Fra Fællesslagteriet til Nortura

I Norge hadde bøndene i flere år prøvd å få bygget et eget slakteri. Den store hop av bønder satt på gjerdet, gikk og ventet på de andre skulle ta initiativet – så kunne de selv stå fritt. Risikere lite og ingenting dersom det gikk dårlig, eller slutte seg til senere hvis det gikk godt.

Dårlige avsetningshold, tilfeldige og svært varierende priser var årsaken til at mange bønder var opptatt av å etablere eget slakteri. På Kristiania torv som var Norges største marked kunne prisene stige og falle med 30 % fra en dag til en annen.

Slaktedyrene ble som oftest kjøpt på slump av oppkjøpere og mellommenn uten bruk av vekt, i motsetning til andre varer som ble solgt og kjøpt ut fra vekt eller volum.

Bøndene følte seg utnyttet og tok skjeen i egen hånd. «Det gjaldt at gi hinanden haanden til et traust haandslag – til at skape en sikker og fordelaktig avsætning for sin egen kjøttproduktion».

Håndslaget førte til at det 17. juni 1910 ble etablert et styre med formål å planlegge etableringen av et andelsslakteri.

» Starten på Løren 15. november 1911

Slakteriet besto i tillegg til slakteavdeling av pølsefabrikk, hermetikkavdeling der flest kvinner jobbet, fjøs til 250 dyr og bindeanordning for ytterligere 250 dyr, kontorbygning, stall og garasje for hester og biler som ble brukt til distribusjon. Ved ti-årsjubileet i 1921 var i alt mellom 110 og 130 personer som jobbet på slakteriet. På tomta var det også direktørbolig og fem arbeider- og funksjonærboliger. Ugifte pølsemakere hadde eget pensjonat.

Anlegget kostet 293.000,- kr finansiert med lån. FS fikk raskt god inntjening først og fremst pga foredlingen. Uforedlede varer gav knapt fortjeneste, andel foredlet var 35 - 60 %. Gjelda ble nedbetalt på 7 år.

» Se flere bilder fra historien

Utfordringer med leveringsplikt

Medlemmene hadde leveringsplikt som i dag, men det var så som så med lojaliteten. I et hjertesukk fra 10-årsberetningen heter det: "At huske på sin rettferdighet, men ofte glemme sine forpliktelser hører jo med til de menneskelige svakheter, men som skaper vanskeligheter for våre samvirkeforetak".

Hvor mange var klar over at FS virkelig er deres egen forretning? Samvirketanken hadde ikke fått godt nok tak ennå.

Med 20-årene kom dårlige tider

På 20-tallet kom det etablering av samvirkeslakterier rundt om i landet. Med 20-tallet kom også nedgangstider over store deler av verden med dårlige priser på kjøtt. Bøndene prøvde å kompensere dette med økt produksjon. Økt produksjon ble det, altfor mye produksjon.

FS svarte med økt produktutvikling og markedsføring av sin hermetikk internasjonalt. Men produksjonspresset fra bøndene var for stort. Det måtte sterkere grep til. Det ble diskutert et samarbeid mellom FS og de andre samvirkeslakteriene som var etablert i Skien, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Stavanger for å løse problemene.

Etter hvert måtte staten gripe inn. I 1930 ble Omsetningsloven innført for å bringe balanse mellom tilbud og etterspørsel av flesk dvs svinekjøtt.

I 1931 ble Norges Fleskesentral senere NKF opprettet for å regulere markedet og drive forretning

• 1930 - Omsetningsloven ble vedtatt og ga grunnlag for markedsregulering
• 1931 - Norges Fleskesentral etableres som nasjonal medlemsorganisasjon for slakterier og direkte medlemmer
• 1958 - I alt 17 distriktsorganisasjoner etalbert over hele landet, tilknyttet Norges Kjøtt og Fleskesentral (NKF)