God økonomi i å øke vektene på slakt under 250 kg

(29.08.07) Det slaktes årlig nesten 20 000 okser i vektgruppen 140 til 250 kilo. Ved å øke gjennomsnittsvekta på disse dyrene med 50 kilo ville det bidra med 1000 tonn ekstra storfekjøtt, og en kjærkommen inntektsøkning for bonden.

Av: Asgeir Svendsen, fagsjef storfe Nortura

 Kjøttfedyr ved fôringsbrettet

Med et økende underskudd av storfe er det viktig å redusere andelen lette slakt. Det vil bidra til å heve kvaliteten, bedre økonomien og ikke minst være med å redusere importbehovet.

Prognosene viser et forventet underskudd på storfe neste år på om lag 4.000 tonn. Tendensen er med andre ord den samme som vi har sett de siste årene. Det er rett og slett for lite norskprodusert storfekjøtt i markedet, og hovedårsaken til dette er utviklingen i melkeproduksjonen. Lavere totalproduksjon og høyere ytelse pr årsku fører til færre kyr i norske fjøs. Som en direkte konsekvens av dette er det i hittil i år slaktet 2500 færre ung okse sammenlignet med samme periode i 2003.

Et virkemiddel for å kompensere denne utviklingen er å øke slaktevektene. Det er derfor gledelig å konstatere at gjennomsnittsvekten for ung okse har økt med 2,5 kg siste år. Økning i slaktevekter er imidlertid ikke bare positivt. Om slaktet blir for stort vil dette fort gå utover kvaliteten på stykningsdelene. Det er derfor ikke gunstig med for tunge slakt. Vi snakker da om slakt over 350 kg.

I kategorien ung okse er det imidlertid i overkant av 16 % av slaktene som er mellom 140,1 og 250,0 kg. Dette er slakt som både gir dårlig klassifiseringen og dårlig utnyttelse av livkalven. I sum gir dette selvsagt en dårlig økonomi til produsent.

Om gjennomsnittsvekten på disse ca 19 tusen slaktene øker med 50 kg ville det føre til en økning i tilførslene med nærmere 1 million kg. Fordelingen i denne gruppen viser at dette slett ikke er urealistisk. Det er samtidig ikke tvil om dette ville gitt et betydelig inntektsøkning for storfekjøttprodusentene. I tillegg ville dette gitt en løft for kvaliteten på storfeslaktene.

Dette er derfor en utvikling alle vil være tjent med. Et virkemiddel som vi håper skal bidra til dette er at vi fra 27. desember vil øke pris differensieringen på slakt over og under 250 kg med kr 0,50 pr kg

Økonomien i å øke slaktevektene
En vanlig årsak til at slakteokser leveres med lave vekter er at en får plassmangel i fjøset. Ofte skyldes det at en har kun 12 måneder til disposisjon fra kalven er ferdig med melkefôringen til oksen må slaktes for å gi plass til en neste kalv. Et aktuelt tiltak kan da være å øke intensiteten i framfôringen slik at en med samme framfôringstid kan øke slaktevekten. I eksemplet under er det vist hvordan en med å øke den daglige tildelingen av kraftfor fra 1,6 kg pr dag til 2,4 kg pr dag kan øke slaktevekten med 60 kg i løpet av 11, 5 måneder.

Forutsetninger brukt i kalkylen:

Kr/FEm og kr

Silosurfôr kr/Fem…………………………….

0,65

Kraftôr kr/Fem……………………………..

2,80

Diverse, kr pr mnd. …………………….

30

Sl verdi lett slakt klasse P kr per kg

27,93

Sl verdi normalt slakt klasse O kr per kg

30,92

Avtale-og KSL-tillegg, kr/kg

1,00

Oksekalv innkjøpt v.100kg

2700

Produksjonstilskudd, kr/dyr/år

768

Renter

6 %

Som det går frem av kalkylene vil inntjeningen øke betydelig ved øke intensiteten i fôringen. Legg merke til at vi har forutsatt at en skal oppnå en høyere slaktevekt på samme framfôringstid. En slik økning i slaktevekt vil gi et bedre klassifiseringsresultat i tillegg til at slaktet vil havne i en vektgruppe som gir høyere utbetalingspris. En viktig forutsetning for å kunne lykkes med en slik strategi er at en lagt et godt grunnlag i kalveperioden.

 

Ikke slaktemoden

Intensiv framfôret

 

okse

okse

Startvekt, kg

100

100

Slaktevekt, kg

210

270

Fôringstid, måneder

11,5

11,5

Sum produksjonsinntekter

6295

8918

     

Sum FEm grovfôr

1288

1325

Sum FEm kraftfôr

552

817

Sum FEm

1840

2142

Sum fôrkostnader + diverse

2920

3958

Rentekostnader

276

276

     

Dekningsbidrag u/tilskudd

399

1985

DB m/tilskudd, sone 1 distr.tilsk kr 0,00

1167

2753

DB m/tilskudd, sone 2 distr.tilsk kr 4,05

2261

3846

DB m/tilskudd, sone 4 distr.tilsk kr 10,05

3881

5466

TRE TING PÅ EN GANG: Ved å fôre sterkere oppnår du en betydelig høyere vekt innenfor samme tidsperiode. En økning i dekningsbidrag pr. dyr på 1500 kroner, samt at du gir et aktivt bidrag til å redusere importen av storfe.