Alt klart for klassifisering med lengdemåling

MÅLEPUNKT: Lengda på slaktet blir målt frå slaktekroken i hasen til overgang bog nakke. Foto: Morten Røe

Av: Tora Saltnes, kommunikasjonsrådgiver i Animalia

Hovedargumentet for å innføre denne metoden er at klassifiseringen blir mer objektiv og tar bort noe av forskjellen mellom klassifisører. Den vil også gi en mer lik klassifisering mellom slakterier.

- Når vi nå bruker objektiv informasjon til å beregne klasse, vil vi i sum oppnå en mer lik klassifisering mellom anlegg og geo grafiske områder. Uansett hvor flink en klassifisør er, så er det mye som kan påvirke et menneske som skal gjøre subjektive vurderinger i løpet av svært kort tid, sier Morten Røe, fagansvarlig for klassifisering i Animalia.

Morten Røe, fagansvarlig for klassifisering i Animalia. Foto: Caroline Roka

Utviklingsperioden har vist at småfeklassifisering med bruk av lengdemål, som en viktig objektiv faktor, i gjennomsnitt har like høyt presisjonsnivå som når klassifisører setter klasse.

- Ingen klassifiseringssystemer kan klare å håndtere all variasjon i slaktematerialet. Vi vil alltid måtte leve med noen feil. Men resultatene for den nye metoden er nå så gode at dette innføres som standard metode, forteller Røe.

Fortsatt EUROP

Når klasse for småfe settes med ny metode, vil ei likning beregne slaktets klasse ut ifra objektiv informasjon om kategori, vekt, lengde og et forholdstall mellom vekt og lengde som vi kaller K-faktor. Det er klassifisører som setter lasermålet på riktig sted på slaktet slik at lengdemålingen blir korrekt. Fettgruppe skal klassifisørene fortsatt registrere manuelt.

- Likningen som brukes for klasseberegning blir kalibrert ut ifra EUROP-skalaen, altså de subjektive normene som ligger til grunn for den. Og fasit for klasse vil fortsatt settes av Animalias klassifiseringskonsulenter, forklarer Røe. 

- Alle slakt fotograferes ved lengdemålingen. Vi samler og lagrer data slik at det er mulig å etterprøve klassefastsettelsen.

Trenger systematisk registrert informasjon

Faktorene som brukes i beregningen må være systematisk registrert for alle individer i Norge, eller det må være praktisk gjennomførbart å samle informasjonen på slakteriet. I tillegg må det gi nok ekstra informasjon om klasse. Rase, villsau og ulike krysningsgrader villsau/andre raser registreres ikke korrekt og systematisk for alle individer. Derfor kan ikke den informasjonen brukes i beregningen. 

- Noen tenker kanskje at de lette rasene nå vil komme dårligere ut. Men slik likningen fungerer, så vil også slakt på lave vekter kunne oppnå kvalitetstilskudd dersom de har kjøttfylde som gjør at de oppnår O+, slik de også har fått med den gamle metoden, understreker Røe.

Følger med på resultatene

- Vi vil følge godt med på resultatene nå når metoden blir obligatorisk. Det er naturlig at det vil bli behov for justeringer, og likningene som ligger til grunn for beregning av klasse vil oppdateres med jevne mellomrom, sier Morten Røe.

For sau og lam brukes alle 15 underklasser for både klasse og fettgruppe. For geit har det fram til nå vært brukt kun ni underklasser for klassefastsettelse og fem for fettgruppe. Framover vil også alle 15 underklasser brukes for både klasse og fettgruppe for geit.