Gode råd når sauen sankes fra utmarksbeite

Av: Lars-Ivar Fause, rådgiver småfe Region Nord

Også i år vil det helt sikkert være lam som ikke er slaktemodne når de kommer fra utmarksbeitet.

Når et lam er slaktemodent bestemmes i hovedsak av 2 faktorer, nemlig vekt og hold. Et lam på 45 kg der du kjenner ribbeina og torntappene godt er mindre slaktemodent enn lammet på 39 kg som er lite, godt kjøttsatt og i godt hold.

Det beste ville selvfølgelig være at vi hadde innmarksbeite av en slik mengde og kvalitet at også de minste lamma (lam under 30 - 35 kg i begynnelsen av september) vil ha en tilfredsstillende tilvekst og bli slaktemodne på beite alene.

Litt avhengig av høstetidspunkt og gjødsling kan kvaliteten på håbeitet imidlertid tape seg raskt, og etter ca 1. oktober vil ikke lamma legge på seg på bare håbeite.

Denne kjensgjerningen, + det faktum at mange forsøk har vist betydelig bedre tilvekst om høsten dersom lamma har tilgang på både hå- og grønnforbeite, bør få som konsekvens at grønnforbeite har sin naturlige plass på sauebruket.

Vi regner med at det vil være passe med ca 0,1 – 0,2 da grønnforbeite pr lam som trenger ekstra tilvekst om høsten. For de fleste vil dette si minst halvparten av lamma. Et bruk med 100 vinterfora sauer og ca 180 lam vil altså ha behov for ca 15 - 16 da grønnforbeite.

Også når det gjelder høstbeite skal vi være nøye med hvem som får adgang til det beste beitet.

Voksensauen skal sorteres ifra og enten slippes på det dårligste innmarksbeitet, inngjerda skogsmark eller tilbake i utmarka. Denne sorteringa er det ofte mest praktisk å gjøre i forbindelse med levering av de første slaktelamma. Voksensauene kan eventuelt slippes til på innmarksbeitet etter at lamma har tatt sitt. Om høsten vil en voksen sau beite like mye som ca 3 lam.

Det eneste unntaket kan være ettåringer som har hatt lam og er i dårlig hold på høsten. Disse kan få gå sammen med påsettlamma på høstbeite.

Også blant lamma vil det være forskjell på hvem som har størst nytte av godt høstbeite. De som er slaktemodne rett fra utmarka bør selvfølgelig slaktes så snart som mulig.

Påsettlam skal ha godt beite, men trenger nødvendigvis ikke full pakke med grønnfor.

Mengden beite vi har til rådighet bestemmer hvilket opplegg vi bør velge. Har vi rikelig beite av både hå og grønnfor vil det være riktig å la alle lam som trenger mer tilvekst få adgang til dette beitet. Ofte ser vi imidlertid at vi ikke har nok beite til alle lamma. I slike situasjoner vil det være riktig å vurdere hvilke lam som vil bli slaktemoden på beite, og hvilke som ikke vil rekke å bli det. Ofte vil dette være lam under 34-35 kg ved sanking i midten av september...

De sistnevnte settes derfor inn så snart som mulig etter sanking for oppforing inne.

Hvilken framfôringsmetode som skal brukes kan variere fra gård til gård, men for de aller fleste vil det være riktig å satse på så rask framfôring som mulig, og heller bruke husplass og vinterfôr til produksjonsdyrene.

En rask framfôring med fri tilgang på kraftôr har etter hvert fått mange tilhengere. Grunnen til at dette er blitt så populært er at sauebonden ser at metoden både virker og er lønnsom. Det gir også en tilfredsstillelse å vite at du leverer kvalitetslam.

Hvordan komme i gang?
Du kan starte tilleggsfôring med kraftfôr allerede mens lamma går ute på beite. Dette er helst aktuellt dersom du kun har håbeite.

I slike tilfeller kan du enten bruke en kraftfôrautomat der kun lamma kommer til for å ete, eller ha lamma så nært fjøset at du kan ta de inn 2 ganger i døgnet og fôre de med kraftfôr inne.

Når så beitet begynner å minke må du i tillegg tilby lamma innhøsta grovfôr av god kvalitet.

Med et slikt opplegg vil overgangen til full innefôring bli skånsom.

Dersom du ikke har forhold for å starte med tilleggsfôring ute kan du sette inn de aktuelle lamma allerede før midten av september. Vi kan sett opp følgende hovedpunkter for hva du bør passe på.

• Lamma må lære å ete grovfôr. Rundballer av første slått, silo eller høy kan brukes.
• Kraftfôr i automater. Hvilket kraftfôrslag du bruker er ikke nødvendigvis avgjørende for resultatet, men Formel Lam høst kan gjerne brukes for å få mer struktur i fôrrasjonen.
• Kraftfôrautomaten skal aldri gå tom annet enn for rengjøring.
• God vanntilførsel. Dersom det blir problemer med magen kan du gi vatn m/ Ewolytt i bøtter.
• Strekkmetallet må reingjøres (kostes) relativt ofte, slik at det ikke går tett. Avføringa vil få en kremaktig konsistens.
• Oppfôringslamma bør sorteres etter kjønn, gjerne også etter størrelse.
• Plukkslakting etter veiing og holdvurdering. Det vil være individuelle variasjoner i tilveksten, og vi må derfor følge med.
• Dersom du satser på en rask framfôring og har en fjøs med god ventilasjon vil det ikke være påkrevd med klipping. Det er bedre at ulla blir tilskitnet enn at slaktet blir det på grunn av skit på skinnet. Dersom du tenker å ha lamma til over nyttår vil det oftest være riktig å klippe de så snart som mulig etter innsett.
• Snyltebehandling og forebygging av pulpanyre i samråd med veterinær.

Det må være et mål for alle sauebønder å unngå P -klassene så langt som mulig. Lam i P-klassene og O- er ikke berettiget tilskuddet for lammeslakt på kr 206 pr lam og avregningsprisen fra Nortura går også sterkt ned for lam av med slik kvalitet.