Daudfødde lam eit aukande problem, korleis kan vi snu trenden?

Av: Siv Svendsen, spesialveterinær Nortura

Noen regner med et tap på kr 500 per lam, selv da kommer vi opp i tap på over 32 millioner kroner. I tillegg krever disse søyene naturligvis like mye arbeid, fôr og plass som de som får levende lam.

Årsakene til at sauene er tomme, kaster, får dødfødte eller svakfødte lam kan være mange og forskjellige. Samme årsak kan gi både dødfødte og levendefødte lam i samme kull.

Vi definerer ofte en kasting til å være fødsel av et ikke levedyktig foster, dvs inntil ca 10 - 14 dager før forventet lamming. Vi bruker ofte uttrykket "kasting" synonymt med abort eller som et samlebegrep på de lammene som dør før fødsel.

Et svakfødt lam er et lam som viser liten vilje og evne til å reise seg, søke etter juret og suge innen rimelig tid (ca 2 - 3 timer).

Årsakene til kasting kan vi dele inn i infeksiøse, ikke infeksiøse og hormonelle. Flere av disse årsakene kan også gi svakfødte og dødfødte lam.

Infeksiøse abortårsaker
Toksoplasmose står for den største prosentsatsen av alle kastingene i Norge. I enkelte besetninger er det påvist opptil 80 % kasting pga toksoplasmose. I mange andre land er det smittsomme infeksjoner (som f.eks Chlamydophila eller Brucella) som står for flesteparten av abortene. Får vi inn disse sykdommene, får vi disse tapene i tillegg til de vi har fra før.

Toksoplasmose blir forårsaket av en encellet parasitt (Toksoplasma Gondii). Denne parasitten er utbredt over hele verden. Den har dyr av katteslekta (katt og gaupe) som endevert, og andre varmblodige dyr som gnagere, sau og mennesker som mellomvert. Katter, ofte unge katter, som blir smittet (oftest gjennom mus) skiller ut store mengder smittestoff med avføringen etter ca 1 - 3 uker. Sauene blir smittet ved å ta opp fôr eller vann som er smittet fra kattene. Gjennom spredning i blodbanen til sauen blir også morkaker og foster smittet. Disse skadene kan føre til abort, dødfødsel eller fødsel av svake lam.

Blir sauen smittet i den første tredjedelen av drektigheten blir fostret oftest resorbert og omløp blir det eneste synlige symptom. Med smitte senere får vi ofte en abort tre til fire uker før fullgått drektighet. Vi kan også få en blanding av levende, døde og mumifiserte foster. Ved smitte de siste 30 - 50 dagene av drektigheten finner vi ofte ingen skader på fostrene. Søyene selv viser som regel ingen tegn på infeksjonen. Blir dyrene smittet når de ikke er drektige, blir det sjelden oppdaget. Sauer som har vært smittet en gang blir som regel immune, derfor finner vi som oftest kasting pga toksoplasmose på yngre søyer.

For å forebygge infeksjoner er det viktig å holde kattene unna fôrlagrene. Å være uten katt er heller ikke bestandig det beste, for da kan ofte streifkatter komme innom og gjøre fra seg.

Toksoplasmose er en zoonose (en sjukdom som smitter mellom mennesker og dyr) og det er viktig å være klar over at vi kan bli smittet gjennom (kaste)foster og fostervann.. Gravide kvinner skal ta sine forholdsregler. Dette gjelder både fødselshjelp (bruk hansker), inntak av ubehandlet kjøtt ( lam og vilt), kjøkkenhygiene og rengjøring av kattedo.

I 2009 - 2010 ble det prøvd ut en vaksine mot toksoplasmose i Rogaland. Norske myndigheter har hittil vært skeptisk mot en slik vaksine, fordi den inneholder levende parasitter og er heller ikke steril. Både frykt for å spre ukjente toksoplasmer, og å innføre andre smittestoffer har vært nevnt.

Vaksinen ble utviklet i New Zealand i 1988. Den er basert på en stamme levende parasitter som er svekket gjennom 3000 passeringer i mus. Den fremkaller immunitet, men skal ikke lage vevcyster eller fullføre livssyklus i sauen.

Hos de unge dyrene i forsøket var det en statistisk sikker effekt av vaksinen. Det ble færre dyr som kastet, slik at flere søyer fikk lam. Det ble også født flere levende lam i den gruppen som ble vaksinert.

Om myndighetene sier ja til en evt. søknad om godkjenning av vaksinen vet vi ikke. Dette er en levendevaksine som blir relativt kostbar å bruke.

Vi har heller ikke noen tall på kost-nytteverdien av en slik vaksine.

Listeria-abort skyldes bakterien Listeria monocytogenes, som er utbredt i sauemiljøene. Denne bakterien gir også hjernebetennelse hos sauene. Vi får som regel ikke både hjernebetennelse og kasting hos samme dyr. Aborter forårsaket av denne bakterien fører ofte til kasting i siste måned av drektigheten, men kasting kan også opptre tidligere. Søyene kan også få svakfødte lam som dør etter et par dager. Ettersom disse søyene kan skille ut mange listeriabakterier i melka, kan også lam som blir satt under disse dyrene dø av listeriose (blodforgifting). Ofte er det noen få unge dyr som aborterer, men store flokkutbrudd kan også forekomme.

Smitte kommer via forurenset surfôr. I et slikt fôr, som er forurenset av sauemøkk og jord, kan vi få en stor oppformering av bakterier. Derfor er godt surfôr og god fôringshygiene viktig. I tillegg må en passe på at sauene har et best mulig miljø, uten stress. Vi bør unngå å bruke sauegjødsel på eng som skal i silo/ rundballer. Listeriose er også en zoonose, slik at gravide og folk med redusert immunforsvar skal vise forsiktighet ved fødselshjelp. Andre stammer av listeriabakterier kan smitte mennesker via matvarer.

Andre bakterieinfeksjoner som gir aborter er bl.a. Campylobacter jejuni og C. foetus. Her kan det være at noen sauer i flokken kaster, eller vi kan få store utbrudd. Smitte kommer gjennom infisert abortmateriell eller gjennom kontaminert fôr eller vann. Smitte kan overføres med redskaper, personer eller dyr ( fugler). I Danmark var det noen store utbrudd forårsaket av denne bakterien i 2003.

Salmonella-infeksjon kan også gi aborter og død-/svakfødte lam. I Nord-Norge har det vært utbrudd av aborter i besetninger med S. diarizonae. Denne bakterien finner vi i mange besetninger uten at den fører til problemer. Bacillus-arter og kolibakterier og div andre bakterier blir også påvist som abortårsak. Border disease kan også føre til aborter og svakfødte lam.

Vi må ikke glemme at i utlandet er "tilbudet" på bakterier og virus som forårsaker kasting stort. Følg forholdsreglene etter utenlandstur og ved besøk fra utlandet.

Ikke infeksiøse årsaker
Muggsopp kan også føre til aborter. Men betydningen av dette vet vi lite om.

Mangelsjukdommer kan gi dårlig fruktbarhet og svake lam evt. abort. Dette kan bli et problem der det ikke gis kraftfôr eller mineraltilskudd i drektighetstiden. I innlandet finner vi lam med jodmangel som har struma. Vi ser da en forstørret skjoldbruskkjertel som en hevelse på halsen. Lammene kan også være noe oppsvulmet og ha et tynt hårlag.

Selen/E-vitamin har mange funksjoner, og mangel på disse to kan bl. a. føre til død- eller svakfødte lam. Både kopper- og koboltmangel fører til svake og utrivelige lam.

Sjukdommer hos mordyret som f. eks ketose og melkefeber kan føre til at vi ikke får levende lam ved fødselen. Stress, enten pga av dårlig miljø eller uforsiktig håndtering er ugunstig og kan føre til abort eller svake lam som dør før eller under fødselen. Det er viktig å huske på at forskifter også er en stressfaktor for sauene, det samme gjelder naturligvis også klipping.

En vanskelig fødsel, enten p.g.a. feilstilling eller for store lam gir hypoksi (for lite oksygen til lammene) og dermed kan vi miste lam under fødselen. Vi vet også at vi mister flere lam fra unge og veldig gamle søyer. Mange kullsøsken fører også til at flere dør. I livmora er det et begrenset antall små ”morkaker”(karunkler) – 80 til 120. Når det blir flere fostre blir det flere å dele på, og derfor færre på hver. Fôringa og holdet på søya virker også inn på placentastørrelsen. Det er viktig at søyene fôres riktig, de skal være i rett hold, dvs ikke for tynn, men heller ikke for feit.

Når det gjelder avl, så avler vi på antall fødte lam og ikke på antall levendefødte lam, som jo er det som teller. Det er viktig å avle på dyr som gir livskraftige og velskapte lam. Her er det viktig å luke ut uønskede genvarianter, som for eksempel de veldig muskelfyldige dyrene. Vi har jo sett i forsøket fra Andøya at vi mistet nesten halvparten av lammene som hadde “Myostatingenet” i dobbel dose. Det er viktig at vi får luket ut alle værene som er bærer av denne genvarianten. Derfor er det lurt å ta blodprøve for gentesting også av ringværene, og ikke bare av værene på seminstasjonen.

Forskningsprosjektet "Hvorfor øker perinatal lammedød i Norge?"
Det er startet et forskningsprosjekt i Norge som heter "Hvorfør øker perinatal lammedød i Norge?" Dette prosjektet skal forsøke å finne forklaringen på hvorfor antall dødfødte lam øker.

Ligger årsaken i endrede driftsforhold? Har vi fått inn nye infeksjoner som vi enda ikke kjenner til? Hva med fødselsvansker og morkakefunksjonen. Finnes her noen genetiske faktorer som vi ikke kjenner til.

Det blir registrert driftsforhold, sjukdom og lammetap i 66 flokker. I tillegg blir det obdusert dødfødte lam og lam som dør innen 5 dager. Det blir tatt prøver av sjuke søyer pluss kontrolldyr. Det blir også lett etter genetiske markører. Data fra Sauekontrollen blir analysert for å finne risikofaktorer og eventuelle sammenhenger.

Oppsummering
Å svare på det store spørsmålet – "korleis vi kan snu trenden" er ikke enkelt. Det er mange faktorer som spiller inn. Men noen veldig viktige faktorer som vi må jobbe med videre er disse:

• Vurdere toksoplasmosevaksinering
• Smittebeskyttelse i praksis
• Unngå å kjøpe inn livdyr
• Avle på dyr som gir friske, levende lam
  • Avle bort Myostatingenet
    • Blodprøver av ringværer
  • Aktiv bruk av Sauekontrollen
    • Skriv opp livskraft, lammingsvansker osv
• Bli gode på management
  • Stordrift
    • Fjøs
    • Gode lammingsbinger
      • Isoler søyer som har kastet, og sørg for å fjerne fosterhinner, kastefoster og strø.
    • Fôringssystem
      • God kvalitet på fôret
      • God og balansert fôring
      • Holde katter og fugler borte fra fôrlagrene
      • Håndtering (Unngå stress)
• Støtte pågående og fremtidige forskningsprosjekter
• Være obs på nye tilstander – sende dyr inn til obduksjon
• Fokus på problemstillingen: møter – kurs – erfaringsutveksling
  • "Gjøre hverandre gode"

Dersom vi alle drar i samme retning, så er jeg helt sikker på at vi klarer å snu trenden med økende antall dødfødte lam. Vi må snu hver eneste stein for å finne løsningene, enkelt er det ikke, men sammen skal vi klare det.