Her slakter de 2,2 lam per søye

Ole Jonny trives godt som sauebonde. 

Tekst og alle foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo, Nortura

På 350 meter over havet, med panoramautsikt ut over Jølstravatnet og Tindefjellet ligger Berg gård. Her, i grenda som heter Svidalen, har familien til Jonny Hundvebakke (60) drevet med ku og sau siden starten av 80-tallet.

Selv overtok «bygutten» fra Førde gården etter en onkel på morssida. Snart står familien fremfor en ny over dragelse. Yngstesønnen Ole Jonny (27) har allerede flyttet inn i hovedhuset og bygget ny kårbolig til Kari og Jonny.

– Det er vel egentlig bare papirarbeidet som gjenstår, sier yngstesønnen, som har bidratt til drifta i mange år, som en ekstra ressurs mens Jonny senior i tillegg jobber som inseminør for Geno.

Både vår og høst klipper Ole Jonny sau for mange bønder. På vinteren har han ansvar for snøbrøytingen i grenda. Som betongarbeider med to gravemaskiner er det nok å ta tak i for den kommende bonden.

Slakter 2,2 lam per søye

Kalenderen viser 4. mai når Nortura besøker familien i bakken. I jordekanter og skyggepartier ligger et tynt lag med snø fra gårsdagens snøfall. Inne i fjøset er lamminga så godt som over, og traktorer og redskaper er flyttet ut for å gjøre plass til 86 mordyr med totalt 224 lam. Kun ei søye gjenstår, lammetung i bingen.

– Vi forsøker å være ferdig med lamminga til 1. mai. Det går nesten hvert år, humrer Jonny.
For når mai kommer er det våronn på Vassenden. En arbeidsintensiv periode avløses av en ny.

Tall fra ROS-analysen (Resultat Oversikt Slaktedata) og Sauekontrollen viser at team Hundvebakke leverer imponerende resultater hvert eneste år. De slakter godt over to lam per søye med slaktevekt på 21 kilo og oppover, som er godt over landsgjennomsnittet på 1,4 og 19 kilo.

Resultatene sender dem ofte inn på ROS-premielista til Nortura, der de 200 produsentene med best slakteresultat får en liten påskjønnelse i form av ROS-krus eller ROS- tallerken.

Men noe mer ros enn litt porselen, vil Jonny ikke snakke så mye om. Han avslutter ofte setningene med «det er nå bare slik vi gjør det» og er tydelig på at driftsopplegget på Berg ikke nødvendigvis er fasiten for andre.

Produktive søyer i godt hold. 

Gir ku-råmelk til alle lam

Ute i fjøset er Kari i gang med å gi melk til de minste kopplammene. I forkant har hun satt ei halvannenlitersflaske med ku-råmelk til tining, og nå varmes den opp til rett temperatur.

Hver høst, i forbindelse med kalvinga i ku-fjøset, fryser Kari ned 65 (!) liter ku-råmelk på halvannenliters-flasker. Denne melka blander hun med litt råmelk fra sauen, som inneholder viktige antistoffer. En slik blanding gir familien til alle lam, ikke bare kopplammene.

– Da har vi mer kontroll på at de får i seg næring til å begynne med. Og at de får en god start, sier Jonny.

I en av de tre kuvøsene, som i praksis er små bokser under røde varmelamper, står to og to kopplam sammen. I den ene avdelingen ligger et lam og hviler, mens den andre breker og logrer ivrig på halen, hvis man kan si at et lam logrer med halen, da.

– Han her kan bare få litt melk om gangen. Han drikker så fort at han får melka på lungene, sier Kari om den ivrige krabaten.

– Jeg er veldig glad i disse lammene, sier Kari som har en spesiell omsorg for disse morløse.
Det er også hun som sørger for at de får mat hele seks ganger i løpet av første levedøgn.

– Da får de lite og ofte. Cirka så mye på ei flaske, sier Kari og viser mengden med fingrene. Omtrent to-tre desiliter.

Etter et døgn eller to, når kopplammene går over på melkebar, får de melkeerstatning.

– Vi blander den litt tjukkere enn det står i oppskriften, slik at de skal få i seg godt med næring, sier Kari.

Ny strategi i lamminga ga roligere mordyr

Godt arbeid gjennom hele året og godt avlsmateriale er det kjedelige svaret på hvordan familien Hundvebakke oppnår gode resultater. De har fast avtale med værering nummer 175 og kjøper ny avkomstgranska vær, hvert år. Hver vær brukes omtrent i tre år, dog minimalt det siste året.

Men også gode produsenter kan bli bedre. Under årets lamming valgte Jonny å skru litt om på strategien i fjøset.

– Det var så kaldt under lamminga, at vi valgte å legge lammene i baljer med høy rett etter at de ble født, forteller Jonny.

Der fikk de ligge frem til de hoppet ut av seg selv. Resultatet var et langt roligere lamming for både søye og røkter.

– Det er alltid én og annen søye som er veldig innstilt på å få lammene opp på beina. Enkelte kan sparke så hardt slik at de knekker ribbeina på dem. Men med balja eliminerte vi det problemet, forteller Jonny.

Han opplevde heller at søya ble roligere når lammene ikke virret rundt i bingen, og heller var samlet på ett sted.

– Og det var veldig lite ekstraarbeid med renhold. Etter at de var kommet seg på beina, tok vi ut balja og byttet ut høyet, forteller Jonny.

Sender sauer til fjells i små puljer

Hvert år rundt 15. mai slippes de første sauene på innmarksbeite hos Hundvebakke. Da slippes de i små grupper på åtte til ti mordyr, med like antall lam på hver sine beiter. For eksempel går tvillinger sammen med andre tvillinger osv.

Etter omtrent tre uker på innmark er det klart for logistikk-operasjonen som varer i omtrent tre uker, og som får Kari til å sukke tungt.

– Det er mye arbeid, sier hun.

For i stedet for å sende alle dyr på fjellbeite samtidig, slippes de i puljer. 6-7 søyer med tilhørende lam lastes over på transporthenger bak traktoren og kjøres opp den bratte driftsveien bak gården.

– Vi kjører dem over ei bru her oppe, og slipper dem på oversida av elva, forteller Kari.

Derfra går driverne sammen med sauene i cirka en halvtime opp mot fjellet til slipplassen.
Dette gjør familien i flere omganger. Tre uker i strekk. Og selv om det er arbeidsomt, har strategien sine tydelige fordeler, mener de.

– Når vi kommer med et nytt lass sauer, er den første pulja allerede gått videre. Det gjør det lettere for lammene å følge mora, forteller Jonny.

– Og hver familiegruppe holder sammen gjennom hele sommeren, forteller Kari.

Velger mordyr etter vekt og bevegelse

Familien har tett oppfølging av dyra på utmarksbeite. I en rufsete spiralblokk har Kari notert alle tilsyn for 2020. Her noterer hun antall sauer og lam og stedet de er observert på. «Problem med 991. Ville ikkje til elva i Bergsdalen», har Kari skrevet den 1. juli 2020.

Disse notatene, om hvor sauene trekker på beite, utgjør noe av grunnlaget for utvalg av mordyr til neste sesong.

– Vandrer de mye ned mot elva, i retning gården, blir de ikke avlet videre på. Vi ønsker sauer som går opp i fjellet der beitet er frodig, forteller Jonny.

Kun lam av slike mordyr kan få en sjanse som påsettlam.

I tillegg er høstvekta en viktig faktor for Hundvebakke. Etter beitesesongen veies alle lam, og registreres i Sauekontrollen. Kari noterer nummer på mor, og vekt på lammene i den samme spiralblokka si. Eller hjemme sauekontrollen som Jonny kaller blokka.

– Vi er kanskje ikke så flinke å velge ut fra indekser og sånn, men har funnet et system som fungerer godt for oss. Når vi kjøper avkomsgransket vær, er vi sikre på at avlsmaterialet er bra. Men det er nå bare slik vi gjør det, sier Jonny i kjent beskjeden stil.

Noe gjør de i alle fall rett, siden familienavnet ofte er å finne på Norturas ROS-liste.