Hvilken bruksstørrelse gir best økonomi?

Av: Lars-Ivar Fause, sauebonde og rådgiver småfe i Nortura
Tall fra Sauekontrollen v/ Marit Lindtvedt Lystad, Animalia

Hvilken brukergruppe snakker vi egentlig om her?

Rundt 1975 var et bruk med 170 vfs regna som et stort sauebruk. På slutten av 80-tallet måttet vi opp over 250 vfs før jeg tenkte på det som et stort bruk, og i dag har et stort sauebruk i denne sammenheng mer enn 300 vinterfora søyer.

Gjennomsnittsbesetninga hadde i 1999 51 vfs, dette var økt til 72 vfs i 2010.

De grovfôretende husdyra har hatt mye mindre økning i gjennomsnittsbesetninga enn kraftfôrbasert produksjon.

(Tall fra SSB)

Saueholdet fordelt på besetningsstørrelser:

(Tall fra SSB)

Vi ser at fortsatt er det mest sau på bruk med mellom 50 og 99 vfs, samtidig som det faktisk også er mer sau på bruk med mindre enn 49 sau enn det er på bruk med mer enn 200 sau. Det blir helt klart flere store sauebruk og vi hadde i 2010 138 bruk med mer enn 300 sau.

Interessen for å drive stort med sau er økende, og vi vil i det følgende se nærmere på produksjonsresultater fra sauekontrollen samt prøve å peke på faktorer som er viktige for å lykkes med stordrift med sau.

Sauekontrollen
I sauekontrollen bruker vi her uttrykket para søyer, mens tall fra SSB er sau fra søknad om produksjonstilskudd. Tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Vi har derfor valgt å sette grensen for store bruk ved 280 para søyer i sauekontrollen og fant 38 slike bruk som er medlem i SK.

Dette utgjør ikke mer enn 29 % av alle sauebruk som iflg søknad om prod.tillegg har mer enn 300 sau.

Det er store variasjoner innen hver størrelsesgruppe, men vi ser at taps-% både for dødfødte, tap inne, tap på sommerbeite og totaltap viser en svak økning med økende bruksstørrelse.

Samme tendens er det for korrigert høstvekt, tilvekst pr dag og økonomisk resultat pr søye.
Dette viser at de som har mye sau har en utfordring med å holde tapene nede, samtidig som de er flinke til å utnytte lammenes potensiale til tilvekst.

Økonomi

Hvordan er så økonomien i de forskjellige bruksstørrelsene?

For å prøve å finne svar på dette har jeg lett i Statistikkbanken til SSB, publikasjoner fra NILF og Økonomiplanverktøyet til Nortura.

Tall fra SSB: Gårdbrukernes inntekt og formue 2008

Tabell 2 (åpnes i større format):

Tabell 4 (åpnes i større format):

Gjennomsnittlig næringsinntekt i 2008 for 8476 bruk med sau som hovedproduksjon på bruket var kr 73.400. 29 % av disse brukene hadde ikke positiv næringsinntekt, mens 2 %, dvs 170 bruk hadde næringsinntekt over kr 400.000.

Til tross for at lønnsinntekt utenom gården var kr 223.200 på sauebruka ender de opp med lavest bruttoinntekt, kr 405.800.

Tall fra NILF
Heller ikke NILF har tall for de riktig store sauebrukene, men vi finner følgende opplysninger i "Driftsgranskinger i jordbruket 2009 på bruk med sauehold: Hovedtabell 17 g". Her er brukene inndelt i størrelsesgrupper i daa.

Størrelssesgrupper daa

 
Kjøttproduksjon pr vfs er med 29 kg høyest i de 2 største gruppene, timebruken pr sau går ned og er her vel 12 timer pr vfs på et bruk med ca 200 sau.

Inntekt fra bruket øker med økende bruksstørrelse, mens lønnsinntekt avtar noe på bruk mellom 300 - 500 daa.

Både renteinntekter og renteutgifter øker jamt med økende bruksstørrelse, og det samme gjør nettoinntekta og kortsiktig og langsiktig gjeld.

Vi ser at her blir både totaløkonomien og timelønna bedre med økende bruksstørrelse. Brukene i driftsgranskninga disponerer et relativt stort areal pr vfs, og dette er av stor betydning for lønnsomheten i drifta.

Nortura Økonomiplan
For å finne tall for de store brukene bruker vi Nortura Økonomiplan og ser på dekningsbidragskalkyler.

Forutsetninger:

• Bruket ligger i Nord-Norge
• 1,5 gangslam pr sau
• 19,0 kg slaktevekt lam
• 32 kg slaktevekt søye
• 1,25 da innmarksareal pr sau
• 25 % påsett
• 95 % O eller bedre
• 5 % O-
• 80 % stjernelam

Dersom vi bruker samme forutsetninger for et bruk på 100, 200, 300, 400 og 500 sau får vi følgende Dekningsbidrag 2, dvs dekningsbidrag inklusiv tilskott.

DB2 pr sau går ned på grunn av innretninga av produksjonstilskuddene. En høyere produksjon av lammeslakt pr sau vil gi mindre nedgang i DB2.

Med utgangspunkt i driftsgranskningsbrukene til NILF kan vi også anslå faste kostnader og avskrivning, og se hvor mye som er igjen til lønn og evnt sparing.

Med de forutsetninger vi har brukt her øker timelønna opp til 300 sau, og avtar deretter, til tross for at vi går ned til et tidsbruk på 10 timer pr sau.

Skal det lønne seg å øke driftsomfanget fra 300 til 400 sau må følgende oppfylles:

1. Produksjonsresultatet må opprettholdes og helst bedres
2. DB2 må økes
3. Faste kostnader må holdes nede

Av disse punktene henger 1 og 2 sammen og er det som gir størst virkning. En økning av avdrått fra 1,5 til 1,7 lam pr søye øker DB2 med kr 285 pr sau i ei besetning med 300 og 400 søyer, og kr 273 pr sau i ei besetning med 500 sau.

Faste kostnader må selvfølgelig holdes under kontroll, men kan ikke være null på et bruk der driftsapparatet skal holdes i orden og helst regelmessig fornyes.

ERFARINGER FRA ANDRE GÅRDBRUKERE SOM ENTEN HAR ØKT ELLER ER I FERD MED Å ØKE BESETNINGA.

Oppsummering av en intervjurunde med 9 gårdbrukere, både muntlige og skriftlige svar på spørreundersøkelse utsendt i november 2010:

Hvilke utfordringer har vi erfart?

Foring og stell gjennom vinteren er den minste utfordringen. Her kan man gjøre mye med mekanisering for å lette arbeidet.
Utfordringene er ved arbeidstopper. Da mister en fortere oversikten.

Spesielt lamminga kan være utfordrende. Å få lamma ut av søya er som regel ikke noe problem. Det er oppfølgingen de neste 2 - 3 døgnene som er avgjørende. Å få med seg lammingshjelp som har god kunnskap er ikke alltid like lett. Jeg har vel funnet ut at hjelp til foringa fungerer godt. Da kan jeg(og gubben også selvfølgelig) konsentrere oss om lamminga, evnt hvile om det er rolig i fjøset.

Lamming :

• For mye dødfødte lam
• Nok plass i lamminga
• Sjukdomsforebygging (større smittepress)
• Å få riktig antall lam pr søye i forhold til arbeidspress i lamminga

Vår :

• Ha nok vårbeite
• Nok tilsyn etter utslipp

Haust:

• Godt og nok haustbeite til oppforing av de som ikke er slaktemodne

Logistikk: Har en fjøs som ikke er bygd med tanke på dette. Så det er tungvindt med ultralyd,veiing og sortering, snyltebehandling, klipping, ullsortering mm. Jeg ser en del muligheter med rfid-merkene og elavlesing samt digital vekt. Det trengs noe ombygging av fjøset. Det er svært viktig å ikke stresse dyra og ikke arbeide mye og tungt ved handtering av dyra.

Ute på beiteområdene har vi mye bedre system på skifter og trekkveier for beitedyra. Men det går en riksvei gjennom store deler av området så vi har "noen" påkjørsler av sau og lam.

Med stort dyretall gjennom mange år er parasittproblematikken en stor utfordring. Jeg er med i helsetjenesten for sau, dette har jeg hatt meget stort utbytte av. Vi har nå et regime for snylter og koksidiosebekjempelse som fungerer godt. Lammingen er selvsagt en stor utfordring og dess flere drektige søyer jo større er utfordringen. Ett år var vi svært plaget av "slevelam" (koliinf.)

Tiltak: god plass, reine fødebinger, få lamma på spenen fort, kuråmelk i frysen, div. bakterieprep i kjeften på lamma ( husker ikke hva det heter), har også prøvd med innlagt pause i lammingen ca en ukes stopp i paringen. Dette var for å kunne få tid til utslepp ,flytte i sammen , reingjøring med mer. Men våren er kort og det er viktig å bli ferdig også.

I år hadde vi konfirmasjon midt i lammingen og selv om jeg hadde lagt til rette for arbeidshjelp vi hadde leid inn ble det stort tap denne helgen med dødfødsler og lam som døde rett etter fødsel.

Mitt råd til den som tenker på å utvide drifta til 300 sau +

• Ha en rasjonell driftsbygning med nok areal for både vinter og spesielt i lamminga.
• Ha nok heimbeite og nok grovforareal.
• Tenk godt gjennom at man har gode beiteressurser.
• Start med en gang å ha gode rutiner og systemer.
• Bli medlem av husdyrkontroll og helsetjeneste.
• Besøk andre med store buskaper, det blir å tenke annerledes enn i en buskap på 50-60 sau.
• Spar ikke på utgiftene når det gjelder avlsværer, kjøp mange nok og gode.
• Ha en beredskapsplan når det gjelder beite, ved for eksempel store tørkeskader eller rovdyrangrep.
• Ha gode kunnskaper om adferden hos sauene.
• Tenk gjennom hva du vil gjøre med kopplamma /overskuddslam.
• La ikke søyene bli for gamle, side jur , store spener.
• La deg ikke bli stresset og sint, behold humøret særlig i lammingen.
• Tenk over hvor stor kapasitet du/ familien har under arbeidstopper
• Rasjonell foring i fjøset
• Skap en trivelig arbeidsplass som DU skal trives på. Skal du bygge nytt, tenk kostnad, men også hvordan du vil ha det.

Andre forhold dere mener har betydning å tenke på for den som vil utvide saueholdet

• Holde kostnadene nede så en kan ta arbeidsinntekta mest mulig fra bruket. Det er viktig at en kan være heiltidsbonde
• Lever slakt tidligst mulig i sesongen det betaler seg både i pris og klasse.
• Arealtilgang: For innhøsting av for, evnt transport til/ fra beiter
• Nok vår og høstbeite
• Tåles det mer beitedyr på sommerbeite?
• KJØPE SEG EN GOD GJETERHUND!

Nortura Team Småfe vil kunne være behjelpelig med en gjennomgang av ditt sauehold for å gi deg et best mulig grunnlag for bestemmelser om driftsomfang m.v slik at du kan være en lykkelig sauebonde uansett størrelse på drifta!