Arkiv for nyheter og artikler på storfe

(19.11.19) Kalver født til og med 31. desember 2019 skal som før ha øremerker med produsentnummer. Kalver født fra 1. januar 2020 skal ha øremerker med dyreholds-ID.

(06.11.19) I 2019 ble det innført et nytt system for fastsettelse av klasse for storfe. Objektiv klassifisering med lengdemåling innebærer at klassifisørene ikke lenger skal avgjøre slaktets klasse. Dette skjer nå automatisk ut fra registreringer om det gjeldende slaktet.

(Oppdatert 14.06.19) Dyrebilar som kan transportere i to høgder har gode føresetnader til å sikre god dyrevelferd for storfe under transport konkluderer Animalia. Nederst i saken kan du sjå ein film om lasting av storfe i to høgder.

(12.06.19) Smittsomme klauvsjukdommer som digital dermatitt (DD) og klauvspalteflegmone kan spres fra dyr til dyr og besetning til besetning på beite, det samme gjelder BRSV og BCoV. Smittepresset i beitesesongen er likevel normalt lavere på beite enn i innefôringsperioden. 

(06.06.19) Nytt klassifiseringssystem for storfe ble innført fra 7. januar 2019. Systemet er tatt i bruk ved alle 26 slakterier og nødslaktmottak. Formålet med klassifiseringssystemet er at alle slakt skal bedømmes og gis en riktig klasse uavhengig av hvor i landet og hvilket slakteri bonden leverer sine slakt til.

(08.05.19) Så langt byr våren på gode beiteforhold, men stort sett er det sauer og lam som får koma ut. Tidligere Nortura-rådgivar Erling Eggebø etterlyser meir storfe i landskapet. 

(Sist endret 22.03.19) Fra 7. januar 2019 ble det innført et nytt system for fastsettelse av klasse for storfe. Den største endringen er at klassifisørene ikke lenger skal avgjøre slaktets klasse, men at dette blir gjort automatisk ut fra registreringer om det gjeldende slaktet.

(20.02.19) Reine dyr er en forutsetning for å produsere reine råvarer og vi må unngå en ny E.Coli sak som i 2006. Reine slaktedyr handler derfor først og fremst om matsikkerhet. I tillegg vil huder fra skitne dyr få en lavere verdi da det som oftest er skader i skinnet. Sist men ikke minst vil dyr som er skitne ha dårligere dyrevelferd og gi norsk storfekjøttproduksjon ett dårligere renommé totalt sett.

(02.11.18) Det er gjort beregninger som viser at disse virussykdommene BRSV og BCoV koster næringen ca 150 millioner pr år. Med oppdatert smittestatus fra alle storfebesetninger og fokus på smittebeskyttelse vil frekvensen av hoste og diare reduseres betydelig. Det vil gi mindre sykdom og redusert medisinbruk. Dette vil dermed være et viktig bidrag for økt lønnsomhet og ikke minst en bedret dyrevelferd.

(Sist endret 27.08.18) I lokale områder opplever næringen større utbredelser av Digital Dermatitt og Klauvspalteflegmone. For å unngå videre smitte, og samtidig å ivareta en kontrollert livdyrtrafikk, har representanter fra flere organisasjoner, i samarbeid med Mattilsynet i Rogaland utarbeidet følgende anbefalinger.