Arkiv for nyheter og artikler på småfe
For å finne igjen "gamle" nyhetssaker anbefales det å bruke søk.
For å finne igjen "gamle" nyhetssaker anbefales det å bruke søk.
(09.03.20) Det sa Laila Hoff, fjellbonde og landbruksskolelærer, som driver gården Krutådal i Hattfjelldal, på lammekongressen i Tromsø i helga. Med mottoet «vi er mange vil bli flere, vi er flinke vil bli bedre» skapte foredraget inspirasjon og mot for mange yrkesbrødre og -søstre.
(05.03.20) Animalia tilbyr nå et e-læringskurs for å dekke kompetansekravet i den nye dyrehelseforskriften som trådte i kraft 1. januar 2020. Modulene for storfe- og sau er klare til bruk.
(20.01.20) Året 2019 er historie og det er på tide med ei oppsummering både når det gjeld tilførslar og sal av sau og lam i Nortura.
(Oppdatert 24.12.19) Da har vi inne slaktestatistikk for dei fire siste slaktevekene i Nortura, og oppsummert for lammesesongen.
(Sist oppdatert 02.01.19) Da har vi fått inn slaktedata for årets siste slakteveker for lam. I desse vekene slakta Nortura 17 600 lam, det er vel 3000 færre lam enn i dei same vekene i 2017. Medel slaktevekt er heilt lik med fjoråret, 16,3 kg. Medel feitgruppe var 5,6 (2+/2) og medel klasse 7,3 (R-/R). 66,5 % av desse lamma greidde Stjernelam-krava.
(27.09.18) Tine, Nortura og Felleskjøpet Agri (FKA) tok saman initiativ til å kjøpe 30 000 rundballar surfôr frå Island som eit av fleire tiltak under tørkeperioden i sommar, for å kunne oppretthalde husdyrproduksjonen.
(Oppdatert 07.08.18) - Det er fullt mogleg å klare seg gjennom vinteren med halvparten av normal grovfôravling, men det krev planlegging.
(14.03.18) Dei tilsette på Medlemssentra i Nortura bruker mykje tid på å vera "detektivar" for å finne ut kven som skal ha slakteoppgjer for dyr som er feilmerka. Tid er pengar, og det er bonden som betaler desse pengane. Feil merking gjeld spesielt innkjøpte dyr.
(05.07.17) Ein del synes det er mykje arbeid, og at det ofte blir dårleg tilvekst og lite pengar av å ha overskotslam ut på beite.
(Sist endret 02.01.17) Folk den viktigste smittekilden til MRSA i norske husdyrbesetninger. MRSA har en betydelig større utbredelse blant folk enn blant norske husdyr. Personer som er bærere av MRSA og som har tett kontakt med husdyr kan overføre denne smitten til dyra. Dette gjelder både i svine-, storfe- og småfebesetninger. Et avgjørende tiltak for å hindre MRSA-smitte er derfor å teste personer som kan ha økt risiko for å være MRSA-bærere.