USR-koder inkludert i Dyrevelferdsprogram for svin

Logger man inn på Helsegris vil man allerede nå kunne se besetningens USR-verdier inne på Status-siden under Velferdsgris. Trykker man på knappen som heter «mer om USR her» vil man få opp:

• detaljene for din egen besetning
• sammenligning med snittet på det slakteriet man leverer til
• sammenligning med det nasjonale snittet

De anmerkningene som skal brukes i Dyrevelferdsprogrammet er: byller på slaktegris, åpne halesår og leddbetennelser. Det er størrelsen på prosentandelen man har på disse parametere som avgjør om man havner i det som kalles grønn, gul eller rød sone, og det er slakteleveransene for de siste 12 månedene som brukes.

Hva skjer hvis man havner i gul eller rød sone

Grønn sone = ok.

Gul sone = observasjonssone. Medfører krav om et rådgivende veterinærbesøk innen 30 dager.

Rød sone = tiltakssone og medfører ikke-godkjent Velferdsgrisstatus og dermed velferdstrekk, samt at det utløser krav om et rådgivende veterinærbesøk.

Det holder ikke å gå ned til gul eller grønn sone for å få tilbake godkjent Velferdsgrisstatus. Man må også ha hatt veterinærbesøket!

Bortfall av Velferdsgrisstatus på grunn av for mange USR-anmerkninger, vil inntil videre ikke påvirke KSL.

Hvorfor er akkurat disse anmerkningene valgt ut?

Ikke alle anmerkninger som gjøres på slakt kan uten videre settes i sammenheng med dårlig dyrevelferd. En slaktegrisprodusent som kun har høy score på korte haler kan f.eks. ha kjøpt inn korte haler fra smågrisprodusenten. Opplever man et enkeltstående akutt utbrudd av f.eks. APP vil det dra opp snittet på hjertesekk – og brysthinneanmerkninger kraftig til tross for at man behandler grisen. Man kan derfor kun velge parametere med åpenbar tilknytning til dyrevelferd.

Byller på slaktegris skyldes i svært stor grad betennelser pga ubehandlede halesår hvor bakteriene har spredt seg fra halesåret og inn i resten av kroppen. Halesår skal behandles. Det er kun ved overflatiske risp det er nok med lokal sårbehandling.

Åpne halesår: Alle kan oppleve halebitingsutbrudd, men vedvarende høye nivåer av åpne halesår er et signal om at det ikke iverksettes gode nok tiltak i fjøset.

Leddbetennelser: Leddbetennelser på slaktegris skyldes i svært stor grad uoppdaget og/eller ubehandlet raudsjuke. Raudsjukebakterien transporteres med blodet og slår seg ned i ledd. Raudsjuke skal alltid behandles. Man kan ha subklinisk raudsjuke (dvs at det er vanskelig å se noen flekker på grisen), men har man mange leddanmerkninger er det et varsko om å kontakte veterinær/rådgivning.

Vi anbefaler alle om å logge seg inn og se på egne tall. Ligger du allerede nå i rød sone må du sette i verk tiltak. Er du i gul sone er det et varsel om at du kanskje må se litt nøyere på enkelte av rutinene dine.

Hva er grenseverdiene?

Grenseverdiene er satt med utgangspunkt i hva som er landssnittet og det er også tatt høyde for at det fortsatt er variasjoner mellom slakteriene. 

Les mer om saken på Animalia sine nettsider: Utvidet sjukdomsregistrering ved slakting av gris inn i Dyrevelferdsprogram for svin