Fornying av permanent eng og beite

Av: Anders Braanaas, økologisk sauebonde og økosaurådgiver i Økoringen vest

Årsaken til at en velger permanent eng framfor en kortvarig eng med vekstskifte er ofte forskjellige. Men arrondering og klimatiske forhold kan være slik at jordarbeidinga i seg sjøl er vanskelig, og åpen jord medfører dessuten stor fare for errosjon med tap næringsstoffer og humus. Bruk med ensidig sauehold er ofte avhengig av å beite innmarksarealene vår og høst. Slik beiting går utover holdbarheten i enga.

Den permanente enga derimot har en botanisk sammensetning som er tilpasset beiting og et bestemt beitepress, og en er dermed mer trygg på årvisse og forutsigbare avlinger. Kostnadene ved fornying av enga med pløying er også store, spesiellt dersom de mest yterike artene går tidlig ut pga beiting og overvintringsskader.

Tilpassa dyretal er en forutsetning for gode vårbeiter helt til fjellsending.

På mange sauebruk vil således permanent eng og beite bidra til et et stabilt agro-økosystem som er kostnadseffektivt og også positivt i klimasammenheng.

Hvilke tiltak kan vi så sette i verk for å øke avlingspotensialet og beiteverdien i den permanente enga?
Avlingene som kan oppnås i eng og beite bestemmes av flere forhold. Vi kan gjøre lite med jordart, lengde på vekstsesongen, nedbør og arrondering. Forhold vi kan gjøre noe med er drenering, mangel på næring - gjødsling, pH - tilstand, jordstruktur og botanisk sammensetning av enga, da spesiellt kløverinnhold. Vi kan også gjøre noe ved å regulere beitepresset slik at enga yter maksimalt ut i fra rådende forhold.

Rødkløver og raigras sådd i gammel eng.

Betydningen av kløver i enga
Det absolutt viktigste tiltaket i eng og beite som drives økologisk eller hvor en ønsker å unngå kostbar og energikrevende nitrogengjødsel er å øke kløverinnholdet i enga. Etablering av 25 % kvitkløver eller meir i eng som får lite eller ingen N -gjødsel vil doble avlingspotensialet. (Newton J)

I tillegg til at avlingen øker, øker også fóropptaket og tilveksten på lamma. Lam som går på kløver beite kan ha 25 - 30 % høgere tilvekst enn lam på raigras med samme fordøyelsesgrad. (Newton J)

Biologisk nitrogenfiksering
Lufta inneholder 71 % Nitrogen. Kløverartene tilhører belgvekstene og har den evnen at de i symbiose med nitrogenfiksrende bakterier kan hente nitrogen rett fra lufta. Rithzobium - bakteriene danner knoller (noduler) på røttene til kløveren og får energi til vekst gjennom karbonholdige sukkerforbindelser fra kløverplanten. Til gjengjeld omdanner bakteriene nitrogen fra lufta til ammoniakk (NH3) som kløverplanten kan nyttiggjøre seg.

I svakt gjødsla eng vil dermed kløveren få et konkurranse fortrinn i forhold til gras og urter som er avhengige av plantetilgjengelig nitrogen i jorda.

Hva påvirker nitrogenfikseringen?
For det første er andelen kløver i enga avgjørende for hvor mye nitrogen som kan fikseres. Kløveren kan samle mellom 5 og 30 kg N pr da og år, og kan således dekke hele nitrogenbehovet sjøl ved store avlingsnivå.

Videre er tilførselen av lettløselig N gjennom gjødsel avgjørende for kløverandelen i enga og dermed mulighetene for N fiksering. Dersom en ønsker å legge til rette for at kløverplantene skal kunne samle mye nitrogen må derfor nitrogengjødslen kuttes ut elller reduseres dramatisk. God jord frigjør mer nitrogen til plantene, dette fører til at graset konkurrerer bedre med kløveren og vi får en lavere kløverprosent og mindre nitrogenfiksering.

Det er viktig at kløverfrøet smittes med effektive bakteriestammer. (Fås kjøpt t.d. Felleskjøpet). Spesiellt der det ikke er dyrket kløver de siste årene er dette helt nødvendig. Smitten blandes med litt vann og frøene fuktes lett før såing.

Nitrogenfikseringen er avhengig av at det er luft i jorda, at planterøttene får utvikle seg . Det betyr at jordpakking forårsaket av maskiner og dyr må minimaliserees. Jordpakking kan redusere N-fikseringen med 30 % (Hansen 1995)

Mineralene molybden, svovel, jern og fosfor inngår i ensymet Nitrogenase som er selve nøkkelen til den biologiske nitrogenfikseringen. Mangel på disse mineralene kan derfor også redusere mengden N fiksert.

Rødkløver fikserer mer nitrogen enn kvitkløver, men det er stor forskjell på sorter. De storblada kvitkløversortene samler mer N enn de småblada stedegne sortene.

Samtidig er kvitkløveren mye mindre krevende enn rødkløveren i forhold til både drenering, jordart og ph i jorda. Kvitkløveren toler også beiting og flere slåtter, og er holdbar i enga over tid. Og mens kvitkløveren sprer seg utover med sine krypende jordstengler må rødklkøveren frø seg eller sås med 3 - 6 års mellomrom.
Kvitkløveren er dermed bedre tilpasset et opplegg med beiting av sau kombinert med slått.

Beregning av mengde fiksert N i eng
Det er mulig å beregne N-fiksering i eng. Flere formler blir brukt men dette er den enkleste.

Formel for kløvereng:
Formelen tar ikke hensyn til hvor stor avling man har, og fungerer ikke ved svært lave eller svært høye avlinger. Opphavet til formelen kjenner vi ikke, men den antas å komme fra Danmark.

• Nfix = kløver (%) × 0,1 × 3 kg N per daa og år
• der
• Nfix = kg biologisk fiksert nitrogen per daa og år
• kløver (%) = andel kløver i enga oppgitt som prosent av totaltørrstoff (dette blir ofte et anslag)

Formelen tilsier at for hver gang innholdet av kløver i ei eng øker med 10 %, økes anslaget for mengden fiksert nitrogen med 3 kg N.

Eksempel:

• Ei eng med cirka 40 % kløver gir Nfix = 40 × 0,1 × 3 = 12 kg N per daa og år.

Kilde: Agropub, Sissel Hansen og Svein Øyvind Solberg

Bedre vår og høstbeiter
Stort innslag av kløver i enga beriker vanligvis både jord og gras og urter med nitrogen. Årsaken er trolig at nitrogen frigjøres fra Rhizobium-knollene som dannes på røttene til kløveren. Disse knollene fornyes forholdsvis regelmessig, og fornyingen stimuleres av både slått og beiting. Det er kjent at raigras i kløvereng inneholder omlag dobbelt så mye nitrogen som raigras i reinbestand. (Brady N.C., Weil R.R. 2002)

En stor del av nitrogen-frigjøringen skjer påfølgende år. Erfaringer viser at kløverrik permanent eng gir svært gode og tidlige vårbeiter. Nitrogentilgangen er trolig en viktig årsak til dette. Med en gang temperaturen stiger i jorda om våren vil de biologiske prosessene komme igang, og fiksert nitrogen bundet i død rotmasse og i jordas humus, vil bli tilgjengelig for plantene. En viktig forutsetning for tidlige vårbeiter, er således jord med god struktur og god luftveksling som gjør at temperaturen kan stige raskt, - og igjen er betydningen av minimal jordpakking viktig.

Høstbeitet må forbeholdes lamma.

Etablering av kløver i permanent eng
Eng og beite som har vært gjødslet med kunstgjødsel er ofte kløverfattige, ved overgang til økologisk drift er det viktig å etablere kløver på disse arealene raskest mulig, for å unngå stor avlingsnedgang.

Den småblada kvitkløveren vil etter hvert etablere seg av seg sjøl i eng som ikke gjødsles med kunstgjødsel. Det kan imidlertid ta mange år før kløverprosenten i en slik eng blir så stor at en får tilfredstillende nitrogenfiksering på arealet.
Fra utlandet, m.a. Storbrtianina er det en kjent metode å direkteså kløver og gras i arealer som ikke lar seg pløye (oversowing), eller der pløying og tradisjonell jordarbeiding er for kostbart.

Dette er en metode som ikke gir samme etablering og tilslag som et vanlig gjenlegg, men kostnader tatt i betraktning en svært aktuell metode.

Meitemarken gjødsler kvitkløverenga tidlig om våren.

Såmaskin
Utstyret som brukes ved såing er av mindre betydning for tilslaget. Avanserte direktesåmaskiner gir ikke nødvendigvis best resultat. En kan breiså frøet eller bruke såmaskiner med labber som legger frøet på bakken, gjerne risper litt i grassvora. Men det som i første rekke betyr noe er :

1. Fuktigheten ved spiring og etablering.
2. Konkurransen fra etablerte vekster.

Fuktigheten og spireforholdene kan være et sjansespill. Kløverfrøet skal i utgangspunktet såes grunnt, 0,5 cm. Og dersom en kan så i tørt vær slik at frøet drysser godt nedimellom, og etterpå får kraftig regn som slemmer frøet litt ned er utgangspunktet for å lykkes bedre.

Såing så tidlig som mulig om våren vil ofte gi bedre spireråme enn på forsommeren. Såing etter førsteslåtten er også et alternativ, men kløveren må ikke såes seinere enn medio august dersom kløverspirene skal klare vinteren.

Konkurransen fra etablerte vekster må kontrolleres den første vekstsesongen, det kan gjøres ved å la sauene beite de første ukene etter såing. På denne måten vil sauene tråkke frøet ned i bakken samtidig som de vil holde graset nede slik at kløverspirene får lys. Seinere i sesongen vil det være mer skånsomt å pusse eller slå enga med lett maskinellt utstyr for å holde graset nede.

Rødkløveren er mer aggressiv og etablerer seg raskere enn kvitkløveren, og det kan være lurt å satse på rødkløver ved første gangs etablering av kløver i permanent eng.

På gammel eng med mye mose er det nødvendig å bruke en moseharv før såing. Mosen i seg sjøl senker avlingsnivået i enga mye, 50 % (Newton J) fordi graset blir utkonkurrert og enga blir glissen. Mosen hinder også spiring av kløverfrøet fordi lysforholdene blir for dårlige.

Allelopati
I eng skiller levende planter og planterester ut giftstoffer som kan hemme frø å spire. Dette kalles allelopati. Det er målt høyest alleopatisk virkning om våren og mindre seinere i vekstsesongen. Dette kan tyde på at det er lettere å få tilslag ved direktesåing seint i vekstsesongen, men allelopatisk virkning er svært artsspesifikk og evt virkning i forhold til kløver og raigras i eng er ikke godt nok undersøkt.

Frøblandinger ved direktesåing
Der utgangspunktet er en gammel eller tynn eng som trenger innslag av kløver og yterike grassorter er følgende blanding god ved direktesåing.

• Rødkløver 0,3 kg da
• Kvitkløver 0,2 kg da
• Flerårig Raigras 1 - 2 kg da

Å så inn engsvingel, timotei og engrapp er mer krevende fordi det er arter som ikke konkurrerer godt nok med de etablerte grasartene i spiringsfasen.

Raigras er derimot aggressivt og lett å etablere i gammel eng. Det passer godt på sauebruk fordi det toler godt beiting og fleire slåtter, samtidig supplerer det den gamle enga fordi det vintrer seint inn og dermed gir et godt høstbeite.

Kløveren samler og gir fra seg mye N utover ettersommeren og høsten, som raigraset kan gjøre seg nytte av.

Svakheten med raigras i et økologisk driftsopplegg er at den er næringskrevende. Men næringsverdien, beitetoleransen og vekstrytmen tilsier likevel at den har en viktig plass på sauebruket.

Rødkløveren bør være med i blandingene også på sauebruket, selv om den går tidlig ut av enga igjen. Rødkløveren etablerer seg raskt og sikrer N-fikseringen til kvitkløveren har etablert seg i enga.

Kvitkløveren er flerårig og varig i enga dersom enga blir behandlet rett. Kvitkløveren gir ypperlig fór og god tilvekst på beitedyra og den kan dyrkes under dårligere forhold enn rødkløveren.

For å oppnå godt tilslag og god varighet av innsådde arter bør en så langt det er mulig blande flere sorter av både kløver og gras. Vinterherdige sorter av raigras og småblade sorter av kvitkløver er nødvendig for å få tilslag i mange deler av landet.

Behandling av kløvereng
Kløverenga gjødsles ikke med kunstgjødsel eller anna lettløselig n-gjødsel. Fast husdyrgjødsel  og kompost har gunstig virkning på kløverinnholdet i enga. Husk på  fosfor, svovel jern og molybden som er viktige mineraler i forbindelse med n-fikseringen.  Det kan være nødvendig å tilføre kalium  på myrjord og anna kaliumfattig jord.

Rødkløveren er flerårig, men vil gå ut av enga etter 3 - 5 år. Den går raskere ut ved hard beiting og flere slåtter. I mellomeuropa er det praktisert å la striper av rødkløver stå igjen i enga ved slått, slik at den frør seg sjøl.

Kvitkløveren er flerårig og varig i enga. Den etablerer seg seint, men vil etterhvert bre seg utover med krypende stengler på jordoverflaten. Kløveren kan beites hardt, men den må få kvile i løpet av sommeren dersom den skal yte godt og bli varig i enga. Rotasjonsbeiting, ikkje kontinuerlig beiting. Hard beiting seinhaustes stimulerer spredningen av kvitkløver fordi stolonene (jordstenglene) trenger lys for å skyte nye skudd. Slått virker også positivt på spredningen av kvitkløver. Vinterbeiting er dårlig for enga og vil redusere vårbeite og avling.

Kilder

• Newton J, (1993) Organic Grassland. Chalcombe Publications ISBN 0 948717 28 4
  
• Younie D, Wilcinson J.M., ( 2001) Organic Livestock farming. Chalcombe Publications ISBN 0 948617 45 4
  
• Brady N.C., Weil R.R., (2002) The Nature and Properties of Soils. Thirteenth edition. ISBN 0 13 016763 0
  
• www.agropub.no
   

Tamme dyr letter arbeidet mye.