Prognosen – nedjustert salg av storfe og svin i 2023
(16.11.22) Prognosen for salg er usikker på grunn av husholdningenes reduserte kjøpekraft. Salget av storfe og svin er noe nedjustert i den reviderte prognosen for 2023. Tiltaket med midlertidig opphold hos noen produsenter bringer eggmarkedet om lag i balanse i 2023.
Prognose 2023 – per november 2022
Produksjon |
Tilførsler tonn |
Indeks |
Import-kvoter |
Engrossalg tonn |
Indeks |
Markeds-balanse |
Prognose reg.lager 1.1.23 |
---|---|---|---|---|---|---|---|
Storfe/kalv |
89 100 |
98 |
9 000 |
99 000 |
97 |
- 800 |
5000 |
Lam |
18 800 |
104 |
806 |
19 000 |
100 |
600 |
0 |
Sau |
4 800 |
100 |
0 |
4800 |
98 |
0 |
0 |
Gris |
131 700 |
99 |
1 650 |
133 000 |
96 |
400 |
300 |
Egg |
65 700 |
101 |
500 |
65 700 |
101 |
500 |
|
*) Prognose reguleringslager ved starten på året inngår ikke i markedsbalansen for 2023.
Storfe
Etter underdekning og mye import i 1. halvår har salget av helslakt storfe gått kraftig tilbake. Reguleringslageret forventes å ligge på om lag 5 000 tonn ved inngangen til 2023. Sammen med norske tilførsler og importkvoter prognoseres dette å være tilstrekkelig til å dekke det prognoserte salget i 1. og 2. tertial 2023. I 3. tertial 2023 prognoseres det et overskudd på 2 000 tonn. Salget av helslakt storfe prognoseres å gå ned om lag 3 prosent fra et godt salg inneværende år sett under ett.
Det ventes en nedgang i tilførslene av norskprodusert storfekjøtt på 2 prosent i 2023. Det forventes en moderat økning i slaktevektene på kvige og okse også i 2023. Antall melkekyr går nå ned, men ammekubestanden øker fortsatt. Den samlede mordyrbestanden ventes å være noe lavere i 2023.
Framtidig kumelkbehov samt utvikling i melkemengde per ku påvirker behovet for antall ammekyr framover.
Lam
Lavere tilvekst i beitesesongen medførte utsatt slakting og det er også sannsynlig at en del lam blir holdt tilbake til etter årsskiftet på grunn av økte priser og tilskudd. Slaktevektene er lavere, og antall slakt ligger også an til å gå noe ned fra 2021. Dette gjør at det er beregnet liten økning i bestanden ved inngangen til 2023.
Utsatt slakting ga noe redusert salg i starten på sesongen. Det var tomme reguleringslagre ved inngangen til 2022, og det ventes heller ikke noe på reguleringslager ved utgangen av året.
For året 2023 sett under ett ventes det i realiteten om lag markedsbalanse av lam, inkludert inntak av WTO-kvoten på 206 tonn og import fra Island på 600 tonn. Det prognoseres et reguleringslager av lam på om lag 600 tonn ved utgangen av 2023.
Det forventes noe økte tilførsler i 2023, og om lag uendret salg. Sauebestanden synes å være på et riktig nivå. Det er en ambisjon å beholde dagens kapasitet.
Gris
Det er i likhet med storfe også lavere salg av gris, men det forventes bare begrenset behov for innfrysing av hele slakt i 2022. Prognosen viser en nedgang i tilførslene på ytterligere 1 prosent i 2023. Nedgangen i bedekningene er noe større enn forventet effektivitetsøkning.
For 2023 prognoseres det med en nedgang i salget til og om lag nivået før pandemien. Sammen med en nedgang i tilførslene gir dette et lite overskudd i svinemarkedet. Dagens slaktegrisvekter ligger på om lag 85 kg. Det kan være aktuelt å stimulere til en noe lettere slaktegris.
Importkvotene av fersk gris fra EU og Storbritannia forventes å komme inn.
Egg
Overdekningen av egg i 2022 ville blitt på over 3 000 tonn uten tiltak. 2 800 tonn er blitt håndtert ved redusert verpeperiode. Egg som dessverre ble for gamle for humant konsum er anvendt til miljøfôr.
Tiltak med kompensasjon for midlertidig opphold av produksjonen hos 13 eggprodusenter bringer eggmarkedet om lag i balanse i 2023. Samlet salg av egg til dagligvare og industri ventes å øke med nærmere 1 prosent i 2023.
Tiltaket med midlertidig opphold har bare virkning for 2023 og noe inn i 2024. Det er derfor svært viktig at vi unngår nyetableringer i en næring med overkapasitet. Det vil ramme alle produsenter.
Flere detaljer i prognosen, samt prognosetabell ut 2022 kan du lese på Totalmarked kjøtt og egg