Nortura, et historisk tilbakeblikk
Nortura SA er et resultat av en mangeslungen vei siden den spede begynnelse i 1896.
Vi gir her et lite tilbakeblikk fra begynnelsen og fram til Nortura SA ble dannet.
1896 - 1928: Den spede begynnelse |
|
|
1896: |
Jæderens Hønseavlsforening stiftes. |
| 1904: |
Hamar Slagteri AS opprettes som det første bondeide slakteriet. |
| 1911: |
Fellesslakteriet starter opp på Løren i Oslo som et samvirke mellom bønder. Distriktsorganisasjoner etableres i Skien, Kristiansand, Bergen, Trondheim, Stavanger. |
| 1922: |
Etablering av eggcentraler Både i 1924 og 1926 ble det gjort forsøk på å få til en landssammenslutning, men det førte ikke fram. Et skritt videre kom man i 1928, da eggsentralene fikk sitt eget noteringsutvalg for egg. J. Kr. Selmer skriver følgende i ”Praktisk Hønsebok” fra 1925: ”Et av de svar man ofte får, når man anbefaler folk at holde høns, er at avsætningsforholdene er usikre og prisene stærkt varierende og ujevne. Botemidlet for dette er ett – og kun ett – nemlig sammenslutning i egglag som tilsluttes nærmeste eggcentral. Herved får man jevnere priser, og risikerer aldrig at bli sittende med sine egg. Man undgår derved sådanne uhyrligheter, som jeg konstaterte for etpar år siden. I en bygd 40-50 km fra en av vore byer, fallbød man forgjæves egg til 2,50 kroner per kg, mens man i byen fikk 4,50-5,00. Ved eggcentralerne vil der også bli bygget preserveringsanlæg, hvor man kan gjemme egg, som kommer inn på den årstid, da eggene er billigst, og sælge dem, når prisen er høiest.”. |
1929 - 1963: Nasjonal koordinering |
|
| 1929: | Norske Eggcentraler SL stiftes som en landsomfattende eggsentral. En viktig oppgave var å skape harmoni mellom eggsentralene rundt om i landet og regulere omsetningen av egg. Konkurransen mellom eggsentralene vedvarte imidlertid. |
| 1930: | Omsetningsloven innføres for å regulere markedet av flesk og for å sikre stabile priser for bønder og forbrukere. Loven kom som en følge av overproduksjon, dumping av produkter og priser noe som førte til konkurser og fattigdom blant bøndene. Egg ble omfattet av loven fra 1931. |
| 1931: | Norges Fleskesentral (Norges Kjøtt og Fleskesentral fra 1934) etableres som nasjonal medlemsorganisasjon for slakterier og direkte medlemmer. NKF fikk markedsregulering som en av sine viktigste oppgaver. |
| 1934: | Kvalitetssortering og – stempling (solmerke) innføres på alle egg omsatt gjennom Norske Eggcentraler. Solegg-merket tas i bruk som organisasjonens symbol og logo. |
| 1936: | Fællesslagteriet overtas av NKF. Dette gjør at FS sin sterke posisjon som merkevarebedrift redusereres. |
| 1937: | Det første moderne fjørfeslakteriet ble bygget av Rogaland Egglag. På den tiden ble det meste av fjørfekjøttet omsatt direkte fra produsent til kjøpmann. |
| 1958: | Distriktsorganisasjoner (17) etablert over hele landet, tilknyttet Norges Kjøtt- og Fleskesentral (NKF) |
| 1959: | Gilde etableres som regionalt merke i Nord-Norge |
| 1960: | Buranlegg for høns introduseres. |
1964 - 1989: Industri- og markedsutvikling |
|
| 1964: | Gilde etableres som nasjonalt merke. Slakterienes Salgssentral opprettes som avdeling i Norsk Kjøtt- og Fleskesentral. |
| 1971: | NKF inngår "Goman-avtalen" med Norges Kooperative Landsforening. Denne innebærer at distriktsorganisasjonene produserer og pakker kjøttvarer for samvirkelagene med Goman som varemerke. |
| 1972: | AS Eggprodukter på Revetal stiftet. Fikk stor betydning for markedsreguleringen. |
| 1976: | Samvirkekylling AS etableres. |
| 1977: | Hærland Slakteri kjøpes i fellesskap av Eggsamvirket (75 %) og Kjøttsamvirket (25 %) Prior-merket erstatter SOL-merket. Prior står for den fremste, den foretrukne, den prioriterte. |
1980 - tallet: |
|
|
Gjennom åtti-tallet investeres det i en rekke nye anlegg og foretas en industriell fornyelse. Tendens i tiden: Mer marked - mindre regulering. Sterk fokus på kolesterol i denne perioden. Det gikk hardt utover salget av egg. I dag er synet på egg et annet. |
|
| 1989: |
Gilde Norge Ans etableres som eget selskap med eget styre. |
1990 - 2001: Økt nasjonal koordinering/ konserndannelse |
|
| I løpet av nitti-tallet skjer det en økt konsentrasjon i dagligvarehandelen. Dette utfordrer Kjøttsamvirket. Behovet for felles opptreden øker. Medlemmene etterspør felles økonomi og ledelse. Det fører etterhvert til konserndannelse for Kjøttsamvirket i 2000 og for Eggsamvirket i 2001. | |
| 1990: | Nytt navn: Norsk Kjøtt/ Norsk Kjøttsamvirke BA |
| 1996: | Gilde kåret til Norges best likte merkevare |
| 2000: | Norsk Kjøttsamvirke etableres som et landsdekkende samvirkekonsern med Gilde-bedriftene som heleide datterbedrifter. Konsernet eies av 37.000 aktive kjøttprodusentene. |
| 2001: | Prior omorganiseres til konsern der eggpakkeriene og slakteriene ble datterselskaper i tre regionselskaper. Konsernet eies av egg- og fjørfeprodusentene. |
2001 - 2009: Konsernutvikling og fusjoner |
|
|
Konsernetableringen gir bedre muligheter for omstrukturering og nye veivalg. Det foretas fusjoner av Gilde-bedrifter, fusjon mellom Prior Norge og de tre regionselskapene, spesialisering av produksjonslinjer og forbedringer i industrien. Eksempler på dette er pølseproduksjonen som nå skjer på 5 anlegg mot tidligere 8. Produksjonen av kjøttdeig skjer på 6 anlegg mot tidligere 12. Pålegg produseres kun ved to anlegg. Gilde Norsk Kjøtt vedtas som nytt navn våren 2004. |
|
| 2006: | Gilde-bedriftene fusjonerer med Gilde Norsk Kjøtt. Gilde og Prior fusjonerer til Nortura. Nortura endret selskapsform som følge av den nye Samvirkeloven fra 2009. Fra å ha et begrenset ansvar (BA) er konsernet nå registrert i Brønnøysundregisteret som et samvirkeforetak (SA). |
| 2023: | Nortura SA flytter ut av lokalene på Løren |
