MRSA: felles anbefalinger for testing av personer som skal inn i svine- og drøvtyggerbesetninger

(Sist endret 02.01.17) Folk den viktigste smittekilden til MRSA i norske husdyrbesetninger. MRSA har en betydelig større utbredelse blant folk enn blant norske husdyr. Personer som er bærere av MRSA og som har tett kontakt med husdyr kan overføre denne smitten til dyra. Dette gjelder både i svine-, storfe- og småfebesetninger. Et avgjørende tiltak for å hindre MRSA-smitte er derfor å teste personer som kan ha økt risiko for å være MRSA-bærere.

Av: Ingrid Melkild, fagsjef mattrygghet Nortura, Samfunnsansvar og trygg mat

Nedenfor finner du Mattilsynets anbefalinger om hvem som bør testes for MRSA.

Hvem anbefales å teste seg?

Mattilsynet anbefaler nå følgende personer å teste seg for MRSA:

Du bør teste deg før du skal jobbe med husdyr (svin, storfe eller småfe), enten som produsent, røkter, rådgiver, veterinær eller av annen årsak kommer regelmessig i kontakt med flere husdyrbesetninger, og i løpet av de siste 12 månedene:

  • har hatt fast bosted i utlandet
  • pendler mellom utlandet og arbeidssted i Norge
  • vet at du har vært i kontakt med en positiv husdyrbesetning
  • har besøkt eller arbeidet i husdyrbesetninger i andre land
  • vært innlagt i helseinstitusjoner eller fått omfattende undersøkelse i helsetjenesten, (OBS! gjelder også tannlegebehandling) i land utenfor Norden

» Her er Mattilsynets testingsanbefalinger og info om hvordan man skal gå frem ved testing

Det er viktig å merke seg følgende:

  • Personer som skal jobbe i en husdyrbesetning og faller inn under en av kategoriene over, kan inntil man har fått svar på MRSA-testen jobbe i besetningen, men med bruk av ekstra beskyttelsesutstyr: dvs bruk av kirurgisk munnbind, engangshansker og hodeplagg. Det ekstra beskyttelsesutstyret kommer altså i tillegg til ordinære smittebeskyttelsesrutiner med skifte til eget overtrekkstøy og fottøy når man beveger seg inn i husdyrrommet.
  • Dersom MRSA-testen er positiv vil du få tilbud om behandling for å fjerne MRSA-smitten. I behandlingstiden kan du jobbe i besetningen, men må bruke ekstra beskyttelsesutstyr. En, to og tre uker etter siste behandling skal det tas kontrollprøver. Alle tre kontrollprøvene må være negative for at du skal regnes som fri for MRSA og du kan droppe beskyttelsesutstyret.
  • Rådene om testing retter seg mot personer som skal jobbe med husdyr. For personer som kun er inne i en begrenset tid i en besetning (besøkende), og som faller i en av testingskategoriene over, anbefales det bruk av ekstra beskyttelsesutstyr: kirurgisk munnbind, engangshansker og hodeplagg, i tillegg til ordinære smittebeskyttelsesrutiner med skifte til eget overtrekkstøy og fottøy når man beveger seg inn i husdyrrommet.

Mattilsynet oppdaterte i desember 2015 rådene om hvilke personer som bør teste seg for MRSA. Oppdateringen gjelder både svine-, storfe og småfeprodusenter.

Oppdateringen innebærer følgende nytt:

  • Fra kun å rette seg mot personer i kontakt med svinebesetninger, retter rådene seg nå også mot personer i kontakt med storfe- og småfebesetninger.
  • De oppdaterte rådene forsøker også å være klarere på hvem man anbefaler at bør teste seg, samt ved hvilke former for utenlands kontakt som bør følges opp med MRSA-testing. 

Hvorfor utvides anbefalingene til også storfe- og småfebesetninger?

Erfaring viser at folk som er MRSA-bærere er den viktigste MRSA-smittekilden for svin her til lands. Folk kan også være en smittekilde for storfe og småfe. Norske myndigheter har som ambisjon at norske svine-, storfe- og småfebesetninger skal være fri for MRSA-smitte. På bakgrunn av dette har Mattilsynet valgt å utvide anbefalingene om testing også for personer som skal i kontakt med storfe- og småfebesetninger.

Mattilsynet har også laget en egen veileder for hvordan man vil håndtere funn av smitte i en drøvtyggerbesetning.

Tiltak ved MRSA-påvisning

For svinebesetninger gjelder myndighetenes strategi om bekjempe smitten med utslakting og sanering fortsatt. For drøvtyggere er myndighetenes strategi annerledes. Ved påvisning av MRSA i drøvtyggerbesetninger vil Mattilsynet blant annet pålegge smitteverntiltak og restriksjoner for slag av livdyr. Det vil ikke bli pålagt nedslakting. Videre vil besetningen følges opp med prøvetaking. Strategivalget for drøvtyggere begrunnes med at erfaringer så langt har vist at MRSA-smittepotensialet er lavere hos drøvtyggere enn hos svin.

» Mattilsynet har laget dette informasjonsskrivet rettet mot drøvtyggerbesetninger som får påvist MRSA

Smittebeskyttelse

Utover felles MRSA-testingsanbefalinger, så er også betydningen av god smittebeskyttelse felles for svine- og drøvtyggerbesetninger. Viktig prinsipper er bruk av smittesluse med skifte til eget overtrekkstøy og fottøy  før man beveger seg inn i husdyrrommet.

For personer med uavklart MRSA-status, dvs personer som skal jobbe i besetningen og som oppfyller testingsanbefalingene, men som ikke har fått testresultat ennå, eller personer som er på besøk i besetningen og som faller inn under testingsanbefalingene, gjelder råd om bruk av ekstra beskytelsesutstyr: kirurgisk munnbind, engangshansker og hodeplagg.

Ta kontakt!

Nortura kan hjelpe deg å bedre din besetnings smittebeskyttelse. Vi kan også hjelpe deg i kontakt med Mattilsynet, forsikringsselskaper og Fylkesmannens Landbruksavdeling dersom du får påvist MRSA smitte i besetningen din.

Er det ting du lurer på, eller har du fått påvist smitte, ring din Nortura-rådgiver eller Nortura-veterinær.