3 ulike grupper av innvortes parasitter hos sau

Av: Thomas Nymoen, Helsetjenesten for sau

• Kokksidier
• Rundormer
• Bendelorm

Overvintringsevne på beite
Parasitter som overvintrer på beite gir generelt sjukdom om våren. De som overvintrer i dyrene gir sjukdom senere på sommeren. Det er lettere og kontrollere parasittene som ikke overvintrer på beite.

Overvintrer på beite:

• Kokksidier
• Rundormene Ostertagia og Nematodirus
• Bendelorm

Overvintrer i dyret:
 

• Rundormene Haemonchus og Bunostonum
• Overvintrer i dyret, men dels på beite
• Rundormene Trichostrongylus og Cooperia

Koksidier
Koksidiene trenger ingen mellomvert for å formere seg. Har den først blitt tatt opp av sauen, kan den utvikle seg og gjøre skade i tarmslimhinna.

Koksidiose kan forekomme i innefôringsperioden – særlig hos de tidligst fødte lamma som går på talle. Parasitten legger egg som del av sin livssyklus. Eggene må oppholde seg utenfor dyret en periode for å bli infektive. Hva slags effekt infeksjonen har på lammet avhenger av smittepress og lammets immunforsvar.

For å stadfeste eventuell koksidieinfeksjon, kan det tas avføringsprøver av lammene. For besetningsdiagnostikk bør det tas prøver av 5-6 dyr. Vær oppmerksom på at lammene kan få diaré før eggutskillingen starter.

Lamma får akutt vandig diaré. Denne kan være svartfarget pga. blodtilblanding. Lamma blir dehydrerte, får redusert tilvekst, taper vekt og kan i verste fall dø. Det er registrert en dødelighet på 5 % hos ubehandla lam.

Baycox , 4 ml/10 kg lam, brukes både forebyggende og som behandling. Baycox gis 7-9 dager etter utslipp. Lamma bør være over 3 uker. Dette for å sikre at lamma har hatt et visst opptak – gjelder særlig ved tidlig utslipp. Alternativt til Baycox kan sulfonamider brukes som forebygging og behandling. Infiserte dyr utvikler immunitet. Immuniteten opparbeides raskt, men er forbigående, slik at dyrene må bli smittet på nytt for at den skal opprettholdes. I eldre dyr vil det derfor være noen få koksidier uten klinisk betydning. Parasittene kan overleve på beite i flere år. Idéelt sett er årlig beiteskifte beste forebyggende behandling.

Rundormer
Rundormer er den viktigste gruppen mage- tarmparasitter hos sau. De viktigste artene utvikler seg i løpe og tynntarm. Rundormene skiller ut egg som klekkes ute. Videre utvikling til infektiv organisme avhenger av fuktighet, temperatur og klima. Etter at den infektive larven er tatt opp av sauen, tar det 2-3 uker før ormen er kjønnsmoden og starter ny eggproduksjon. Flere av artene kan gå i \"dvale\" i sauen.

Ostertagia-artene er svært utbredt blant sau. Larvene overlever vinteren i beitet og smitter lamma om våren. Parasitten forårsaker imidlertid lite sjukdom. Eventuelle symptomer er nedsatt matlyst, vekttap og diaré eller redusert tilvekst.

Haemonchus-arten forekommer på lavlandet i Sør-Norge. Parasitten er en stor eggprodusent, noe som kan gi en \"spring rise\" der voksne dyr smitter ned beitet. Lamma kan bli blodfattige og tape mye protein over tarmen etter angrep. Problemer med å kontrollere parasitten oppstår når den utvikler resistens mot parasittmidler.

Nematodirus-artene har en spesiell livssyklus. Larvene utvikler seg lenger enn de andre rundormene mens de er inne i egget. Nematodirus battus er den viktigste av artene. Den ble importert med Suffolksau fra Skottland til Jæren i 1951 og har senere spredd seg til store deler av landet. Egg fra N. battus må utsettes for lave temperaturer, derfor kan egg som er skilt ut ett år overvintre og klekkes året etter. Ved temperaturer rundt 10o C kan det oppstå massiv klekking av egg rundt beiteslipp. Ved tidlig vår kan larvetallet være synkende når dyra slippes, i områder med sein vår kan beiteslipp og larveoppblomstring skje samtidig.

Voksne dyr er som regel immune mot N. battus. Den gir sjukdom hos lam fra begynnelsen av juni og utover, eller ca. 3-5 uker etter beiteslipp. Også denne parasitten gir diaré, redusert tilvekst, vekttap og dehydrering. Ved sterke angrep kan det være høg dødelighet, særlig hvis dyr angripes av koksidier samtidig.

I avføringsprøver kan det finnes egg ca. 15 dager etter inntak, men også her kan diaréen komme før eggene.

Behandling er parasittmidler. De fleste hjelper. Forsøk fra Rogaland har gitt gode resultater når dyra behandles 3 ganger med 2 ukers mellomrom fra 20. mai og dette gjentas året etter. Behandlingsopplegg må tilpasses klimatiske forhold.

Helsetjenesten for sau har et samarbeid med Ringsaker saubeitelag hvor et lignende opplegg forsøkes. Et slikt opplegg renser ikke beitene \"kjemisk\", men det forebygger sjukdom og reduserer beitesmitten kommende sesonger.

Årlig beiteskifte er også her det idéelle. Skifte mellom sau og storfé reduserer smitten.

Bendelorm
Svært vanlig forekommende, men betydningen diskuteres. Et mindre forsøk har vist en viss tilvekstreduksjon og løs avføring hos lam 2-8 uker etter beiteslipp.

Bendelormen må utvikle seg til larve i en jordmidd. Sauen spiser middene sammen med graset. Middene overvintrer med smitten. Bendelormen kan bli flere meter lang.

Aktuell behandling er Valbazen (albendazol).

Forebygging i besetninger der dyr sendes på fjell-, hei- eller utmarksbeite på sommeren og har dyra inne om vinteren

• Behandling av alle dyr mot rundorm ved innsett om høsten eller behandle alle voksne rett før utslipp om våren. I perioden 2 uker før til 8 uker etter lamming vil nemlig søyene skille ut larver som har ligget i dvale.
• Behandle lamma mot koksidiose 7-9 dager etter utslipp etter behov.
• Avhengig av lengden på vårbeiteperioden og smitte på vårbeite, behandles det mot rundorm 3 uker etter utslipp og eventuelt ved fjellsending. Ved behov brukes midler som virker mot bendelorm. Avføringsprøver kan benyttes for undersøkelse før behandling.Ved lavt smittepress er det ikke nødvendig å behandle ved hjemkomst fra fjellbeite. Ved mistanke om N. battus på fjellbeite er det lurt å ta stikkprøver av avføring. Eventuelle saltslikkesteiner i beitet kan legges på fast grunn der det ikke er beitegras. Samlingspunkter som løer oa. kan gjerdes inn.
  • Opplegget må tilpasses lokale klimavariasjoner.

Forebygging i besetninger der dyr går ute hele året

• Dyra må i tillegg behandles i februar/mars for å hindre \"spring rise\". Da kan behandling av voksne om høsten droppes.

Forebygging i besetninger der dyr går på kulturbeite hele sommeren

• Behandling 3 og 6 uker etter utslipp og i august. Kan lønne seg med prøvetaking for å avdekke lokale variasjoner.

Generell forebygging

• Godt innemiljø, spesielt viktig for å unngå koksidiesmitte inne.
• Unngå stor dyretetthet inne og ute.
• Skifte til reint beite ved behandling hvis mulig.
• Friske dyr.
• Skifte mellom grupper av parasittmidler annethvert år.
• Sultefôring av dyra dagen før og 6 timer etter behandling. Dersom dyra spiser kraftig gras kan de få diaré.
• Dersom mulig bør dyra holdes inne 1-2 dager etter behandling for å sikre at de er reine før de slippes på nytt beite.
• Aktuelle parasittmidler er Panacur, Valbazen, Exhelm og Ivomec, alle miksturer.

Resistens mot parasittmidler
Norske undersøkelser viser lite resistens. I utlandet derimot, er ofte gruppen benzimidazoler (bl.a. Valbazen, Panacur) helt uten virkning. I Sør-Amerika er det registrert over 70 % resistens mot Ivomec. At situasjonen i Norge Skal holde seg like bra i all framtid er lite trolig, derfor er det vikig å begrense resistens mest mulig.

Her er noen prinsipper for å forebygge resistens:

• Unngå underdosering.
• Behandle så sjelden som mulig.
• Skifte mellom grupper av parasittmidler hver år.
• Unngå reistensspredning via handel med levende dyr.
• Unngå blanding av sau og geit (uvisst hvordan betydningen er under norske forhold).
• Regelmessig resistenstesting.
• Rådgivning om parasittkontroll.

.