Mye eller lite kraftfôr i oksekjøttproduksjonen – hva lønner seg?
(11.10.13) Som rådgiver opplever vi hele spekteret når det gjelder fôring av slakteokser fra oppfôring på kun grovfôr til fri tilgang på kraftfôr. I tillegg er det mange som baserer fremfôring av okser på rasjoner med fullfôr og ulike alternative fôrmidler. Hva som er rett eller galt avhenger av den enkeltes gård tilgang på grovfôr og selvfølgelig pris og kvalitet på grovfôret.
Av: Elisabeth Kluften, rådgiver storfe
Generelt kan vi si at sterk fôrstyrke gir kort fremfôringstid og lavt fôrforbruk, mens svak fôrstyrke gir lang fremfôringstid og høyt fôrforbruk. Det er ikke nødvendigvis mengde kraftfôr som bestemmer dette, men kvaliteten og konsentrasjonen på totalrasjonen. Du kan ha vel så god tilvekst på godt grovfôr og lite kraftfôr, som på dårlig grovfôr og mye kraftfôr. Målet må være å finne en balansert rasjon som tar hensyn til optimal tilvekst og lave fôrkostnader.
Management
Grovfôr eller ikke så hjelper det lite å ha en optimal fôrrasjon hvis man kommer skeivt ut fra starten.
Målet må være å avvenne kalvene i god tid før beiteverdien blir for dårlig. Litt avhengig av beitesommeren både når det gjelder nedbør og beitepress bør kalvene inn i fra slutten av august til midten av september. Oksekalver som skal komme raskt i god vekst skal ikke gå på halvdårlig beite. Kommer de inn i rett tid, får kraftfôr og god silo så kommer tilveksten raskere i gang og oksene vil komme i gang med å avleire muskler. Bruk av kraftfôrautomat på beite vil også hindre at overgangen ved avvenning blir mindre og du unngår at kalvene "sturer" etter innsett. Selv om slaktekalver viser kompenasjonsvekst i perioder etter dårlig næringstilgang, klarer de ikke å innhente manglende tilvekst innen slakting.
Det bør også nevnes at andre fordeler enn høyt tilvekst ved tidlig avvenning, er bedre fôrutnyttelse hos kalvene, kuene kommer i bedre hold og vil ha et lavere fôrforbruk samt bedre reproduksjon på hunndyra.
I tillegg er det viktig at man velger okser som avler for god tilvekst og klasse og lite kalvingsvansker siden det viktigste er en levendefødt kalv.
Grovfôr
Det er flere faktorer som påvirker grovfôropptaket men generelt kan vi si at tidlig høsta og godt fortørka grovfôr vil ha et høyere grovfôropptak, enn seint høsta grovfôr med lav tørrstoffprosent. I tillegg vil gjæringskvalitet, kuttelengde m.m ha betydning for fôropptaket.
Tall i fra prosjektet "Mer og bedre grovfôr"( 2006-2007 Åshild Randby), viser at det er mulig å oppnå god tilvekst på NRF okser med godt grovfôr. Svært tidlig slått grovfôr i dette forsøket hadde en fôrkonsentrasjon på 0,98 FEM/kg TS som er en svært høy fôrkonsentrasjon. Ser man på gruppa som fikk mer "vanlig" grovfôr med fôrkonsentrasjon på 0,80 Fem/kg TS, så var det vesentlig større forskjell på om man brukte kraftfôr eller ikke. I forsøket med normalt slått surfôr var det også klare forskjeller på klassifisering.
Figur 1: Figuren viser tilvekst på NRF okser med og uten kraftfôr og med ulike grovfôrkvaliteter (Prosjektet "Mer og bedre grovfôr". Å. Randby).
Skal vi se på dette i praksis i en ammekubesetning så er det flere ting som påvirker hvilken strategi man skal velge:
- Mengde grovfôrareal og alternativ verdi på arealene. Kan man for eksempel ha mindre grovfôrareal og større kornareal.
- Pris på grovfôret – transportkostnader, leiekostnader o.l
- Utnyttelse av fjøset – som regel i en ammekubesetning bør fjøset være tomt før neste generasjon med kalver kommer inn.
- Prisløype gjennom året – ekstra avtaletillegg er høyere i mai –juni og kjøttfetillegg er høyere første halvår kontra andre halvår. Prisløypa på storfe kan variere over 3,- pr kg gjennom året. God tilvekst for å slakte ut oksene i første halvår gir derfor bedre pris på slaktet.
Raser
Tidlig slaktemodne raser kan ha god tilvekst og bli tidligere slaktemodne på lavere fôrkonsentrasjon enn seint slaktemodne raser. Dette betyr at hvis du ønsker å bruke mye grovfôr i rasjonen er det enklere å oppnå slakteferdige okser med for eksempel Aberdeen Angus, enn med seint slaktemodne raser som Charolais. Velger du apetittfôring med kraftfôr vil du med Aberdeen Angus mest sannsynlig få feite okseslakt på lave vekter, mens det på Charolais vil egne seg godt.
Jeg har i det følgende eksemplet gjort noe enkle beregninger ved hjelp av et fôroptimaliseringsverktøy på ulik bruk av grovfôr i rasjonene til hhv Aberdeen Angus og Charolais. Jeg har forutsatt at oksene oppnår samme vekt og klasse uavhengig av hvilken strategi man velger. Det er likevel verdt å merke seg at dyr i god tilvekst som regel vil ha bedre slakteklasse.
Jeg har tatt utgangspunkt i en vårfødt kalv med normal avvenningsvekt ved innsett. Jeg har ikke tatt hensyn til andre variable kostnader som for eksempel strø, men tatt hensyn til prisendringer gjennom året på de oksene som leveres seinere.
Med godt grovfôr har jeg valgt tidlig høsta og godt fortørka 1.slått med fôrenhetskonsentrasjon på 0,94 Fem pr /TS og med middels grovfôr har jeg valgt 2.slått som har en fôrkonsentrasjon på 0,84 pr kg /TS.
Aberdeen Angus
|
Godt grovfôr og noe kraftfôr |
Middels grovfôr og kraftfôr |
Kun godt grovfôr |
Slakteinntekter |
16 660,- |
16 660,- |
16 460,- |
Grovfôrkostnad kr 1,95 |
2260,- |
1743,- |
3510,- |
Kraftfôr a`3,50 |
1407,- |
2335,- |
0,- |
Sum fôrkostnader |
3667,- |
4078,- |
3510,- |
Kjøtt minus fôr |
12 993,- |
12 582,- |
12 950,- |
Figur 2: Pris pr Fem grovfôr og kjøtt minus fôr med ulik grovfôrkvalitet og kraftfôrmengde for fremfôring av Aberdeen Angus
Figuren viser at skjæringspunktet mellom kjøtt minus fôr vil ligge på en grovfôrkostnad ved kr 1,95 (anslått rundballepris på 325,-). Har du billigere grovfôr enn dette i tilstrekkelige mengder og av svært god kvalitet så kan man vurdere er strategi med framfôring basert på grovfôr. Det er viktig å huske at fremfôringstida i så fall er beregnet til å være 3 mnd lengre i dette eksemplet.
|
Godt grovfôr og noe kraftfôr. Tidlig og godt fortørket 1.slått |
Middels grovfôr og kraftfôr. Middels fortørket 2.slått |
Kun godt grovfôr. Tidlig og godt fortørket 1.slått |
Slaktevekt |
350 kg |
350 kg |
350 kg |
Klasse |
R+ |
R+ |
R+ |
Fettgruppe |
2+ |
2+ |
2+ |
Antall fôrdager |
257 |
257 |
348 |
Tilvekst pr dag |
1440 |
1440 |
900 |
Mengde grovfôr |
1253 Fem |
1019 Fem |
2434 FEm |
Mengde kraftfôr |
864 Fem |
1098 Fem |
|
Charolais
|
Godt grovfôr og noe kraftfôr |
Middels grovfôr og kraftfôr |
Kun godt grovfôr |
Slakteinntekter |
21 475,- |
21 475,- |
20 475,- |
Grovfôrkostnad 1,95,- |
2443,- |
1987,- |
4746,- |
Kraftfôr a`3,50 |
3024,- |
3566,- |
0,- |
Sum fôrkostnader |
5467,- |
5553,- |
4746,- |
Kjøtt minus fôr |
16 008,- |
15 922,- |
15 729,- |
Figur 3: Pris pr Fem grovfôr og kjøtt minus fôr med ulik grovfôrkvalitet og kraftfôrmengde for fremfôring av Charolais.
Figuren viser at skjæringspunktet mellom kjøtt minus fôr vil ligge på en grovfôrkostnad ved kr 1,70. Likevel vil oksene i dette eksemplet kreve så lang fremfôring at det vil komme dårlig ut i forhold til kg kjøtt produsert pr plass. Hvis man tenker at man også skal ha plass til neste generasjon med kalver vil alternativet med kun grovfôr bli en utfordring.
Oppsummering
Målet i oksekjøttproduksjonen må være at man har en balansert rasjon som gir best mulig økonomi.
Dette betyr at man må se på rase, fremfôringstid, plass, grovfôrareal og pris før man kan avgjøre hvilken strategi man velger. I tillegg vil det være variasjoner fra år til år når det gjelder grovfôrkvalitet og mengde grovfôr.
Velger man en strategi med oppfôring basert på kun grovfôr er man prisgitt vekstsesong, vær og høstetidspunkt. Har du en balansert rasjon med grovfôr og kraftfôr kan variasjon i grovfôrkvalitet lettere kompenseres med kraftfôr. Dette klarer du best ved å ta en analyse av grovfôret så du vet hva du fôrer med, samt jevnlige tilvekstmålinger av oksene for å se om de følger fôrplanen.