"Økonomisk fôring av okser"

Av: Helge Bonesmo, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

1. Prosjektet "Effektiv ammekuproduksjon" har vært et samarbeidsprosjekt mellom Felleskjøpet fôrutvikling og NORTURA, og jeg har bidratt i arbeidet med å finne optimal slaktealder, slaktevekt og kraftfôrnivå ved ulike kvaliteter og priser av grovfôret for okser av fem kjøttferaser.
    
2. Prosjektet "Mer og bedre grovfôr" har vært ledet av Institutt for husdyrfag UMB. Flere forskere i NILF har vært involvert i ulike deler av dette prosjektet, og jeg har bidratt i arbeidet med å finne optimal slaktealder, slaktevekt og kraftfôrnivå ved ulike kvaliteter og priser av grovfôret for NRF-okser.

Kjøttfeokser
Resultater fra teststasjonen Staur for okser av rasene Angus, Charolais, Hereford, Limousin og Simmental, og registreringer for de samme rasene fra storfekjøttkontrollen ble brukt for å teste en optimeringsmodell for økonomien i sluttfôringen. Optimeringsmodellen bygger på franske normer for fôring av ung okse for de spesifikke rasene. Disse normene ble kombinert med en irsk fôropptaksmodell hvor substitusjonseffekten mellom gras og kraftfôr er sentral. Modellen simulerte (etterlignet) veksten av oksene på Staur tilfredsstillende.

Optimal slaktealder, slaktevekt og kraftfôr for okser av de fem ulike rasene ble beregnet for to grovfôrkvaliteter, 0,90 og 0,80 fôrenheter per kg TS, kombinert med to grovfôrpriser, 1 kr per fôrenhet og 2 kr per fôrenhet. Målet var å finne den slaktealder, slaktevekt og kraftfôrnivå som ga maksimal gjennomsnittlig daglig inntekt.

Gjennomsnittlig daglig inntekt ble beregnet som (salgspris – innkjøpspris – fôrkostnader) delt på antall dager i sluttfôringen. Optimeringen tok hensyn til daglige endringer i slakteprosent, vektgruppe, EUROP klassifisering, Fett. Sesongvariasjoner og tillegg som Gilde ekstra og Kvalitetstillegg var også inkludert i modellen.

Ved samme kvalitet og pris av grovfôret ga okser av de tunge rasene (Charolais, Limousin, og Simmental) høyere inntekter enn okser av de lette rasene (Angus og Hereford). Optimalt kraftfôrnivå ble funnet å være høyere for tunge raser enn for de lette. I forhold til det billigste og beste grovfôret må både en økning i grovfôrpris og senkning i grovfôrkvalitet kompenseres med mer kraftfôr; dette gjelder alle raser. Ved grovfôr av 0,90 fôrenheter per kg TS bør de tunge rasene fôres med fire til fem kg kraftfôr per dag avhengig av grovfôrpris, mens okser av lette raser kan klare seg med to til tre kg kraftfôr per dag. For 0,80 grovfôret til 1 kr per kg TS bør okser av tunge raser få nesten seks kg kraftfôr per dag, okser av de lett kan rasene bør fôres med tre til fir kg kraftfôr.

Okser av de lette rasene bør slaktes ved 14 måneder og oppnå en slaktevekt på omlag 275 kg, uansett grovfôrpris eller kvalitet. Ved grovfôr av 0,90 fôrenhet per kg TS kvalitet bør okser av Limousin, Charolais og Simmental slaktes ved henholdsvis 14 måneder og under 350 kg slaktevekt, 16 måneder og mer enn 350 kg, og 18 måneder og mer enn 350 kg. Forskjellen mellom rasene for de tunge oksen skyldes at Limousin i følge registreringene i Storfekjøttkontrollen oppnår høyeste kvalitetstillegg før 350 kg slaktevekt, mens de andre tunge rasene oppnår det høyeste tillegget ved tyngre vekter. Å oppnå det høyeste kvalitetstillegget er viktig for økonomien i sluttfôringa. Ved grovfôr av 0,80 fôrenhet per kg TS kvalitet bør okser av Limousin, Charolais og Simmental slaktes ved 20 måneders alder.

Ved 0,90 grovfôr vil optimal levende vekt tilvekst for okser av de lette rasene være 1,2 kg LV per dag, for Limousinokser 1,3 kg LV per, og for Charolais- og Simmentalokser 1,4 kg LV per dag. Dette er tilvekster som er fullt mulig å få til for alle rasene. Gjennomsnittlige tilvekster for de fem rasene er likevel betydelig lavere i Norge enn de som ble funnet optimal i vår undersøkelse (Fig 1.)

Figur 1

Fig 1. Beregnet optimale levendevekt (LV) tilvekster for okser av fem kjøttferaser med basisfôring av to grovfôrkvaliteter og to grovfôrpriser for tre av de fire mulige fôringsregimene. Det er beregnet ulike kraftfôrmengder (optimale) for hver av de tre foringsregimene. Gjennomsnittlige tilvekster for dagens praksis på grunnlag av data fra storfekjøttkontrollen er markert med horisontalt strek i figuren. Resultatene, de optimale LV tilvekstene, funnet i vår undersøkelse er imidlertid i godt samsvar med vanlig praksis i Danmark (tabell 1). Det er verdt å merke seg at dansk Charolais oppnår den beste kvalitetsklassifiseringen like tidlig som Limousin.

Hvordan ville danske slakteresultater ha virket på økonomien i norsk storfekjøttproduksjon?

Tabell 1
Gjennomsnittlig slaktealder, slaktevekt og EUROP-kalssifisering for okser av fem kjøttferaser i Norge og Danmark

 
Det er lønnsomt å fôre norske kjøttfeokser vesentlig sterkere enn dagens praksis. Slaktealderen bør bli lavere og tilvekstene høyere. For å få dette til bør det legges stor vekt på å lage et godt grovfôr; billig og godt grovfôr gir best økonomi. Om det er begrenset med grovfôrressurser, bør godt grovfôr, selv om det eventuelt er dyrere, prioriteres framfor mer og dårligere. Det er mer lønnsomt å kjøpe de ekstra fôrhetene i form av kraftfôr.

NRF okser
Samme framgangsmåte som den beskrevet over for kjøttfeokser ble brukt for å finne optimal slaktealder, slaktevekt og kraftfôrnivå for NRF ved ulike grovfôrkvaliteter og priser. De franske normene for sammenhenger mellom fôring og tilvekst for ung okse av mjølkerase ble brukt som basis i optimeringsmodellen. Modellen ble testet ved å sammenlikne simuleringsresultatene med resultatene fra ”Mer og bedre grovfôr”.

Grovfôrkvalitetene brukt i forsøkene i prosjektet "Mer og bedre" var 1,0; 0,9; og 0,8 fôrenheter per kg TS. NRF oksene fikk disse grovfôr av disse kvalitetene med og uten kraftfôr, altså til sammen seks ulik fôringsopplegg. Modellen simulerte (etterlignet) tilveksten i alle fôringsoppleggene svært tilfredsstillende med unntak av 0,80 grovfôret uten kraftfôr. Sluttfôring av okser med grovfôr av 0,80 fôrenheter per kg TS uten kraftfôr er uansett ikke et lønnsomt alternativ.

Beregningene viste at sluttfôring av NRF-okser med grovfôr av den beste kvaliteten, ca 1,0 fôrenheter per kg TS, ga marginal bedre lønnsomhet (gjennomsnittlig daglig inntekt) enn sluttfôring med 0,90 grovfôret (Fig 2).

Denne gevinsten betinger imidlertid en sterk intensivering av produksjonen. Blant annet må tilveksten være mellom 1,5 og 1,6 kg LV per dag, samtidig må grovfôret være billig. Slike tilvekster er uhyre sjeldne i norsk landbruk, selv om de er oppnådd i forsøk ved UMB vil det antakelig være vanskelig å få til dette i praksis. Optimale tilvekster for NRF-okser ved 0,90 og 0,80 grovfôr vil være henholdsvis 1,3 og 1,2 kg LV per dag. Dette er også høye tilvekster, men slike tilvekster finnes det eksempler på i norsk landbruk.

Mens forskjellen i lønnsomhet er marginal mellom sluttfôring med basis i 1,0 grovfôret og 0,90 grovfôret, er det en vesentlig bedre lønnsomhet ved 0,90 grovfôret enn ved 0,80 grovfôret. Optimal fôring med grovfôr av 0,80 fôrenheter per kg TS tilsier mye mer kraftfôr enn ved bruk av 0,90 grovfôret.

Fig. 2 Maksimal gjennomsnittlig daglig inntekt ved sluttfôring av NRF okser fra 310 kg LV for tre grovfôrkvaliteter og tre grovfôrpriser, og korresponderende optimale lengder av sluttfôringsperioden, gjennomsnittlig daglig tilvekst og kraftfôrandelen av den totale fôrrasjon. Klikk på bildet for å se figuren i større versjon.

Selv om NRF-oksene er relativt gode grovfôrutnyttere ved at de har høyere grovfôropptak enn kjøttfeoksene er det likevel økonomiske og biologiske grenser for hvor godt grovfôret bør være også for okser av mjølkeraser.

Resultatene fra "Mer og bedre grovfôr" viser at fettavleiringen er større ved høyere andel av grovfôr i fôrrasjonen. Okser som fôres med bare grovfôr må derfor slaktes tidligere enn okser som fôres med en mer balansert fôrrasjon.

Okser som fôres med høye energikonsentrasjoner må også slaktes tidligere. For å oppnå lønnsomhet av et grovfôr med høyere energikonsentrasjon enn noe over 0,90 fôrenheter per kg TS må en utfordre disse økonomiske og biologiske grensene. Risikoen vil være stor, faren for fettrekk eller ikke oppnådd tilvekster er stor.

For sluttfôring av okser vil et grovfôr av 0,9 fôrenheter per kg TS med et tillegg på 1 kg kraftfôr per dag være optimalt. I forhold til statistikk fra Tine vil et siktemål mot grovfôr av 0,90 fôrenheter per kg TS være en forbedring av dagens praksis.

Oppskriften for god økonomi i sluttfôring av NRF-okser er enkel og lite revolusjonerende: grovfôr omkring 0,90 fôrenheter per kg TS, tilvekst 1,2 til 1,3 kg LV per dag, og 1 til 2 kg kraftfôr per dag.