Intensiv framfôring av okser på lite kraftfôr

Det motsatte er ekstensiv framfôring, som ikke utnytter dyrets vekstpotensiale, men hvor en kan bruke mye billig grovfôr/beite. Opplegget gir stort fôrforbruk og stort plassbehov.

Hva er kraftfôr?
Det er mange akademiske definisjoner på kraftfôr. I denne sammenhengen tenker vi på de vanlige kraftfôrslagene som kjøpes inn eller som noen produserer selv. Disse har et tørrstoffinnhold på ca. 87%, har et stort innslag av bygg og havre og er som regel tilsatt vitaminer og mineraler.

Hva er vekstpotensialet?
Intensiv fôring krever et høgt opptak av FEm pr. dyr og dag. Da dyrene har begrenset kapasitet på opptak av fôr/tørrstoff (TS), må deler av fôret være konsentrert. Fôret må også dekke behovet til proteiner, mineraler og vitaminer.

Det kreves også et godt miljø for å kunne ta ut vekstpotensialet.

Inntil vekstpotensialet vil sterkere fôring gi økt tilvekst. Ved fôring ut over vekstpotensialet vil overskuddsenergi gå til kroppsfett. Derfor er det viktig å kjenne til dyrenes vekstpotensiale. Forskning, testing av dyr og praktisk erfaring gir svar på det.

Vekstpotensialet varierer med kjønn og rase. Charolais har et vesentlig høgere vekstpotensiale enn NRF, men også innenfor NRF-populasjonen er det store variasjoner.

Slaktestatistikken viser at NRF-oksenes vekstpotensiale ikke utnyttes.

Intensiv framfôring uten kraftfôr?
Intensiv framfôring krever en del konsentrert fôr. Mulighetene til å dyrke det eller å kjøpe det varierer en del.

• I deler av landet vil klimatiske forholde gjøre det vanskelig å dyrke konsentrert fôr.
• Enkelte områder har tilgang på billig konsentrert fôr som myse, potetavfall, mask, brød- og bakevarer m.m.

Hva kan en dyrke selv?

Grovfôr
I en artikkel i Årboka for 2001 hadde Åshild Randby en beskrivelse av hvordan ulike grovfôrkvaliteter påvirker tilveksten hos kastrater av NRF. Der viser hun at grovfôr av god kvalitet gir god tilvekst. Stor tilvekst ble det når både næringsverdien og gjæringsverdien var ypperlig.

Det betyr at et godt grovfôrgrunnlag, både med hensyn til mengde og kvalitet, er viktig for å få til ei intensiv fôring uten kraftfôr.

Potet
Potet inneholder mye stivelse, er konsentrert (1,05 FEm pr. kg TS), og inneholder lite protein. Det betyr at en må kombinere potet med et annet proteinrikt fôrslag (kraftfôr). Mengder over 2 FEm pr. dag bør unngås.

Kålrot
Kålrot er et konsentrert og smakelig fôr (1,1 FEm pr. kg TS). Også kålrot inneholder lite protein, og det er derfor behov for et proteinrikt fôrslag i tillegg.

Krossa korn
Krossa korn blir hausta på gulmodningsstadiet med vanlig skurtresker. Vassinnholdet vil være mellom 35-50%. Kornet valses, tilsettes ensileringsmiddel og pakkes lufttett. Fôrenhetskonsentrasjonen vil være ca. 1,15 FEm pr. kg TS. Proteininnholdet i bygg og havre er lågt, men dyrket sammen med andre proteinrike vekster kan det samla proteininnholdet heves noe.

Hva kan kjøpes?

Myse
Myse er et biprodukt ved framstilling av kvitost. Tørrstoffinnholdet varierer med omfanget av osmose/inndamping. Myse er ikke kalvefôr, men kan gis til okser i moderate mengder. Fôrenhetskonsentrasjonen er på ca. 1,17 FEm pr. kg TS, og proteininnholdet er lite. Okser på slutten av oppdrettet kan få opp til 2-2,5 FEm pr dag.

Mask
Mask er et biprodukt fra ølbrygging. Fôrenhetskonsentrasjonen er middels (0,87 FEm pr. kg TS), og innholdet av AAT og PBV er høgt (120 gram AAT pr. kg TS og 40 gram PBV pr. kg TS).

Brød/bakevarer
Brød har et relativt fast næringsinnhold, men varierende omfang av bakevarer vil gjøre at det samla innholdet vil variere. Brød har et tørrstoffinnhold på omlag 75%, mens innhold av bakevarer som regel vil senke tørrstoffinnholdet. Næringsinnholdet er på omlag 1,1 FEm, 90 gram AAT og -20 gram PBV pr. kg TS.

Det fins selvsagt mange andre fôrslag som helt eller delvis kan erstatte kraftfôr.

Konklusjon
For mange er det mulig å gjennomføre intens oppfôring av okser uten vesentlige mengder av kraftfôr. Dessverre er mange av de konsentrerte fôrslagene som er aktuell for å erstatte kraftfôr, relativt proteinfattig. Derfor er det som regel behov for noe proteinrikt kraftfôr for å balansere fôrrasjonen. Som forsikring bør en også gi noe vitaminer og mineraler.

Mange av disse alternative fôrslagene er billige i innkjøp, men fører med seg kostnader til frakt og lagring. Derfor betyr beliggenheten i forhold til opphavet mye.

En god del bønder vil fortsatt ha behov for kraftfôr for å få gjennomført en fornuftig produksjon av melk og storfekjøtt.