistoffene de får fra råmelka.

Når mordyret vaksineres i løpet av drektighetstiden, vil råmelka inneholde antistoffer mot de sjukdommene hun er vaksinert mot. I tillegg vil råmelka inneholde antistoffer mot andre smittestoffer hun har vært i kontakt med.

Et lam må få i seg nok råmelk, så tidlig som mulig, etter at det er født (innen 3 - 4 timer – helst umiddelbart). Mengde råmelk første levedøgn er ca 1 liter på et lam på 5 kg. Dersom lammet må få hele eller deler av sitt behov dekket med flaske eller sonde, må råmelka deles på flere små porsjoner.

Energibombe

Ettersom lammene fødes uten eget immunforsvar, er det livsviktig at de får i seg disse antistoffene. Det er ingen "energidrikk" eller annet vi kan få kjøpt som erstatter denne fantastiske råmelka.

Råmelk inneholder også vitaminer samt veksthormoner som modner tarmen. I tillegg inneholder råmelka et avføringsmiddel som hjelper lammene å kvitte seg med tarmbeket. Råmelka er dessuten en energibombe (inneholder 18 % protein, 11 % fett og 3 % sukker).

Har søya ikke melk eller ikke nok melk, så kan en bruke råmelk fra en annen sau. Alternativt kan en bruke kuråmelk. En må da bruke 30 % mer, dvs. 1,3 liter/5 kg lam/døgn – fordelt over flere måltider.

Dersom en bruker råmelk fra ku, skal en være obs på at lammene kan utvikle blodmangel ved 3 - 4 ukers alder, pga. en "anti-sau" faktor hos noen kyr.

Råmelk fra geit skal kun brukes dersom den kommer fra geiter som har sanert for CAE (i prosjektet Friskere geiter).