Kan ombygging av fjøset gi økt dyrevelferd hos gris?

Nå har Nortura, i samarbeid med Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU), Fjøssystemer og NorgesGruppens Bærekraftsfond HANDLE, gjennomført et prosjekt for å kartlegge hvordan endringer av driftsbygning kan styrke dyrevelferden.

Prosjektet har til formål å gi mer kunnskap om hvordan endringer i eksisterende driftsbygninger kan gi grisen økte muligheter for naturlig adferd. Spørsmålene som stilles er: Hvordan kan man ombygging og tilpasninger i fjøs og driftsbygninger gi grisen økt velferd? Og hvordan kan praktisk drift og investeringer gjennomføres slik at også bonden ivaretar sin økonomi?

– Prosjektet, som har vært under planlegging i flere måneder, ble satt i drift sommeren 2023. Vi har i forkant av prosjektet vært i Sverige for å lære, sier Odd Magne Karlsen som er Fagsjef for gris i Nortura og faglig ansvarlig for prosjektet.

Karlsen har vært sentral i etableringen av prosjektet, som denne høsten har vært kjørt på Øvre Kirkevold Gård i Ramnes, Vestfold.

Lever på halm og med utendørsområder

Kirkevold Gård i Vestfold har under forsøket hatt om lag 250 slaktegris i fjøset. Grisene holder til i en driftsbygning med flere større binger og porter som kan åpnes helt opp. Når grisen er innendørs oppholder den på halmtalle og når den er utendørs får den tilgang til utvendige plattinger som er støpt i betong.

Etter at fjøset ble bygget om kan grisene bevege seg fritt i og mellom inneområdet og ute.

– For å teste grisenes velferd benytter forskere fra NMBU seg av en veletablert protokoll og videoopptak. Velferdsprotokollen registrerer adferd, fysisk miljø og forekomst av skader som til sammen gir et bilde av velferdsnivået til grisene. Videoopptak brukes til adferdsobservasjoner. I tillegg vil det benyttes en smart sensor som forteller oss om grad av bevegelse. Griser hviler mye, men har også et stort aktivitetsbehov i form av utforsking, lek og sosiale aktiviteter, sier Karlsen.

Talle innebærer at grisene har underlag av halm i stedet for gulv med flisstrø, samt at på talle lever grisene ofte i litt større flokk i litt større binger

Er løsningen skalerbar?

Et overordnet mål med prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan en ombygning, der en uteløsning kombineres med eksisterende driftsbygning, kan bli tatt i bruk av flere bønder. Det er avgjørende for skalerbarheten at løsningene lar seg praktisk gjennomføre for bonden og at den ivaretar bondens økonomi.

– For å se på hvordan løsningene påvirker praktisk drift og økonomi for bonden, er det en rekke parametere som må vurderes og sammenlignes før og etter ombygging.

Både endringer i fôreffektivitet, tilvekst, strømforbruk og tid bonden må bruke på å stelle dyrene er relevante faktorer. For prosjektet er det viktig å kartlegge hvordan investeringer i bygg og drift påvirker lønnsomheten i bondens produksjon, for eksempel ved å beregne tilbakebetalingstid for investering til endringer i bygg, sier han.

Prosjektet omfatter også datainnsamling fra to andre gårder. Den ene gården driver med utegris i sommerhalvåret, mens den andre holder grisen innendørs på talle. I det sistnevnte grisehuset kan den ene ytterveggen åpnes slik at grisen får mer kontakt med omgivelsene utendørs.

– Vi anser forsknings- og utviklingsprosjekter som viktige for å forbedre dyrevelferden, da vi er avhengige av faktabaserte tiltak og godt undersøkte løsninger. Resultatene fra prosjektet skal nå bearbeides og de endelige konklusjonene foreligger derfor ikke ennå. Bondens opplevelse av å delta i prosjektet er imidlertid positiv så langt, sier fagsjef for svin Odd Magne Karlsen.

Bonde Elise Kirkevold er glad for å ha vært med i prosjektet om dyrevelferd. Fjøset ble bygget av foreldrene i 2006.

– Da vi tok over driften ved nyttår 2022, tok det ikke lang tid før vi fikk forespørsel om dette prosjektet, og vi er veldig glade for at vi fikk lov til å ta del i prosjektet. I og med at vi er interessert i og har savnet mer kunnskapsutvikling om dyrevelferd har det vært veldig motiverende å kunne ta en del i det. Jeg synes det er viktig at vi som jobber med dyrene hver dag, og som til syvende og sist har ansvar for å forvalte dyrevelferd og økonomi i praksis, får komme med bidrag tiløkt innsikt, og i dette prosjektet er bondens meninger verdsatt, sier Kirkevold.