Produkter av norsk ull ettertraktet på verdensmarkedet

(05.07.23) Her hjemme i Norge har svært mange fått opp øynene for produkter av norsk ull de siste årene. Det strikkes mer av norsk ull enn på veldig lenge, bunadsstoffene lages igjen av norsk ull og vi kan til og med kjøpe oss sko laget av norsk ull. Men også på eksportmarkedet begynner man nå å merke økende interesse for produkter av norsk ull.

Garn fra Oslo Mikrospinneri

Garn fra Oslo Mikrospinneri. Foto: Sune Eriksen

Av: Marion Tviland, administrasjonsleder ull i Norilia

En av bedriftene som har merket seg dette og som nå har tatt opp igjen sine tradisjoner med bruk av norsk ull, er Innvik AS som produserer høykvalitets møbeltekstiler på Innvik i Vestland. De ønsket å bruke mer kortreiste råvarer og samtidig skape et eksklusivt tekstil som vil holde høy kvalitet i lang tid fremover og har utviklet og produsert møbeltekstilet Sisu. I dette tekstilet får den norske ullens flotte egenskaper vist seg frem. I samarbeid med det danske firmaet Kvadrat, er Sisu nå tilgjengelig for arkitekter, designere og private over hele verden.

Også tradisjonsrike Røros Tweed har hatt stor vekst i sin omsetning på eksportmarkedet, særlig Tyskland, de siste årene. Pleddene og sitteunderlagene som produseres på Eriksen Røros er i 100 prosent norsk ull, og utformes i samarbeid med prisvinnende designere, noe som i sum gir et klart fortrinn på for eksempel det tyske markedet.

Pledd fra Røros Tweed
Pledd fra Røros Tweed. Foto: Sune Eriksen

Bærekraftige, norskproduserte produkter med norsk ull er noe som blir satt pris på hos tyske kunder hvor grønne verdier holdes høyt.

Norsk ull del av eksportsatsning på design og ferdigvare

Og eksportsalget forventes å øke ytterligere. Den 25. april annonserte nemlig næringsministeren at design- og ferdigvareindustrien skal være en av de neste prioriterte eksportsatsingene fra regjeringen. Norsk design- og ferdigvareindustri er langt fremme innen bærekraft, sirkulærøkonomi og bruk av råvarer av god kvalitet. Satsningen innebærer at norsk industri kan satse mer på eksport av blant annet møbler, interiørprodukter, tekstiler og klær. Dermed ligger det til rette for at også norsk ullindustri kan få et ytterligere løft i sin eksport.

Industrien bekymret for tilgangen på C1-kvaliteter

Industrien er imidlertid bekymret for at mangel på kvalitetsull, særlig ull av C1-kvalitet, skal sette en stopper for vekst og utvikling både i hjemmemarkedet og på eksport. – Det er et ønske om å bruke norsk ull og mange norske ullvarefabrikker har bygget opp sine merkevarer nettopp med utgangspunkt i bruk av norsk ull, sier Egil Sundet, bransjesjef i Norsk Industri for Designindustrien & TEKO bransjeforening. Men etterspørselen er nå høyere enn tilgangen.

Norsk ullindustri mener at økonomien til sauebonden er avgjørende for å sikre produksjonen av norsk kvalitetsull og har gjennom møter med representanter fra både Storting og Regjering synliggjort viktigheten norsk ull har for norsk industri og påpekt viktigheten av å støtte opp om produksjonen av denne.

Pristilskudd på ull øker

Ulltilskuddet har stått stille i mange år, og dermed i realiteten gått kraftig ned. En god nyhet fra årets jordbruksoppgjør var derfor at man fra kommende ullår øker det gjennomsnittlige pristilskuddet med kr 3,- per kilo på de tilskuddsberettigede klassene.

Viktig å ta vare på ullkvaliteten

Det aller viktigste for å få et godt ulloppgjør er likevel fortsatt å ta vare på ullkvaliteten. Er vi flinke til å ta vare på ulla fram til klippetidspunktet og under klippingen, vil vi kunne øke andelen med kvalitetsull, og det blir vinn-vinn for både produsent og industri.

Om det er fare for å få tistler, skogsbøss, halm eller andre vegetabiler i ulla, er det viktig å klippe dyra før dette skjer. Ikke vær redd for å klippe dyra med en gang de kommer hjem fra utmarksbeite, om sauen går på områder som kan forringe ullkvaliteten.

Vi vil også minne om god ullbehandling under klipping. På gårdene er det saueklipperen som er ansvarlig for å demonstrere uttak av lår-, buk- og haleull. Lær sortering av klipperen og ha tilstrekkelig arbeidskraft i forhold til farten på de klipperne som gjør jobben.

For å være sikret godt avlsmateriale i forhold til ull kvaliteten, er det en nødvendighet å kjøpe kåra værlam eller avkomsgranska værer. På de hvite sauetypene er ulla kontrollert og godkjent for klasse C1 og på spælsauen F1. Disse to klassene gir også høyeste pris på avregningen.

Ull
Det viktigste for et godt ulloppgjør er å ta vare på ullkvaliteten. Foto: Sune Eriksen

Flere tips om hvordan du tar vare på ullkvaliteten og skaffer deg saueklipper finner du  medlem.nortura.no/smaafe/ull-er-gull