Kraftfôr til økologiske søyer

Av: Vibeke Lind, Bioforsk Nord Tjøtta

Kan potet eller krossa korn erstatte innkjøpt kraftfôr til økologiske søyer? Søyene venter på å få godteriene sine.

Vurdert ut fra produksjonsresultatene er det ikke noe som tilsier at man i økologisk saueproduksjon ikke kan prøve nye fôrslag. Potet og krossa korn i kombinasjon med en god proteinkilde, kan være gode alternativer til innkjøpt kraftfôr viser forsøk ved Bioforsk Nord Tjøtta.

I 2002 startet Gilde Nord-Norges Salgslag prosjektet "Produksjon og omsetning av økologisk sauekjøtt". Målet var å øke tilførslene av økologisk sauekjøtt for å kunne utvikle produkter for et helårs tilbud og dermed dekke en stigende etterspørsel i markedet. Et delmål i prosjektet var å utvikle kunnskapen innen fôrproduksjon og fôring, slik at økologiske produsenter fikk bedre mulighet til å møte de utfordringer de står overfor i denne produksjonen. Nye regler om blant annet krav om fôring med 100% økologisk fôr fra august 2005 ble en stor utfordring for mange produsenter. Innkjøpt økologisk kraftfôr er et relativt dyrt fôr og det ble derfor startet opp et prosjekt ved Planteforsk Tjøtta fagsenter (Nå Bioforsk Nord Tjøtta) våren 2002 for å teste ut alternative formidler i stedet for kraftfôr.

Vi ønsket å undersøke tilvekst og slakteresultater hos lam. Hvert år fra 2002 til 2005 ble 42 økologiske spælsøyer delt inn i to grupper ca seks uker før gjennomsnittlig lammedato (på Tjøtta 3. mai). Alle søyene fikk rundballe surfôr etter appetitt. Den ene gruppen fikk i tillegg innkjøpt økologisk kraftfôr mens den andre gruppen i 2002 og 2003 fikk en blanding av økologisk potet og fiskespon (spon etter deling av tørrfisk til hundefôr). I 2004 og 2005 ble poteten byttet ut med krossa korn.

Fiskespon ble søyenes "lørdagsgodt"
Dersom en allerede har produksjon av potet og dermed utstyr og lagringsplass vil fôring med ikke-salgbar potet være et godt alternativ til innkjøpt kraftfôr. I vårt forsøk ble poteten hakket før tildeling. Det resulterte i at det var mer tidkrevende å fôre med potet og fisk enn med kraftfôr. Mekanisk hakking av poteten vil imidlertid redusere tidsforbruket.

Bruk av krossa korn er betinga av tilgang på tresker og krosseutstyr. I Nord-Norge er det dannet flere krosselag, der bønder har gått sammen om innkjøp av krosseutstyr og leier noen til å treske kornet. Det krever tid å produsere fôret, og utfôringa kan være mer vanskelig enn fôring av vanlig kraftfôr. På grunn av at det bare var med 21 søyer i forsøket, så ble fôruttaket fra storsekken forholdsvis lite per dag. Det medførte at da våren kom med varme, ble kvaliteten forringet. I en normal driftssituasjon med opp i mot 100 v.f.s vil dette sannsynligvis ikke være noe problem.

Det er viktig er at det er rikelig med protein tilgjengelig for dyra, spesielt etter lamming. Både potet og krossa korn har et relativt lavt innhold av protein, og det bør derfor i tillegg fôres med protein. Vi brukte tørka fiskespon, men det kan også brukes andre proteinkilder. Fisk har generelt et høyt proteininnhold av høy biologisk verdi. Det vil si at en stor del av proteinet først nedbrytes i tynntarmen der det kommer dyret direkte til nytte enten til vekst eller melkeproduksjon. Alle tre fôrmidler var svært godt likt av søyene.

Hvilke lam vokser best?
Når vi sammenligner tilvekst og slakteresultater hos lam der søyene hadde ulike fôrplaner i tiden rundt lamming, fant vi ingen forskjeller. Tabell 1 viser fødselsvekt, tilvekst i innefôringsperioden (fra fødsel til utslipp på vårbeite), på vårbeite og på sommerbeite samt slaktevekt, slakteklasse eller fettklasse hos lam. Kravene til statistiske forskjeller er strenge i forskningen. Eksempelvis blir ikke de observerte forskjellene i tilvekst i innefôringsperioden (tabell 1) statistisk sikre selv om brukerne vil si at det er forskjell.

Tabell 1. Fødselsvekt (kg), daglig tilvekst (g/d) i innefôringsperioden,
på vårbeite og på sommerbeite, slaktevekt (kg), slakteklasse¹ og fettklasse² hos lam.

¹ EUROP-klassifisering: P^- = 1, P = 2, P⁺ = 3 …
² EUROP-fett: 1^- = 1, 1 = 2, 1⁺ = 3, …

Vår konklusjon er at potet og krossa korn i kombinasjon med en god proteinkilde, er gode alternativer til innkjøpt kraftfôr. En må dog overveie om forutsetningene er tilstede på gården (driver du allerede med potet eller kornproduksjon), om det er mulighet til å samarbeid med andre og om det derfor vil være lønnsomt. Isolert sett på produksjonsresultatene er det ikke noe som tilsier at man i økologisk saueproduksjon ikke kan prøve nye fôrslag.