– Vi har følt stort ansvar for å gjøre noe!

– Nortura utfordrer ikke landbrukspolitikken, men vi peker på områder der systemet trenger forbedring. Det vil bli sterkere med de endringene vi foreslår, sier styreleder Trine Hasvang Vaag i et utvidet Eierbrev fredag 18. februar til alle eierne i Nortura.

Av: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon

1. februar kunne konsernstyret i Nortura øke prisene til kjøtt- og eggprodusentene etter å ha fått gjennomslag hos avtalepartene og i Omsetningsrådet for å øke planlagt gjennomsnittlig engrospris (PGE). Prisene på kjøtt og egg settes opp fra 28. februar, som er en ekstra økning mellom de ordinære tidspunktene for prisendringer 1. januar og 1. juli.

– Jeg er selvfølgelig svært glad for at Nortura vant fram, men vil legge til at det er helt rimelig. Vi jobbet på spreng i ukene rundt årsskiftet for å få forståelse for prisøkninger som kan kompensere noe for de ekstreme kostnadsøkningene som nå rammer bøndene. Det ville vært umulig for mange å vente på prisøkninger til 1. juli, sier Hasvang Vaag.

System for bonden

Hun viser til at Nortura som markedsregulator har ansvar for å sette priser på kjøtt og egg, og at Nortura som samvirke og «bondens selskap» har et stort ansvar for å sikre bondens økonomi.

– Vi er i en situasjon der vi ikke har overproduksjon, bortsett fra litt på egg, og det er stort behov for høyere priser. Hva kunne Nortura gjøre? Det første vi så på var PGE. Slik systemet er i dag, finnes det ingen sikkerhetsventil. Vi kan sette ned prisene, men det er ikke mulig å sette prisene opp over en øvre grense. Det er heller ikke mulig til å sette nye priser etter at prisene er satt. Prisene for første halvår i år ble satt i oktober, og det er skjedd veldig mye siden den gang. Vi så derfor på mulighetene for å endre systemet, for det er jo laget for at det skal fungere også for bonden. Det ble begynnelsen på på en lang vei, der vi har jobbet hardt mot både Stortinget, avtalepartene og Omsetningsrådet, forteller Vaag.

Vaag undestreker at administrasjonen og styret nøye har vurdert tiltak i forhold til rammeverket som danner føringer for jordbrukspolitikken, blant annet jordbruksavtalen og markedsregulering.

– Når vi har bedt om å kunne øke prisene «utenom tur», er det ikke for å utfordre grunnlaget for landbrukspolitikken. Men vi har også et ansvar i forhold til å peke på områder der systemet trenger forbedring. Systemet er ikke laget for en situasjon som den vi nå står i. Etter vår mening vil systemet bli sterkere med de endringene vi foreslår. Det kan ikke være slik at alle synes å få aksept for å dekke sine økte kostnader, mens bøndene må vente i månedsvis på neste prisregulering eller jordbruksoppgjøret langt fram i tid, sier Vaag.

Ren kostandskompensasjon

– Prisøkningene fra 28. februar er en ren kostnadsdekning for å bedre den akutte likviditetsskvisen bonden er kommet i. Det gjelder først og fremst langt høyere prisøkninger på kraftfôr enn forutsatt og de økte energiprisene. Nødvendig løft for å bedre bondens generelle økonomi må komme i tillegg til de prisendringene vi nå har foretatt, sier Vaag.

Hun viser til at den økonomiske krisen for mange i landbruket kommer samtidig med større ustabilitet i verden, og vil ha større fokus på hva norsk matproduksjon betyr for vår nasjonale beredskap.

– Nå må vi tenke større, understreker styrelederen.

Vil se en klar retning

– Hvilke forventinger har du til jordbruksoppgjøret?

– I det korte bildet forventer jeg at regjeringen begynner å levere på det som er lovet. Veldig mange sitter på gjerdet og venter på om det blir noe av løftet for landbruket, som det er kjempestort behov for. Jeg tror regjeringen har et oppriktig ønske om å kunne levere, så slik sett er jeg optimist. Det er iverksatt mange bra tiltak med tilleggsforhandlinger, strømpakke og investeringspakke utenfor jordbruksavtalen, men det har handlet om å overleve i den tsunamien av kostnader som har rullet inn over oss. Historisk har kostnadene i landbruket hatt en tendens til å øke mer enn den generelle prisstigningen i samfunnet. Derfor må det gjørs noe med inntektene våre, for også bonden lever av differansen mellom inntekter og kostnader. Resultatet av årets forhandlinger må derfor peke i en klar retning som gir håp for norske matprodusenter, sier Vaag.