Noen råd i siloslåtten

Fortørkinga bør vare fra noen timer og opp til ca 1 døgn i 1.slåtten

Av: Ingvar Selmer-Olsen, produktsjef fôr Vilomix Norway, og Finn Avdem, fagsjef småfe i Nortura

Vellykka ensilering er avhengig av mange faktorer og alt skal gjøres rett om resultatet skal bli bra. Den faktoren vi har minst kontroll med er været, men takket være ensileringsmidler så går det stort sett bra også under våte forhold.

Her er det ikke plass til å gå inn på alt som har betydning for surfôrkvaliteten. Mange ting må en ha tenkt på lenge før slåtten (valg av grasblanding, kløver, gjødsling, sprøyting, kalking, arealdisponering, etc.), men en del av det du kan påvirke i siloslåtten vil vi kort minne om her.

Høstetid

Har du nok grovfôrareal til å satse på maksimalt grovfôropptak?

Hvis ikke, så er det ikke fornuftig å høste før den dominerende grasarten skyter. Tørrstoffavlinga øker med utsatt høstetid og fôrenhetsavlinga blir som oftest størst når en tar førsteslåtten i skyting.

Har du godt med grovfôrareal, så er det gode muligheter i å produsere storfe- og lammekjøtt med mye surfôr og lite kraftfôr. Forsøk med okser og kastrater på Hellerud og Ås har vist tilvekster uten kraftfôrtilskudd fra 150 gram pr dag med dårlig surfôr til over 1400 gram pr dag med topp surfôrkvalitet. Ved sluttfôring av lam på surfôr og uten kraftfôrtilskudd, har en i et forsøk ved UMB, Ås oppnådd nesten 200 g tilvekst pr dag når surfôret var høsta før skyting. Når graset var høsta ved full skyting, gikk tilveksten ned til 50 g/dag. Den enkeltfaktoren som betyr mest for grovfôrverdien er altså høstetida.

Høsting fra 1 uke før begynnende skyting og fram til begynnende skyting gir energiverdier fra ca 0,95 til ca 0,90 FEm/kg TS. Begynnende skyting defineres da som det stadiet der en kan se toppen av akset på 10 % av skuddene (ikke når det er helt framme). Dette er ypperlig fôr å ha til dyr i høg produksjon. For sau vil dette være søyer med lam og lam på intensiv sluttfôring. Satser du på en såpass tidlig slått, så har du noen dager på å vente på godt vær uten at fôret blir gammalt. Ungt bladrikt gras er vassrikt og bør fortørkes. Raigras uten strå MÅ fortørkes.

Har du ammeku eller sau, så har du også behov for noe grovfôr med låg energiverdi til lavdrektighetsperioden. For voksne ammekyr vil et passende lavdrektighetsfôr ha en energiverdi på ca 0,75 FEm/kg tørrstoff, dvs at det er høsta 1-2 uker etter skyting. For voksne søyer i godt hold vil et passende lavdrektighetsfôr være høstet ved ca full skyting med en energiverdi på ca 0,80 FEm/kg TS. Høsting ved et seint utviklingsstadium gir en type grovfôr som disse dyra kan ete seg mette på uten å bli for feite. Slikt gras er stråstivt, har ofte en del vissent gras og er vanskelig å pakke godt. Det er lett å få mugg i dette. Det egner seg derfor dårlig å produsere dette i 1.slåtten for da må det ligge i silo/rundballer gjennom en varm sommer. Lag heller slikt surfôr i 2.slåtten eller lag det som høy i 1.slåtten hvis det er forhold for det.

Tidlig høsting er et godt utgangspunkt, men verdifullt fôr har du ikke før det er ferdig konservert.

Sukker og tid på døgnet

Graset ånder om natta og driver fotosyntese om dagen. Derfor er sukkerinnholdet stigende utover dagen og synkende om natta. Det dreier seg om variasjoner på ca 20 %. Sånn sett skulle en gjerne vente med å slå til litt utpå ettermiddagen. Vent i hvert fall til nattedogg er ute av graset, og etter regnvær er det lurt å vente til stående gras har tørka opp. I praksis er det viktig å få høsta mye gras til riktig tid. Utnytt derfor dagene best mulig uten å tenke altfor mye på svingningene i sukker gjennom døgnet.

Stubbhøyde og reinslighet

Unngå å stubbe for lågt. Får du med jordpartikler og råtne plantedeler, så er det lettere å få uheldig smørsyregjæring. En anbefaler ca 10 cm stubbhøyde, sjøl om det ikke alltid er så lett i praksis, spesielt ikke hvis det er legde.

Litt høg stubb er en fordel for fortørkinga. Graset ligger på ei ”rist” og får luft under og det er lettere å plukke det opp.

Hvis du legger gras i plansilo og tråkker med traktor, så tenk gjennom hva du gjør. Du bør ha en tørr god plass (gjerne støpt platting) foran siloen slik at traktorhjula ikke tar med jordbakterier i graset hver gang du kjører av og på.

Fortørking

Målet med fortørking er å unngå pressaft, få fôr som er lettere å håndtere, unngå frost i fôret og unngå smørsyrebakterier. Men, fortørking gir også tap. Graset ånder og bruker eget sukker mens det ligger nedslått. Går det lenge, så begynner også mikrobiell og enzymatisk nedbrytning. Kommer det regn i graset så får en utvasking av næring, og tørker en mye i godt vær, så kan en få dryss av fine lettfordøyelige plantedeler. Et kompromiss mellom de positive og de negative virkningene av fortørking er å stoppe i tide. Optimalt tørrstoffnivå er omkring 30 - 35 %, men en bør ikke true graset dit hvis forholdene er vanskelige. Er det stadige byger, så vær glad om du kommer godt opp på 20-tallet. Fortørkinga bør vare fra noen timer og opp til ca 1 døgn i 1.slåtten, kanskje opp til 2 døgn i den slåtten en tar om høsten når det er kjøligere i været. Sterkt fortørka gras i silo gir lettere problem med varmgang ved uttak. Jo tørrere det er jo mer finsnitta bør det være.

En må være nøye med god jamning og tråkking av tørt gras i silo. Graset bør ikke over 45 % tørrstoff. Det er nok fristende å slå ned alt graset når en først har leid slåmaskin på gården, men veldig uheldig at det siste en legger inn i siloen er det som har ligget lengst og ofte er tørrest. Sett heller igjen noe gras, som kan høstes direkte eller med lite tørking, som så gir tyngde på toppen av siloen.

I rundballer kan en gå høyere i tørrstoffprosent enn i silo. Det er mer fôr pr rundballe når det er tørt enn når det er vått, og det reduserer kostnadene pr fôrenhet betydelig. Hvis en tørker graset helt til 60 - 70 % TS, så er det nesten ikke gassproduksjon fra ånding og gjæring. Det gjør at den lufta som pakkes inn med graset ikke brukes opp før eventuelt mugg har begynt å vokse i fôret. Mange har erfart problem med mugg i svært tørt fôr. Rundballer med 30 - 40 % tørrstoff gir ikke saft og er på mange måter ideelt. De holder også fasongen bedre enn rundballer med vått gras.

Ensileringsmiddel

Takket være ensileringsmiddel, så kan graset høstes også når det ikke er gode fortørkingsforhold. Bruk anbefalt dosering og sørg for at middelet blandes godt inn i graset. Syremidler bør doseres med 3 - 5 liter pr tonn gras for å oppnå god effekt. Kjør på skikkelig dosering når det er vått gras og spar heller inn på middelet når fortørkingsforholdene er gode. Når det er over 35 % tørrstoff er det lite utslag for syremiddel på tilvekst hos storfe. I våtere gras kan en vente 100 - 300 gram økt daglig tilvekst sammenligna med uten tilsetning. I et forsøk på NMBU oppnådde en 50 g økt daglig tilvekst på påsettlam ved bruk av ensileringsmiddel i rundballesurfôr med ca 30% tørrstoff. Mye av denne effekten er bedre konservering av protein og sukker i fôret og generelt begrensning av surfôrgjæringa. Bakteriemidler er ikke dokumentert i fôringsforsøk i Norge. Utenlandske forsøk viser god respons i noen forsøk og mindre i andre.

I gras som har mer enn 35 % tørrstoff må en vurdere nytteverdien av ensileringsmiddel. I silo kan en med de rette midlene oppnå mer stabilt fôr mot varmgang ved uttak. De samme midlene har en viss virkning mot mugg i rundballer, men for å få effekt er en avhengig av nok dosering og god fordeling av middelet. Kofasil-midlene, som inneholder nitritt, er spesielt effektive mot listeriabakterier. Det er en viktig faktor for å unngå kasting av foster og listeriose hos sau og av og til også storfe. Listeriabakterien kan vokse uten tilgang på luft, men trives best med litt lufttilgang. Det samme gjelder de vanligste muggsoppene i rundballer. God tetting i siloen, sakte fart når en presser rundballer og pakking med mange lag med plast reduserer derfor også faren for listeriose og kasting.

Innpakking og lagring av baller

Seks lag plast er i de fleste tilfeller nok til å gi lite mugg i rundballer. Spesielt tørt fôr eller fôr som skal selges/flyttes bør ha 8 lag eller mer. Plasser rundballene på lager så fort som mulig etter innpakking. Unngå skade på plasten og vern ballene mot fugler og vilt. Hvis du har mulighet til å legge rundballene i skyggen, så er det gunstigere enn i solveggen. Høy temperatur stimulerer både mugg og smørsyregjæring. Om rundballene står eller ligger er ikke avgjørende. Det er mer plast i enden enn på flasken, så enden ned og opp er i hvert fall en fordel i teorien.

Husk pressaftutløpet!

Hvis sommeren gir gode forhold for fortørking, så hender det at det ikke kommer en dråpe med pressaft fra siloen. Det er svært viktig at du før siloslåtten sjekker vannlåsen i pressaftutløpet og sørger for å fylle på med vann. Står pressaftutløpet tørt, så vil karbondioksid lekke ut av siloen i bånn. Da kan du få alvorlig varmgang gjennom hele siloen ved åpning.

Silogasser

Regn alltid med at det er farlige gasser i en silo (og i pressaftkummen). Blås alltid frisk luft ned i siloen med ei silovifte før du går ned. Karbondioksid er fargeløs og uten lukt. Den produseres av både planteånding og gjæringsprosesser. Nitrøse gasser er gul/brune og har en stikkende lukt. De dannes ved at nitrat eller nitritt i graset omdannes til ulike nitrogenoksider (NOx). De dannes i hovedsak i løpet av de første 1 - 2 døgn etter fylling av siloen, men gassene er tyngre enn luft og ligger der til de er luftet ut.

Lykke til med siloslåtten!