Ull er GULL
(06.07.22) Det er stor etterspørsel i markedet etter norsk ull. Crossbred ull av beste klasse, også kalt C1 ull, er ønsket av ullfabrikkene, forklarer rådgiver Eirik Kolbjørnshus i Nortura.
Av Eirik Kolbjørnshus, småferådgiver og leder av Nortura Klyppeteam i Nortura.
Ullfabrikkene ønsker mer Crossbred ull. Når høsten kommer er dette noe vi som saueprodusenter kan gjøre noe med. Er vi flinke til å ta vare på ulla fram til klippetidspunktet og under klippingen, vil vi øke andelene C1 ull med flere prosent.
Klipp ulla med en gang
Om det er fare for å få tistler, skogsbøss, halm eller andre vegetabiler i ulla, er det viktig å klippe dyra før dette skjer. Ikke vær redd for å klippe dyra med en gang de kommer hjem fra utmarks-beite, om sauen går på områder som kan forringe ullkvaliteten.
Vi vil også minne om god ullbehandling underklipping. På gårdene er det saueklipperen som er ansvarlig for å demonstrere uttak av lår-, buk- og haleull. Lær sortering av klipperen og ha tilstrekkelig arbeidskraft i forhold til farten på de klipperne som gjør jobben.
For å være sikret godt avlsmateriale i forhold til ullkvaliteten, er det en nødvendighet å kjøpe kåra værlam. På de hvite sauetypene er ulla kontrollert og godkjent for klasse C1 og på spælsauen F1. Disse to klassene gir også høyeste pris på avregningen.
Bonden kan tjene på ulla
Under kåringssjået har ulla en sentral plass, og er det eneste stedet en kan få godkjent dyr med tanke på ullkvaliteten. Ulla blir sjekket for marghår, dødhår, spenst, glans og lengde. I Norge har vi en av de beste ullordningene i verden. Derfor blir ulla sortert på gården og slakteriet. Ulla går så videre til ullmottaket for klassing av kvalitet, presset og sendt til vasking, for deretter å klargjøres for salg. Dette gjør at kjøperne får kjøpe den kvaliteten de ønsker.
På verdensmarkedet har ulla sin pris. I og med at ulla fra Norge ligger i øvre prissjiktet i sine klasser, kan bonden også tjene på ulla si. I tillegg til salgsprisen er vi også avhengig av tilskudd fra staten. Dette tilskuddet har vært på samme nivå i flere år. Dette året gikk Norilia, Fatland ull og NSG ved ull og klipperådet sammen for å få opp tilskuddet på ull, uten å få gjennomslag. Samme grupperingen planlegger å gjøre ytterligere fremstøt i neste forhandling, fordi vi har et verdifullt og attraktivt produkt.
Flere jobber med Nortura Klyppeteam
I flere år har Nortura hatt sitt Nortura Klyppeteam. Dette er en gruppe klippere som har sagt seg villige til å hjelpe Nortura sine produsenter med klipping av sauene deres. Som en motytelse får klipperne klesmateriell og en sosial treningssamling. Dette er en fordel for de klipperne som har mye å gjøre, slik at de kan få hjelp av de som har mindre å gjøre.
De som er i oppstarten av karrieren får tilgang til flere oppdrag gjennom denne ordningen. Kjenner du en som er i starten av sin klippekarriere, er det bare å melde dette til din rådgiver i Nortura som hjelper han videre inn i Nortura Klyppeteam.
Her er en liste over klippere i ditt område.
En liten presisering i den forbindelse er at saueklippere ikke vokser på trær. Har man først fått et forhold til en klipper, tjener alle på at denne klipperen blir godt ivaretatt.
Gode råd for skånsom klipping og fornøyde saueklippere.
Dro til nord for å klippe
Nord-Norge jobber med å bygge opp sitt klippeteam nå til høsten. Flere i nord fikk kjenne hvordan det var å ikke ha norske klippere tilgjengelig under koronapandemien. Da ble det vanskelig å reise over landegrensene, og flere utenlandske klippere uteble.
Dette resulterte blant annet i at noen klippere fra Nortura Klyppeteam reiste til Nord forå klippe sau. Stor takk til disse som viste vilje til å hjelpe den nordnorske saueprodusenten. Nortura ser positivt på å støtte det norske saueklippermiljøet gjennom Nortura Klyppeteam og støtte av klippearrangement som NM.
Stor økning i andelen norsk ull til norske kunder
Ull som blir levert inn for klassifisering på Nortura og Norilia sine ullstasjoner blir solgt videre av Norilia. Norilia selger ull til norske ullvarefabrikker og andre norske kunder som ønsker å bruke norsk ull.
Samtidig er Norilia sikret avsetning på all ull gjennom sin eksport til søsterselskapet Curtis Wool Direct i UK som kjøper, foredler og selger norsk ull til verdensmarkedet.
Av: Marion Tviland, Leder Ullavdelingen i Norilia
De siste 5-6 årene har Norilia opplevd en betydelig økning i etterspørselen etter norsk kvalitetsull. Bare de siste par årene har for eksempel Rauma Ullvarefabrikk økt bruken av norsk ull med nesten 50%. I 2021 produserte Raumagarn av over 200 tonn med vasket norsk ull levert avNorilia.
– Økningen kommer særlig som følge av den store strikketrenden som har vært de siste årene, der garn av norsk ull har blitt stadig mer etterspurt, og at vår eksportsatsning på Røros Tweed nå virkelig begynner å gi resultater, forklarer Erling Digernes i Rauma Ullvarefabrikk.
I tillegg har nye kunder kommet til, som Gudbrandsdalens Uldvarefabrik, som har begynt å bruke norsk ull i sine bunad- og møbelstoff igjen.
Totalt for 2022 estimerer Norilia at om lag 1/3 avvolumet levert inn til Nortura og Norilia sine ullstasjoner, tilsvarende rundt 800 tonn ull, vil gå til norske kunder. Nesten alt som kommer inn av C1 går til norske kunder. I tillegg går mye A1, en del B1 og C1S og noe F1 og alt av F1P til norske kunder. Tilgang på ull av god kvalitet avgjørende.
For Rauma er norsk ull grunnfjellet i produksjonen. Og Rauma har tro på at norsk ull er en fiber for fremtiden.
– Når vi har valgt å satse på produksjon i Norge, vet vi at vi ikke kan konkurrere på pris. Det stiller desto høyerekrav til kvalitet. Norsk klasse 1 ull er særlig egnet til vårebruksområder, og holder høy kvalitet, sier Digernes.
Øyvind Myhr hos Hillesvåg Ullvarefabrikk har også stor tro på fremtiden for norsk ull.
– Vi tror det fremover vil være mulig å mangedoble volumet vi selger av norsk ull. Men for å klare det er vi helt avhengige av økt tilgang på kvalitetsull. Skal vi investere og utvide driften må vi vite at det er ull tilgjengelig, understreker Myhr.
