Presentasjon av foredragsholdere på LAM 2026

(Sist oppdatert 13.11.25) Her vil du finne en presentasjon av foredragsholdere til kongressen LAM 2026 den 14. og 15. februar på Scandic Oslo Airport.

 


 

Beite og håndtering av sau, kan vi lære noe av skottene?

v/ sauebonde Cathinka Kjelstrup Paterson, Skottland 

Cathinka Kjelstrup Paterson, Skottland 

Cathinka Kjelstrup Paterson, 38 år, driver med sau og ammeku på en øy på vestkysten i Skotland. Cathinka er norsk og flyttet over til Skotland for 7 år siden. Tidligere har hun jobbet i NSG som gjeterhund ansvarlig, og nå jobber hun fulltid på gården med mannen. De har ca 1100 vinterfora sau, mellom 4-500 «ungsauer» og 100 ammekyr. Cathinka skal snakke litt om forskjellene å drive med sau i Norge og Skottland. Hvordan dyrehåndteringen blir når man har en så stor flokk, hvordan de bruker beite og hva som tilskuddene går til og fokuseres på i Skottland.

 


 

Driftsopplegg og økonomi med bruksdyrkryssing på sau

v/ rådgiver og sauebonde Per Johan Lyse, Nortura.

Per Johan Lyse, Nortura

Per Johan er 52 år, fra Nedstrand i Rogaland. Han er 80 % småferådgiver i Nortura og 100% kårkall. Per Johan har drevet med sau mer eller mindre hele livet og er spesielt interessert i avl. Han har derfor i mange år vært med i værering, leder av avlsutvalget og vært kåringsdommer i Rogaland. Han har også sittet i avlsrådet i flere år.

På presentasjonen vil Per Johan fortelle om mulighetene en har med bruksdyrkryssing, både med forskjellige raser og innad i rase. Her får du vite mer om økonomi ved bruksdyrkryssing og litt tips på hvordan og hva en må huske på.

 


 

Samarbeid om slipping, tilsyn, sanking og skilling av sau, slik gjør vi det i Søre Skjold Beitelag.

v/Karluf Håkull.

Karluf Håkull

Karluf Håkull er 74 år og kjøpte sine fyrste fire sauer for konfirmasjonspengane. Han har vore aktivt med i Organisert beitebruk sidan 1966 og var med å bygge opp Kinso beitelag. Han var heiltidsbonde på ein forpakta gard fram til 1994. Da kjøpte han ein mindre gard og kombinerte bondeyrket med deltidsjobb i Gilde Vest som sidan vart Nortura. Her jobba han fram til han vart pensjonist i 2021. Foredraget vil handle om korleis Søre Skjold Beitelag jobbar for å få økonomisk og effektiv drift, med god dyrevelferd.

 


 

Tenke nytt i grovfôrproduksjonen til sau? Droner i grovfôrproduksjonen med praktiske erfaringer i Vest.

v/rådgiver Ove Sørestrand, NLR.

Ove Sørestrand, NLR

Ove Sørestrand er jordbruksrådgjevar i NLR, og har lang erfaring med rådgjeving innan landbruksorganisasjonane. Sauen har alltid hatt stor intresse, og er aktivt med på heimegarden. Bruken av beiter er økonomisk viktig for sauehaldet. Mange beiter er bratte og kuperte,  og vanskelg å komme til med kultivering. Bruk av droner har vore utprøvd for å komme til med kalking, gjødsling og ugrasbekjemping,  og kan bli viktig framover for betre utnytting av beiteareal for sauen. Ove med i NLR si faggruppe på sau, og innan avlsarbeidet i Sogn og Fjordane

 


 

Hvordan optimalisere bruken av beiter og eng i saueholdet, en runde Norge Rundt

v/seniorrådgiver Torhild Svisdal Mjøen, NLR.

Torhild Svisdal Mjøen, NLR

Torhild er seniorrådgiver i NLR og har vore med lenge. Ho er utdanna sivilagronom på NMBU/Ås med vekt på plantekultur og husdyr. Torhild er kårkjerring på sauebruk i Oppdal, med stor interesse for sau og fôrproduksjon/fôring, og er med i NLR si faggruppe på sau og leder Agriforsk næringsgruppe småfe. Foredraget vil handle om graset og sauen- korleis du brukar engareala/ beitene på eit sauebruk avgjer valet av grasarter/ blandingar som høver i drifta. Ut i frå plassen ein bur og klima er det kanskje mogleg å tenkje litt nytt?

 


 

Utplukk av rett påsettlam og hvordan få de drektige?

v/ Sondre Lauareid Hovda.

Sondre Lauareid Hovda

Sondre Lauareid Hovda er 26 år og driv eit lite sauebruk i Etne, Sunnhordaland. På sida av garden har Sondre ei stilling som grovfôrrådgjevar i NLR. Interessa for landbruk, og spesielt sau har alltid vore stor. Våren 2024 fullførte Sondre ein mastergrad i husdyrvitenskap på NMBU /Ås. Tematikken for masteroppgåva var brunstproblematikk hjå påsettlam. Oppgåva såg på kva faktorar som påverkar  påsettlamma sin evne til å bli drektige. I tillegg vart det gjennomført eit fôringsforsøk, med mål om auka fôrstyrke rundt paring ville resultere i fleire drektige dyr. Påsettlam utgjer omlag 25 % av besetningen, og eit større fokus her vil kunne betre økonomien til bonden. Resultata frå oppgåva vil bli presentert på Lam 2026. 

 


 

Tiltak for å forebygge resistens mot innvortes parasitter

v/ veterinær Atle Meling Domke, NMBU.

Atle Meling Domke

Atle er veterinær og førsteamanuensis ved NMBU, seksjon for småfeforskning på Sandnes

Atle har jobbet med produksjonsdyr i over 20 år. Han har forsket i mange år på mage-tarmparasitter, spesielt hos sau. Blant annet Haemonchus contortus, resistens og hvorfor vi ikke får utnyttet parasittmidlene våre skikkelig. På LAM 2026 skal Atle si litt hvordan en i hverdagen kan få størst utbytte av snylterbehandlingen hos sau, og hvordan vi kan forebygge resistensutviklingen hos parasittene.

 


 

Praktiske og økonomiske fjøsløsninger for sau

v/ Knut Evensen, Rådgiver småfe og storfe Nortura

Knut Evensen

Knut er 58 år, kommer fra Ringebu kommune i Gudbrandsdalen hvor han, sammen med familien, driver gard med sau og ammeku på litt over 2 årsverk. Knut har jobbet i Nortura i 2 omganger, bla med hovedvekt på bygg og driftsløsninger for sau, og han har vært 13 år i Fjøssystemer som fagansvarlig på sau. Sauen er et fantastisk dyr, og det er utallige type produksjoner rundt omkring i landet. Knut er opptatt av at vi må få sauen opp og fram, og med det trenger vi fjøs som gjør at vi kan ha sau i rasjonelle løsninger for både store og små besetninger. Knut gleder seg til å møte dere på Lam 26.

 


 

Drifta mi og praktiske klimatiltak på et sauebruk i fjellbygda

v/ Aslak Geir Skurdal

Aslak Geir Skurdal

Sauebonde og kraftprodusent i Skurdalen, Hol kommune. Aslak er 60 år og har vore sauebonde i 25 år. Han har tidlegare erfaring som tømmerhoggar og ingeniør i industrien på Kongsberg. Som spydspissbonde vil Aslak fortelje om eigne erfaringar med klimakalkulator og klimaplan med vekt på tiltak på eigen gard. Det blir også nokre tankar rundt eige drift og eigne løysningar generelt.

 


 

Nye metoder for objektiv bedømming av marg og finhet i ull 

v/Theodor Enok Bakken Skramstad
Sivilingeniør og dataingeniør i Animalia

Theodor Enok Bakken Skramstad

Theodor er 26 år, odelsgutt fra Rena og lidenskapelig opptatt av sau og teknologi. Som dataingeniør i Animalia jobber han med å utvikle digitale løsninger for landbruket, blant annet innen ullkvalitet og ​klassifiering. På presentasjonen vil han fortelle om forprosjektet «Metoder for objektiv måling av marg i ull» – hvordan ny teknologi kan gi bedre målinger, høyere ullkvalitet og styrke norsk ullnæring for framtiden.

 


 

Blåtunge og andre utfordringer for sauenæringa

v/ spesialveterinær Siv Svendsen HT sau, Animalia

Siv Svendsen

Siv jobber som spesialveterinær i Helsetjenesten for sau i Animalia, blant annet  med dyrevelferdsprogrammet for sau og med smittsomme sjukdommer. Siv sin første jobb som veterinær var i stordyrpraksis i Grane og Hattfjelldal veterinærdistrikt i 12 år. Deretter har Siv  jobbet som fagrådgiver i Nortura samt i Mattilsynet før hun fikk jobb i Animalia. Siv sin store faglige interesse er dyrevelferd og dyrehelse hos sau og formidling av dette.

I foredraget «Blåtunge og andre utfordringer for sauenæringa» blir sjukdommen blåtunge og hvordan denne påvirker sauenæringa tatt opp. Foredraget kommer også inn på andre mulige trusler som næringa kan stå overfor i tiden som kommer.

 


 

Hva har vi lært av mastittprosjektet cellesau

v/Jette Halkjær Jakobsen

Jette Halkjær Jakobsen

Jette har jobbet som avlsforsker i Norsk Sau og Geit siden 2014 med oppgaver på både sau, geit og klima. Jette er opptatt av implementering av nye tiltak som kan forbedre produksjonsøkonomi, bærekraft, dyrehelse og -velferd. På presentasjonen vil hun fortelle om resultatene fra forprosjektet «CelleSau: Er høyt celletall om våren en indikator for utvikling av forandringer i juret som gir utrangering av søyer?» 

Relatert informasjon