Med 900 okser på båsen

Av: Håvard Simonsen

I år leverer de godt over 200 000 kilo kjøtt. – Vår nisje er å produsere mye på liten tid, og vi synes vi har funnet et konsept som fungerer, sier Lerud.

Da de tok over Hørsrud Vestre 480 meter over havet for ti år siden, et bureisingsbruk på 150 dekar som Kais bestefar begynte å dyrke opp på 1930-tallet, var det 55 storfe og ei mjølkekvote på 79 tonn på gården. – Det var verken eller, og ikke så interessant, sier Lerud. Mjølkekvota ble solgt i 1998.

I stedet har de satset på ren oppfôring av innkjøpt oksekalv. Utbyggingen har skjedd stegvis, og etter at siste byggetrinn ble tatt i bruk i fjor, har de plass til 900 dyr.

– Du må venne deg til å ha så mange dyr - og skjønne at det går an. Nå føler jeg at vi har oversikt. I år kommer vi opp i full produksjon og bør levere vel 700 okser, eller 210-220 tonn slakt, sier Lerud.

Fornøyd med dypstrø
Mjølnerød og Lerud var tidlig ute med kaldfjøs. Det største fjøset er etter siste utbygging 135 x 24 meter, eller ca. 3 200 m². Her er det en fôrsentral på 360 m² i midten og dyrefløyer på hver side. Det siste tilbygget er ment å fungere også som halmlager på høsten, og fylles opp med dyr utover vinteren etter hvert som halmen blir brukt opp. I tillegg brukes ytterligere et kaldfjøs på 700 m², mens det er laget kalvemottak i det gamle fjøset. Bortsett fra i deler av kalvemottaket går alle dyra på dypstrø.

– Vi har valgt enkle og billige løsninger. Hus og gjødselsystemer har i gjennomsnitt kostet 8 000 kroner per dyr, forteller Lerud. Han er svært godt fornøyd med talleløsningen.

– Dyra trives på tallen. Her får de mulighet til å være individer, og det er hele tida mat nok enten de kommer først eller sist til fôrbrettet. Vi har bygd ut fra prinsippet om tre dyr per eteplass. Dyra er mye roligere her enn på tradisjonelle spaltebinger. I en spaltebinge med seks okser får du alltid én taper. Det gjør du ikke her, og tilveksten er 200-300 gram høyere på dypstrø enn på spalter. Vi har også mindre beinproblemer, sier Lerud.

Dyra går i store binger hvor det plasseres rundt 75 okser med 150-200 kg levendevekt etter at de har vært gjennom kalvemottaket.

– Vi blander dyra så tidlig som mulig for å unngå problemer. Men tilveksten er alltid litt forskjellig, så vi plukker ut omlag 15 dyr slik at det er igjen 60 i bingen når de er leveringsklare, sier Lerud. Han må imidlertid være fleksibel og endre bingestørrelsene i de periodene det er enklest å få tak i kalv. Normalt får de inn mye kalv tidlig på året, mens det er lite fram mot telledatoen 31. juli og i resten av beitesesongen.

Kr 1 pr fôrenhet
Lerud fôrer i hovedsak med gras og alternative fôrmidler som brød, potetavfall og byggrøpp. Fôret blandes i ei fullfôrvogn som fint kan kjøres på det 4-6 meter brede fôrbrettet. Om sommeren fôres det to ganger om dagen, mens det om vinteren fôres bare én gang, men med ei ekstra kjøring for å skyve fôret inntil hekken igjen.

– Vi bruker så lite gras som mulig, for det er det dyreste fôret for oss, sier Lerud. Likevel går det med 2 000 rundballer i året. I tillegg til det Mjølnerød og Lerud dyrker på gården og på 300 dekar leiejord, kjøper de grasballer utover våren. På det egne arealet dyrker de mest mulig raigras for å kunne utnytte husdyrgjødsla.

Fullfôret tilsettes mineraler og kalk etter ei "Toten Spesial"-blanding utviklet i samarbeid med Felleskjøpet Øst Vest.

– Som tommelfingerregel mener jeg alternativt fôr ikke skal koste over ei krone fôrenheten levert på gården. Ellers blir det ikke butikk, sier Lerud, som minner om at han har kostander til fôrsentral og fullfôrvogn som må dekkes opp.

– Vi har en tilvekst på 1100-1200 g pr. dag, mens appetittfôring med kraftfôr kan gi 1500 g pr. dag. Hvis vi regner at vi har 150 g mindre tilvekst, betyr det seks kroner dagen. Derfor må vårt fôr være veldig mye billigere enn kraftfôr hvis det skal være noe vits i å bruke det. Husk, det er mye arbeid med det, også, understreker Lerud.

Eneste sted hvor dyra får kraftfôr, er i kalvemottaket, der det er appetittfôring med Formel Biff.

O til O+
Mjølnerød og Lerud fôrer opp stort sett bare NRF-okser, og de leverer dem ved 300-310 kg slaktevekt.

– Kvalitetsmessig har vi i gjennomsnitt ligget mellom O og O+. Men for oss som lever av kiloprisen, betyr et fettrekk på en krone enda mer. Derfor er vi opptatt av å levere oksene før de stopper opp å vokse, for da drar de lett på seg for mye fett, sier de. De vil helst ha inn så store kalver som mulig. En litt skrantende okse i beste voksealder er "idealdyret". Da er tilvekspotensialet stort, og dyret er fornøyd fra første dag siden det stort sett bare er mat det mangler. De vanskeligste dyra å overta er kalver som er velfødd på bare mjølk. De er mer kresne, har ennå ikke utviklet vom til å nyttiggjøre seg grovfôret og bruker lengre tid på å tilpasse seg.

Mjølnerød og Lerud har også noen få limousine, charolais og simmentaler, men mener det er vanskelig å forsvare en merpris på 1000 kroner kalven. – Dersom de bare går i R, tjener vi ikke mer penger på dem. Men går de i R+, er det butikk med sommerens tillegg på 2,40 kr/kg i denne klassen, sier de.

For å oppnå best mulig pris, leveres så mange dyr som mulig i juli og i november/desember. I juli i år leverte de omlag 150 okser.

Utsatt for sjukdom
– Slik vi driver, ligger vi sjølsagt åpent til for sjukdommer. For eksempel får vi BRSV-viruset med innkjøpte dyr, men dette synes jeg vi har klart å håndtere bra sammen med veterinær. Men for oss ville det helt klart vært en fordel om det hadde vært tillatt å vaksinere dyra på forhånd, helst før vi får dem, slik det er i andre land, sier Lerud.

Besetningen har også vært utsatt for BVD og ringorm. Ringormen var krevende å bli kvitt. Det kostet mye arbeid og 50 000-60 000 kroner til vaksinering.

Lerud sier at rundt to prosent av dyra dør, og at omtrent like mange blir utrangert på grunn av dårlige bein elle andre problemer.

Mye arbeid med fôr og halm
Fôrhåndtering og halmberging er noe av det mest arbeidskrevende i dette driftsopplegget. Det tar tid å skaffe, og ikke minst frakte, 2 000 grasballer og 3 500 halmballer i året.

– Vi har valgt å leie all maskinkjøring til slåing, pressing og pakking, samt utkjøring av gjødsla. Det lønner seg ikke for oss å ha maskinene sjøl, og vi blir jo en attraktiv kunde, sier Lerud, som roser maskinentreprenør Morten Snoen for god innsats.

Det eneste Lerud gjør sjøl, er å kjøre rundballer. Og det gjør han i hele området rundt Lena. – Vi har hatt godt samarbeid med bønder, maskinentreprenøren og landbrukskontoret for å organisere halmsankinga. I og med at vi må transportere halmen på denne måten, kan vi kun ta halm fra gårder som er fri for floghavre, sier han. Til sammen bruker han ca. en måned på halmsankinga hver høst.