Krevende markedssituasjon internasjonalt for ull, men mange lyspunkter lokalt

British Wool meldte i mai i år at de kom til å ha om lag 1/3 av forrige sesongs ullklipp igjen på lager ved oppstart av ny klippesesong i UK i juni. Produsentene for kommende sesong ville ikke få oppgjør før i mai 2021 fordi det er så usikkert hvilke priser og inntjening som kan oppnås kommende år. Fra New Zealand rapporteres det også om svært krevende tider med sviktende etterspørsel kombinert med at kostnadene ved å håndtere crossbred-ull nå overstiger inntektene man klarer å oppnå.

Også for norsk ull er situasjonen krevende. Eksporten vår preges av situasjonen internasjonalt. Denne våren har det meste av ulla blitt lagt på lager etter at den har blitt klassifisert, i påvente av at etterspørselen og industrien kommer i gang igjen.

Mange lyspunkter lokalt

Men det finnes lyspunkter, særlig om man ser på oppmerksomheten rundt, og interessen for norsk ull lokalt i Norge.

En av de mest spennende nyhetene det siste året er Kastel Shoes som i vår lanserte sneakers i norsk ull.

Skodesigner og gründer Andreas Malo Dyb ønsker at Kastel skal være et norsk skomerke, som lager kule sko av norsk ull. Andreas har utviklet sko tilpasset nordisk klima og vær og vind. I den siste kolleksjonen av modellen Lofoten kombineres bruken av norsk ull med norske håndverkstradisjoner. I første omgang tas to ulike stoff i bruk, ett av ull fra Grå Trønder og ett av hvit crossbredull.

Kastel har samarbeidet med Krivi Vev som har vevd stoffene som brukes i skoene. Garnet er spunnet hos henholdsvis Hillesvåg Ullvarefabrikk og Sandnes Garn. Selbu Spinneri har stått for fargesorteringen av ulla fra Grå Trønder. Slik er skoene et godt eksempel på hvordan samarbeid mellom flere aktører innenfor ulike deler av verdikjeden er noe vi ser stadig mer av.

Tom Wood Project x Røros Tweed

Røros Tweed er et annet norsk veveri som de siste årene har samarbeid med flere designere og moteskapere, deriblant motemerket Tom Wood.  Tom Wood lanserte i fjor høst en kolleksjon med blant annet kåper i norsk ull. Mona Jensen i Tom Wood forteller at kolleksjon er inspirert av norsk kultur og historie der ull har vært viktig for å holde seg varm. Fra tradisjonelle «fiskegensere» til ullpleddene som vi nå har flere av i alle hjem. - Norge er ansett som eksotisk og ekte, men de fleste tenker da mest på naturen og at vi er «så rike og lykkelige». Det er få som vet om den spirende moteindustrien og den historiske tekstilindustrien.

Devold x Sigrid

Et annet merke som har latt seg inspirere av historien er Devold. - Av og til må vi hente ting fra fortida for å skape en bedre fremtid. Det sier Devold om hvorfor de har remikset et av verdens mest naturlige og bærekraftige plagg; strikkegenseren i 100 % ren, norsk ull. Sammen med Sigrid har Devold introdusert nye varianter av Devold Originals for kvinner. - Jeg synes det er kult at Devold tar gamle, klassiske gensere og remikser dem på nytt. Det bringer jo arven videre i en ny kontekst, sier Sigrid. 

Hillesvåg lanserer to nye garnkvaliteter

VARDE er det nye medlemmet i pelsullfamilien og kommer i samme fargeskala som de andre pelsullgarnene Sølje, Tinde og Blåne. Garnet har en tykkelse som ligger mellom Tinde og Blåne. VIDDE lamullgarn har samme tykkelse som Varde, men er spunnet i en unik blanding av hvit lammeull fra crossbred og grå pelsull. Vidde og Varde kan strikkes sammen og fargene utfyller hverandre flott.

Med boken «Villmarksgensere» av Linka Neumann (@valleyknits) utgitt i 2019, ble det skapt en ny strikketrend av gensere med en røffere friluftstil som har tatt Norge med storm. Genserne strikkes i robust og slitesterk ull som gjør at de tåler vær og vind. Mange av modellene strikkes i garn fra Hillesvåg Ullvarefabrikk. Til høsten lanserer Linka Neuman en ny bok med villmarksgensere, hvor både Varde og Vidde er benyttet i mange av oppskriftene.

Bedre utnyttelse av lavverdi-ull

Flere forskningsprosjekter ser på muligheten for bedre utnyttelse av lavverdi-ull. I prosjektet «Regenerating Wool Keratin» utforsker Norilia sammen med Helly Hansen og SINTEF muligheten for å bruke keratin-proteinet som er inne i ullfiberen til å lage nye materialer. Norsk Industri og Norwegian Fashion Hub samarbeider om å se på muligheten for gjenbruk og resirkulering av ullavfall fra industrien. Norilia er koplet på for å se om uvasket ull kan være en del av denne verdikjeden. Bioregion Vestlandet ser på muligheten for bedre utnyttelse av ull fra sitt område.  Kunsthøyskolen i Oslo utforsker også nye muligheter knyttet til ull fra norske saueraser.

Ting tar tid. Men med de mange initiativene som er i gang eller på trappene, håper vi at vi fremover vil se ytterligere økning i bruken av norsk ull i Norge og muligheter for økt verdiuttak på norsk ull.