Rett tempo og forankring er stikkord for kylling-omlegging framover

Flere kritiserte konsernledelsen og styret for det de mente var en for dårlig involvering av eiersiden i beslutningen om en overgang fra Ross 308 til sakterevoksende kylling. Konsernsjef Anne Marit Panengstuen lovet å sørge for bedre forankring hos produsentene i den videre prosessen.

– Norske kyllingprodusenter har vært de beste i verden med Ross 308. Men det som var best for noen år siden er ikke nødvendigvis godt nok i dag. Vi må levere på ønskene og forventningene til oss fra kunder og myndigheter. Men omleggingen skal gjøres gradvis og opprettholde bondens økonomi og Norturas konkurransekraft. Vi skal sikre en trygg implementering for bonden, dyra, Nortura og forbrukeren. Vi vet alle at det er en dyrere produksjon, men vi skal sikre at bonden får kompensert for sine ekstra kostander. Samtidig skal vi få med forbrukeren på prisveksten slik at volumet ikke går ned. Omleggingen skal skje i et tempo som både produsentene, vi i Nortura og forbrukerne er med på. Dette er ikke en sprint, det er langdistanse. De første lanseringene i dagligvare vil skje våren 2025, og deretter vil vi trappe opp i det tempo som riktig. Det er fortsatt behov for en del testing, og vi har ikke valgt hybrid ennå, sa Panengstuen i sin redegjørelse til årsmøtet.

Bekymring rundt høyere kostnader

Flere produsenter gikk likevel på talerstol og uttrykte bekymring for avgjørelsen.

– Jeg er glad Anne Marit sier at vi skal skynde oss langsomt. Men kyllingprodusentene er bekymret for et totalt skifte til en sakterevoksende hybrid. Det vil kreve anslagsvis 50 000 tonn mer korn til fôring og 2,5-3 milliarder i byggekostnader. Vil forbrukerne betale dette? Og er det etisk å bruke så mye mer korn til samme mengde kylling? Skal vi la dyrevernaktivister og andre bestemme, eller skal vi bygge på faglig dokumentasjon. Det er ikke en gang gitt at dyrevelferden blir bedre, men klimaavtrykket er mye større, sa Elling Ruggli, og viste til at danskene har gått tilbake til Ross 308 allerede et knapt år etter innføring av saktevoksende hybrid.

– Nortura har ikke råd til å ta feil beslutning i denne prosessen, understreket Ruggli.

Det understreket også Panengstuen og styreleder Jan Erik Fløtre.

– Derfor er vi heller ikke først ute. Vi er klar over risikoen og jobber med kalkulasjon. Vi skal være i takt med utviklingen i markedet, sa Panengstuen, som la til at hun hadde stor respekt for at beslutningen hadde vært for dårlig forankret.

– Vi må sørge for en ordentlig forankring videre i prosessen, sa hun.

Stiller spørsmålstegn ved klimautslipp og dyrevelferd

Tone Marie Økseter og Tor Harald Bjoner mente begge at saktevoksende kylling vil være et tilbakeslag for arbeidet med bærekraft og klima. De hevdet blant annet at saktevoksende kylling krever 40 prosent mer energi og gir 30 prosent større klimagassutslipp. Bjoner etterlyste også en undersøkelse av hva norske forbrukere egentlig ønsker.

Panengstuen poengterte at hun er klar over klima-aspektet, og at Nortura vil gjøre såkalte livsløpsanalyser, for å få mer dokumentasjon på klimaavtrykk før man tar et endelig valg av hybrid.

Flere i debatten kritiserte det de mente var en for rask beslutning etter medieavsløringer av dårlig dyrevelferd i svensk oppdrett, og uttrykte at dyrevelferd handler om management, og at dyrevelferden i norsk kyllingproduksjon er god. Panengstuen avviste imidlertid at avgjørelsen ble tatt som følge av dokumentaren fra Sverige.  

– Dyrevelferd handler om hvordan vi behandler dyra våre fysisk. Det er ikke sikkert alle i Sverige håndterer dyra slik det ble vist i programmet, og vi i Norge gjør det i alle fall ikke. Jeg forstår at man måtte møte kritikken, men å gå over til sakterevoksende hybrid er en litt for enkel løsning, sa Ole Asbjørn Jacobsen Holt, som oppfordret Nortura til å stå opp for sine produsenter.

– Jeg har nå selv sakterevoksende hybrid og kan med hånda på hjertet si at Ross 308 på ingen måte hadde det verre enn saktevoksende Ranger. Jeg er klar over at vi må ha ulike alternativer og tilby kundene, men vi må også ha med den rasktvoksende inn i framtida, mente han.

Avvikling av kyllingproduksjon i Midt-Norge

I kylling-debatten var også prosessen rundt avviklingen av produksjonen hos 36 produsenter i Midt-Norge et tema. Tore Rennan som er nestleder i arbeidsutvalget i regionen, og i fronten for kyllingprodusentene i Trøndelag, viste til at 13 produsenter fortsatt er i en uviss situasjon.

– Vi produsenter er oppgitt over manglende saksbehandling i forkant av vedtaket som ble gjort, sa Rennan. Han fremmet forslag om å gi kontrollkomiteen fullmakt til å se på saksbehandlingen i slike saker.

Årsmøtet vedtok mot én stemme å gi kontrollkomiteen fullmakt til å se på hvilke krav til saksbehandling som skal være til stede i saker som har store økonomiske konsekvenser for enkeltproduksjoner- og produsenter.