Tråkktalle halverer halmforbruket
Løsninger med tråkktalle er lite kjent i Norge. I Mellom-Europa, spesielt i Sveits og Østerrike, er dette en vanlig løsning for oppstalling av storfe.
Av: Anders Bergum, spesialrådgiver Nortura
En liggeplass i bakre del av bingen som strøs med halm. Liggeplassen har fall mot et skrapeareal. Bevegelse og tyngde fra dyrene i bingen fører til at gjødsel og halm beveger seg mot skrapearealet.Vi har vært på gårdsbesøk hos Bjørn Egil Hardang på Notodden, som i sitt nybygde kaldfjøs har valgt å satse på tråkktalle.
Bygget er satt opp i to omganger og siste byggetrinn gjennomføres denne sommeren. Fjøset vil da ha et totalareal på 760 kvadratmeter. Hardang regner med å ha hatt et totalt kroneutlegg på 500.000 kr på hele prosjektet, noe som innebærer en kvadratmeterpris på kun 660 kroner. Egeninnsatsen kommer naturligvis i tillegg.
Huset er 20 meter bredt og lengden etter siste byggetrinn blir 38 meter. Vegghøyden er 3,5 meter og fjøset har en takvinkel på 15 grader. Bærekonstruksjonen er i stål, kjøpt rett fra Danmark. På taket er det brukt stålplater uten kondensbelegg
Bingene har ulik dybde avhengig av hvilke dyregruppe som benytter bingene, men fallet er på 7 cm på meteren. Høydeforskjellen fra gjødselrenne til gulvet i liggeavdelingen er på ca 15 cm. Mot forbrettet er det en opphøyet kant med en høyde på omlag 15 cm og en bredde på 35 cm. En slik kant er veldig funksjonell for å styre trafikk og møkk vekk fra forbrettet. Drikkekarene var også montert i forbindelse med denne kanten.
Ventilasjon
Det er laget luftinntak langs langvegg og gavlvegg, lufta går ut i gavlveggen, men også noe i mønet. Det er ikke benyttet noen form for vindbrytende materiale i forbindelse med luftinntakene.
Fôr og strø
Det fôres med rundballer, silo til alle dyr. Bingene strøs med en halmriver, som freser halmen rett opp i liggearealet. Halmforbruket er på 4 til 4,5 kg/dyr/dag. Dette passer ganske bra med tabellen for antatt halmforbruk. Gjødsel og halm kjøres ut med traktor og blir lagret ute. Dybden på liggearealet har også betydning med hensyn til fallet. Binger på 6 meter kan ha mer fall en binger på 4 meter.
Bredde binge |
Bredde skrapeareal |
Dybde liggeareal |
Areal/dyr |
|
Ammeku |
1*4,2 og 2*4,2 meter |
4 meter |
6 meter |
9,0 m2 |
Mjølkeku |
3*4,2 meter |
4 meter |
6 meter |
9,0 m2 |
Okser |
4,2 meter |
3 meter |
4 meter |
4,9 m2 |
Tabell. Areal og bingemål hos Hardang.
Dette er tråkktalle
I vanlig talleløsning hvor etearealet skrapes forventes det et halmforbruk på 1.2-1.3 kg pr 100 kg kroppsvekt. I dette fjøset viser det seg at halmforbruket er redusert til det halve av det som forventes med talle og gjødselgang. Arealforbruket i talle er 1 kvadratmeter/100 kg kroppsvekt. Med utgangspunkt i denne løsningen beslaglegger liggearealet halvparten av arealet sammenlignet med vanlig talle. I fjøset til Hardang er fallet i bingene på 7 %, men kunne med fordel vært noe mer (7 – 9 %), ikke minst for å få en løsning der en også kan bytte ut halmen med flis. Det kan jo være greit å ha mulighet til å bytte mellom ulike strømiddel i samme system avhengig av tilgang og pris på strømidler.
Arealtabell.
Tråkktalle, skrå liggeplass strødd med kuttet halm. |
||||||
Vekt |
150 |
250 |
350 |
450 |
550 |
650 |
Alder |
5 |
8 |
12 |
14 |
16 |
16-18 |
Etepl. Bredde |
0,4 |
0,45 |
0,55 |
0,6 |
0,7 |
0,7 |
Anb. minstemål dybde gj.gang, m |
1,85 |
2,35 |
2,6 |
2,85 |
3 |
3 |
Anb. areal liggeplass, m2 |
1,6 |
2 |
2,4 |
2,8 |
3,2 |
3,6 |
Anb. fall på liggeplass |
4 -6 % |
|||||
Halmforbruk0,7-0,8 kg halm / 100 kg kroppsvekt / dag |
Både prinsippskissen og tabellen bygger på anbefalinger i utenlandsk litteratur. Når vi ser på løsninger i praksis, er det fallet som skiller seg ut. Sjøl om erfaringer fra Norge ennå bygger på svært få løsninger tyder det på at fallet med fordel kan økes til 7 – 9 prosent.