Hva gir best effekt som rotemateriale til slaktegris?

Prosjektet Griseløftet, som er eid og ledet av Nortura, forsker på dyrevelferd hos slaktegris.  

Fra 2019 har Nortura i samarbeid med forskere på NMBU (Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet) undersøkt både velferdsmessige og produksjonsmessige sider ved hold av slaktegris.  

Halm varer lengre i bingen

De første resultatene som er knyttet til forsøk på rotemateriale, viser at halm og rullerende tildeling av ulike rotematerialer, på toppen av et godt grunnlag av strø, er vinnere i forsøket. Et litt overraskende funn, ifølge fagsjef gris i Nortura, Odd Magne Karlsen. 

– I forkant hadde vi stor tro på både torv og høy, men vi ser at det er så attraktivt at grisene starter å sloss om det. Så det gir negativt utslag i akkurat dette forsøket, forteller Karlsen. 

Karlsen forklarer at det som er bra med halmen, er at den ikke er like populær som torv og høy, og at den derfor ikke forsvinner like raskt.  

– Grisene spiser ikke opp halmen med det samme, og vi kan se at grisen bærer den rundt om i bingen. Halm varer rett og slett lengre og har større verdi som rotematerial, forteller Karlsen.  

Seks liter halm, to ganger daglig 

I forsøket på Mære landbruksskole ble forsøket gjennomført i de fire første ukene i slaktegrisfasen. Dyregruppa ble delt inn i seks grupper, der hver enkelt gruppe fikk tildelt henholdsvis tolv liter halm, tolv liter høy, seks liter torv og tre liter pellets (Format Trivsel): Én gruppe fikk roterende tildeling hvor de hadde én uke med halm, én uke med høy osv.  

Gruppene fikk tildelt rotemateriale to ganger om dagen, halvparten av mengden på hver tildeling, og man registrert positive og negative atferder i dyregruppa, og haleposisjoner (krøllet hale, logrende hale og hale hengende ned). 

– Positive atferder er for eksempel utforsking, lek og logring. Og negative atferder er aggresjon, halebiting og ørebiting, forteller Karlsen i Nortura.  

Halm ga glad gris

Resultatene fra forsøket var tydelig. Grisene som fikk roterende tildeling, og grisene som fikk tildelt halm, viste høyeste verdier på positive atferder og laveste verdier av negative atferder.  

For fagsjefen for gris i Nortura gir dette viktige svar i arbeidet med rådgivinga fremover. 

– Hvis det er to råd vi kan gi, som vi har lært av dette prosjektet, så er det å strø godt med sagflis først, og bruke halm som rotemateriale hvis man har tilgang på det, sier Karlsen. 

Fagsjefen i Nortura har imidlertid behov for å nyansere funnene fra Mære landbruksskole. 

– Torv og høy er også gode rotematerialer. Hvis man hadde gitt en større menge høy og torv og fordelt det på flere steder i bingen, tror jeg faktisk at høy og torv hadde kommet bedre ut, sier Karlsen. 

Dette er prosjektet Griseløftet

Nortura eier og styrer prosjektet Griseløftet. Forskningen utføres av Inger Lise Andersen og Marko Ocepek ved NMBU. Forsøkene med strø og rotemateriale på Mære Landbruksskole er sammenfattet av Anna Kristine Dagnstorp i hennes Masteroppgave ved Husdyrvitenskap ved NMBU: «Effekter av ulike rotematerialer på atferdsmessige indikatorer og velferd for slaktegris.» 

Ytterligere samarbeidspartnere er Fjøssystemer, Felleskjøpet Fôrutvikling og Norsvin. 

Prosjektet er finansiert med Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, i pluss egeninnsats fra Nortura og de andre samarbeidspartnerne. Til sammen utgjør dette 12 millioner kroner.