Aborter, svakfødte og dødfødte lam – en utfordring

Av: Siv Svendsen, tidl. spesialrådgiver

Kalkulerer vi med at hvert dødt lam gir et tap på 500,- kr, gir det sauebøndene et årlig tap på 40 millioner kroner. Tar vi også med de lammene som dør før beiteslipp, blir tapet på 130.000 lam og 65 millioner kroner. I tillegg krever disse søyene like mye arbeid, fôr og plass som de som får levedyktige lam.

Årsakene til at sauene er tomme, kaster, får dødfødte eller svakfødte lam kan være mange og forskjellige. Samme årsak kan gi både dødfødte og levendefødte lam i samme kull.

Vi definerer ofte en abort til å være fødsel av et ikke levedyktig foster, dvs inntil ca to uker før forventet lamming. Uttrykket "kasting" blir ofte brukt synonymt med abort eller som et samlebegrep på de lammene som dør før fødsel.

Et svakfødt lam er et lam som viser liten vilje og evne til å reise seg, søke etter juret og suge innen rimelig tid (2-3 timer).

Årsakene til kasting kan vi dele inn i infeksiøse, ikke infeksiøse og hormonelle. Flere av disse årsakene kan også gi svakfødte og dødfødte lam.

Toksoplasmose
Toksoplasmose står for ca 80 % av alle kastingene i Norge. I mange andre land er det smittsomme infeksjoner, som f.eks Chlamydophila eller Brucella, som står for flesteparten av abortene. Får vi inn disse sykdommene, kommer disse tapene i tillegg til de vi har fra før.

Når det gjelder avl, så avler vi på antall fødte lam og ikke på antall levendefødte lam, som jo er det som teller. Burde vi kanskje hatt en "øvre grense" på antall lam som teller positivt i indeksen? Det er viktig å avle på dyr som gir livskraftige og velskapte lam.

Toksoplasmose blir forårsaket av en encellet parasitt (Toksoplasma Gondii) som er en koksidie. Denne parasitten er utbredt over hele verden. Den har dyr av katteslekta som endevert, og andre varmblodige dyr som gnagere, sau og mennesker som mellomvert. Katter som blir smittet, oftest gjennom mus, og skiller ut store mengder oocyster med avføringen etter ca 1-3 uker. Det er som oftest når kattene er unge og blir smittet for første gang, at de skiller ut oocyster.

Sauene blir smittet ved å ta opp fôr eller vann som er smittet med disse oocystene. Gjennom spredning i blodbanen til sauen blir også morkaker og foster smittet. Disse skadene kan føre til abort, dødfødsel eller fødsel av svake lam.

Blir sauen smittet i den første tredjedelen av drektigheten blir fostret oftest resorbert og omløp blir det eneste synlige symptom. Med smitte senere får vi ofte en abort tre til fire uker før fullgått drektighet. Vi kan også få en blanding av levende, døde og mumifiserte foster. Ved smitte de siste 30-50 dagene av drektigheten finner vi ofte ingen skader på fostrene. Søyene selv viser som regel ingen tegn på infeksjonen, og blir dyrene smittet når de ikke er drektige, blir det sjelden oppdaget. Sauer som har vært smittet en gang blir som regel immune, derfor finner vi som oftest kasting pga toksoplasmose på yngre søyer.

For å forebygge infeksjoner er det viktig å holde kattene unna fôrlagrene. Å være uten katt er heller ikke alltid det beste, for da kan ofte streifkatter komme innom og gjøre fra seg. Silofôr er mer utsatt enn høy, tallefjøs er også mer disponert. Det finnes vaksiner i utlandet mot toksoplasmose, men ettersom disse er levendevaksiner, med en del ulemper, ønsker vi ikke å bruke disse i Norge.

Toksoplasmose er en zoonose ( en sjukdom som smitter mellom mennesker og dyr) og det er viktig å være klar over at vi kan bli smittet. Gravide kvinner skal ta sine forholdsregler. Dette gjelder både fødselshjelp (bruk hansker), inntak av ubehandlet kjøtt (lam og vilt), kjøkkenhygiene og rengjøring av kattedo.

Listeria
Listeria-abort skyldes bakterien Listeria monocytogenes, som er utbredt i sauemiljøene. Denne bakterien gir også hjernebetennelse hos sauene. Vi får som regel ikke både hjernebetennelse og kasting hos samme dyr. Aborter forårsaket av denne bakterien fører ofte til kasting i siste måned av drektigheten, men kasting kan også opptre tidligere. Søyene kan også få svakfødte lam som dør etter et par dager. Ettersom disse søyene kan skille ut mye listeriosebakterier i melka, kan også lam som blir satt under disse dyrene dø av listeriose (blodforgifting). Ofte er det noen få unge dyr som aborterer, men store flokkutbrudd kan også forekomme.

Fôrhygiene viktig
Smitte kommer via forurenset surfôr. I et slikt fôr, som er forurenset av sauemøkk og jord, kan vi få en stor oppformering av bakterier. Derfor er godt surfôr og god fôringshygiene viktig. I tillegg må en passe på at sauene har et best mulig miljø, uten stress. Vi bør unngå å bruke sauegjødsel på eng som skal i silo/rundballer. Listeriose er også en zoonose, slik at gravide og folk med redusert immunforsvar skal vise forsiktighet ved fødselshjelp.

Campylobacter
Andre bakterieinfeksjoner som gir aborter er bl.a. Campylobacter jejuni og C. Foetus. Her kan det være at noen sauer i flokken kaster, eller vi kan få store utbrudd. Smitte kommer gjennom infisert abortmateriell eller gjennom kontaminert fôr eller vann. Smitte kan overføres med redskaper, personer eller fugler.

Salmonella
Salmonella-infeksjon kan også gi aborter og død-/svakfødte lam. I Nord-Norge har det vært utbrudd av aborter i besetninger med S. diarizonae. Denne bakterien finner vi i mange besetninger uten at den fører til problemer. Bacillus-arter og kolibakterier og div andre bakterier blir også påvist som abortårsak.

Skjelvelam
Border disease ( skjelvelam) skyldes en infeksjon med et virus som er nært beslektet med BVD viruset hos storfe. Smitte av drektige, ikke immune dyr får alvorlige konsekvenser for fostrene, avhengig av hvor langt de er kommet i drektigheten. Ved infeksjon før ca 60 85 dagers drektighet kan vi få kronisk infiserte lam som skiller ut store mengder smitte. Vi opplever også aborter, død-, og svakfødte lam. Vi kan også få smitte fra storfe med BVD. Nå som Norge er stort sett fritt for BVD er det viktig at vi ikke gjenintroduserer smitten gjennom sauen.(dette er sjelden, men mulig ). Ved mistanke om Border disease skal man ta kontakt med veterinær/mattilsynet fordi dette er en B-sjukdom.

Vi må ikke glemme at i utlandet er "tilbudet" på bakterier og virus som forårsaker aborter stort. Følg forholdsreglene etter utenlandsturer.

Mangelsjukdommer
Mangelsjukdommer kan gi dårlig fruktbarhet og svake lam eventuelt abort. I innlandet finner vi lam med jodmangel som har struma. Vi ser da en forstørret skjoldbruskkjertel som en hevelse på halsen. Lammene kan også være noe oppsvulmet og ha et tynt hårlag.

Selen/E-vitamin har mange funksjoner, og mangel på disse to kan bl. a. føre til død- eller svakfødte lam. Både kopper- og koboltmangel fører til svake og utrivelige lam.

Sjukdommer hos mordyret som f. eks ketose og melkefeber kan føre til at vi ikke får levende lam ved fødselen. Stress, enten pga av dårlig miljø eller uforsiktig håndtering er ugunstig og kan føre til abort eller svake lam som dør før eller under fødselen. Det er viktig å huske på at fôrskifter og klipping også er en stressfaktor for sauene.

En vanskelig fødsel, enten p.g.a. feilstilling eller for store lam gir hypoksi (for lite oksygen til lammene) og dermed kan vi miste lam under fødselen. Vi vet også at vi mister flere lam fra unge og veldig gamle søyer. Mange kullsøsken fører også til at flere dør. Fôringa og holdet på søya virker også inn på placentastørrelsen. Det er viktig at søyene fôres riktig, de skal være i rett hold, dvs ikke for tynn, men heller ikke for feit.

Bruk veterinæren
Mange har alt for stor andel av dødfødte lam uten at vi vet årsaken. Dette er et viktig punkt for å øke dyrevelferden og økonomien i saueholdet i dag. Dersom du har slike utfordringer i din fjøs, ta kontakt med din veterinær og meld deg gjerne inn i Helsetjenesten for sau. Gjør noteringene i sauekontrollen og registrer sjukdom og send inn disse opplysningene. Avtal med veterinær/veterinærlaboratorie ang. innsendelse av kastefoster/fosterhinner.

Generell forebygging:

• Unngå innkjøp av livdyr
• Sørg for å ha god kvalitet på fôret
• God og balansert fôring
• Unngå stress for sauene
• Katter og fugler skal holdes unna fôrlagrene
• Smågnagerbestanden skal holdes på et minimum
• Isoler søyer som har kastet, og sørg for å fjerne fosterhinner, kastefoster og strø.
• Ta prøver for om mulig å finne årsaken.
• Overtrekkstøy til alle besøkende