Koksidiose på sau

Av: Siv Svendsen, spesialveterinær

Lam med koksidiose. (Copyright: Bjørn Gjerde) Hentet fra temaarket "Innvortes parasittar hos sau" som er lenket på denne siden.

Symptomer
Sjukdommer forårsaket av parasitter i mage og tarm er viktige sjukdommer hos sau i Norge. I tillegg til rundormer er det koksidier som har størst betydning.

Koksidiose er en vanlig lammesjukdom på våren. Vi ser ofte at lammene blir skitne/svarte bak pga diaré. Dyrene blir sjuke ca tre uker etter utslipp på beite. Koksidiene oppformerer seg i tarmslimhinna og dette gir varige skader i den.

Vanlige symptomer er tynn/vannaktig avføring som kan være grå eller svartfarget på grunn av blod. Diare førere til nedsatt tilvekst eller ev. avmagring. Dyrene blir utrivelige og har også lettere for å få tilleggsinfeksjoner med virus, bakterier eller andre parasitter.

Koksidiose blir forårsaket av små encellede parasitter, og det er særlig to arter som gir sjukdom hos sau. Det er artene Eimeria ovinoidalis og E. crandallis som holder til i tarmen. Det vanligste er at lam får i seg koksidier gjennom å spise jord eller tilgriset gras på beite. Lam som går på talle kan imidlertid smittes inne, særlig dersom det er fuktig og varmt. Koksidiose kan også forekomme seinere på sommeren dersom lammene ikke er blitt immune tidligere.

Lammene skiller ut store mengder smitte gjennom avføringen fra to til tre
uker etter at de er smittet. Smitteutskillelsen varer forholdsvis kort tid. Koksidiene overlever ett til to år på beite.

Diagnose
I tillegg til symptomene hos dyrene bør vi ta avføringsprøver. Dette må vi gjøre fra flere lam i flokken. Prøvene bør tas ut i samarbeid med veterinær, da får en også hjelp til å tolke prøvesvarene.

Obduksjon av døde lam vil kunne bekrefte mistanken.

Forebygging og behandling
Behandling mot koksidiose skal bare brukes når det er behov for det. Det er viktig å redusere smittepresset på beite. Om det er mulig bør lammene ikke slippes ut på samme beite som våren før.

Det er generelt viktig at lammene har fått rikelig tilgang på råmelk, at de og mødrene er friske og har et godt miljø.

Det finnes to preparater på markedet til bruk mot koksidiose hos lam: Baycox Sheep vet. og Vecoxan vet. Det har vært vanlig å behandle lam 7 dager etter utslipp, og da helst lam som var minst tre uker gamle.

Vi bruker samme midlene for å behandle dyrene som for å forebygge koksidiose.

En undersøkelse gjort i 2008 i 6 norske besetninger tyder på at det gir like god effekt å gi Baycox når en slipper ut lammene (Dag 0) som på Dag 7 etter utslipp. I to av besetningene som var med i undersøkelsen ga ingen av preparatene noen særlig effekt!

Vil man endre behandlingsrutiner så må man være ekstra oppmerksom:

• Sjekk om du ser koksidiosesymptomer blant lammene.
• I undersøkelsen er det lam på 2-3 uker som er behandlet ved utslipp. Det er usikkert om effekten er like god på yngre lam. Dersom man velger å behandle yngre lam ved utslipp er det ekstra viktig å følge godt med
• Det er Baycox som evt. kan gis ved utslipp, ikke Vecoxan.

Det er forskjeller mellom de to preparatene når det gjelder tilbakeholdelsestid for slakt: 0 dager for Vecoxan , 42 dager for Baycox. Dette reflekteres også i preparatenes nedbrytingshastighet i naturen. Nedbrytingsprodukter fra Baycox kan oppkonsentreres i miljøet dersom preparatet brukes over lang tid og på begrensede beiteområder. Dette kan ha uheldige effekter på planter og enkle dyrearter.

Hele undersøkelsen er publisert i Norsk veterinærtidsskrift: ’Forebyggende effekt av toltrazuril (Baycox Sheep vet. ®) og diclazuril (Vecoxan vet. ®) mot koksidiose hos lam på beite’ av Bjørn Gjerde, S. Vatn, B. Nielsen og J. Dahl i Norsk veterinærtidsskrift, nr. 3, side 259-266, april 2009.