Klassifiseringssystem for storfe

Med nytt system fjerner vi nå muligheten for at menneskelige feil kan påvirke vurderinger av slaktene som vil sikre likebehandling i alle ledd i verdikjeden. Klassifiseringsutvalget og Animalia har hatt som mål at det nye systemet skal gi slaktet den samme klasse som det det ville ha fått ved riktig praktisering av det gamle systemet.

Kort om lengdemåling:
Slaktene får nå beregnet sin klasse ut fra registreringer som måles på slaktet. Det måles vekt og lengde på slaktet, som har stor betydning for hvilken klasse slaktet får. I tillegg inngår data om slaktet som finnes i Husdyrregisteret. Dette er alder, kjønn og rase. Disse dataene inngår også i vurderingen av klasse.

Bestemmelse av forholdet mellom vekt og lengde, som vi kaller for K-faktor er nytt og et viktig element i klassifiseringen. Vi vet at slakt som har ei høy vekt og en kort kropp er kjøttsatte og fine slakt. Dette er gunstig for å oppnå ei høy klasse. Slike slakt har høy K-faktor. Slakt som er lette eller er lange i forhold til vekta gir lavere kjøttfylde.

Disse får beregnet en lav K-faktor og får da også en lavere klasse.

Det er viktig med riktige data om dyret i Husdyrregisteret. Det er en klar sammenheng mellom dyrets rase og kjøttfylden som kan forventes. Klassifiseringssystemet bruker derfor informasjon om dyrets rase. Denne informasjonen bruker vi for å gi «rasetillegg» ved kalkulasjonen av klasse. Utgangspunktet for dyrets rase er informasjonen om dyrets tippoldeforeldre.

Rasegruppe: Ut fra denne informasjonen inndeles slaktene i 4 rasegrupper, gruppe 1 er Holstein, gruppe 2 er NRF og gammelnorske raser, gruppe 3 er lette kjøttfe og gruppe 4 er tunge kjøttfe. Under kalkulasjonen får slakt i rasegruppe 1 et fradrag i sin klasse. Rasegruppe 2 får ikke rasetillegg. Rasegruppe 3 får et tillegg i sin klasse på ca. 1 klasse og rasegruppe 4 får 2 klasser tillegg.

Krysninger vil få prosentvise raseandeler i de 4 gruppene ut fra hvilke raser de består av. En halvkrysning mellom NRF og Charolais vil få 50 % andel i rasegruppe 2 og 50 % i rasegruppe 4. En trerasekrysning vil for eksempel få 25 % i rasegruppe 2, 25 % i rasegruppe 3 og 50 % i rasegruppe 4. Eventuell krysningseffekt (heterosis) fanges opp av K-faktor, forholdet mellom vekt og lengde.

Det nye metoden for klassifisering har fungert i snart 5 måneder. Over 100 tusen slakt er blitt vurdert med lengdemåling. Vi registrerer at klassifiseringsresultatet for enkelte raser viser en liten forskjell i resultat nå sammenliknet med 2018, både i positiv og negativ favør. Vi kan særlig trekke fram Limousine som har hatt en liten tilbakegang på klasse, mens Charolais har gått litt frem. Mye av forskjellen i klassifiseringsresultatet mellom 2018 og 2019 kan forklares ut fra kjønn- og raseforskjeller. Vi venter at disse forskjellene vil jevne seg ut i løpet av månedene som kommer. Vi registrerer også at veldig få slakt oppnår klasse E og færre slakt kommer i U klassene. Det ligger ingen målrettet strategi bak dette. Vi vil undersøke hva som kan være årsaken til dette.

Klassifiseringssystemet har kun et mål, og det er å vurdere slaktene og sørge for at disse oppnår så riktig klasse som mulig.

Klassifiseringsutvalget og Animalia skal i løpet av høsten gå igjennom modellene som ligger bak klassifiseringen av hver enkelt rase for å forsikre oss at det ikke gjøres feil i bedømmingen. Årsaken til at vi gjør dette er at vi vil forsikre oss om at slaktene blir riktig vurdert, og at vi har et solid datagrunnlag for å gjøre nettopp en slik vurdering. Vi vil også fortsette å vurdere det norske klassifiseringsnivået og sørge for at det er på samme nivå som i våre naboland.

En siste fordel med det nye systemet er at det blir tatt bilder av samtlige slakt. Alle data om slaktene blir tatt vare på. Dette gjør at vi har mye data til å utvikle systemet og til å kontrollere oppnådde resultater. I tillegg er dette en god dokumentasjon for dere som produsenter dersom dere mener det er gjort feil bedømming av deres dyr.

Lykke til med årets sesong!

Med vennlig hilsen
Ole Nikolai Skulberg
Leder av Klassifiseringsutvalget i Animalia

Se også artikkelen Objektiv klassifisering av storfe – lengdemåling