Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon:
Ulike surfôrkvaliteter til okser
Foredrag på konferansen: BIFF 2010
(06.05.10) I Norge dyrker vi gras på ca. to tredjedeler av landbruksarealet. Kornet vi dyrker på det øvrige arealet er god mat til mennesker uten at det sendes gjennom husdyra. Med økende befolkning på jorda vil det være fornuftig å produsere mjølk og kjøtt med minimalt forbruk av korn.
Av: Åshild T. Randby, Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap, UMB
Kjøttproduksjon uten, eller med svært lite kraftfôr, regnes gjerne for å være ekstensiv. I et forsøk med NRF-okser i 2006-2007 ville vi undersøke om det var mulig å produsere storfekjøtt intensivt på en stor andel grovfôr. En nødvendig forutsetning måtte i så fall være svært god surfôrkvalitet, produsert av gras/kløver høsta ved et tidlig utviklingstrinn og konservert på beste måte.
Grashøsting til ulik tid i førsteslåtten
Eng ble slått ved tre ulike utviklingstrinn i førsteslåtten på Ås i 2006: (1) Veldig tidlig: 31.05-1.06, (2) Tidlig: 6.-8.06, og (3) Normal tid: 14.-16.06. Enga besto av ca 60 % timotei, 28 % engsvingel, 5 % rødkløver og 7 % andre arter (kveke, rapp) i middel for de tre høstetidene. Graset ble slått med Kuhn FC302G slåmaskin med 3 m bredde og fortørka i streng (uten spredning eller vending) varierende i tid fra 2 til 7 timer på dagtid eller fra 14 til 22 timer over natt.
Det var gode forhold for fortørking, delvis med kraftig vind og sol, men ved høstetid 1 og 2 også noe yr, tåke og antydning til regndrypp. Graset ble presset med Orkel GP 1260 rundballepresse med 20 kuttekniver og tilsatt ca 4,3 l/t GrasAAT Lacto (78 % maursyre, 7 % NH3, 2 % laktose).
Ballene ble pakket inn i 6 lag 0,025 mm tykk hvit plast. Sytti baller fra høstetid 3 ble pakket i 10 lag plast for å unngå mugning fram til fôring sommeren og høsten året etter, til oksene med lavest tilvekst. Gjennomsnittlig tørrstoffavling i førsteslåtten var 367, 509 og 623 kg/daa henholdsvis ved høstetid 1, 2 og 3. Surfôret var godt, restriktivt gjæra uten smørsyre, med lavt innhold av syrer og høyt innhold av sukker, men hadde NH3-verdier litt høyere enn ønsket (tabell 1).
Innholdet av råprotein og fett ble redusert ved økt utviklingstrinn, mens innholdet av fiber (NDF) økte, slik en skulle forvente. Kraftfôret var i hovedsak basert på råvarer som kan produseres i Norge: 30 % havre, 18 % erter, 17,9 % bygg, 10 % hvete, 10 % hvetekli, 6 % ekstrahert varmebehandla raps, 4,5 % melasse, 3,6 % mineraler og vitaminer. Samtlige dyr ble i tillegg tildelt 100 g per dag med mineral/vitamintilskudd.
Figur 1. Gras ved høstetid 1 (veldig tidlig, uten synlige skudd), 2 (tidlig, noen få timoteitopper skimtes) og 3 (”normal” tid, straks etter begynnende skyting)
Dyr og forsøksplan
Trettiseks NRF oksekalver født i perioden 28.nov. 2005 til 14.mars 2006 sto i binger og fikk vanlig god kalvefôring med appetittfôring på surfôr og høy, 4-8 l syrnet melk per dag fram til 3 mnd. alder og inntil 1,5 kg kraftfôr per dag første halvår. Fra fødsel og fram til forsøksstart vokste kalvene 1036 g/dag i gjennomsnitt. Ved 6-7,5 mnd alder ble de satt på bås, og etter ca en måned hvor alle dyr fikk surfôr fra høstetid 2 etter appetitt pluss 1 kg kraftfôr ble oksene veid.
De ble så fordelt på 6 grupper som var så like som mulig med tanke på alder, vekt, daglig tilvekst fra fødsel og surfôropptak. Forsøksfôringa til de 6 dyregruppene var: Surfôr fra høstetid 1, 2 og 3, henholdsvis uten eller med kraftfôr. Surfôr ble tildelt etter appetitt to ganger daglig. Kraftfôret ble fordelt på to daglige tildelinger, og utgjorde 2 kg fra forsøksstart ved 288 kg til 385 kg kroppsvekt, så 3 kg fram til 500 kg vekt, og deretter 4 kg fram til slakting ved 575 kg vekt.
Oksene ble slakta ved anlegget til Nortura, Tønsberg. Slaktene ble elektrisk stimulert i 32 sekunder ved bruk av den vanlige rutinen med lav volt. Ytrefilet ble skåret ut straks etter slakting og mørnet først i ett døgn ved 11oC og deretter i 13 døgn ved 4oC før nedfrysing og senere undersøkelse av kjøttkvalitet. Slaktene ble nedskåret ved Animalias forsøksavdeling i Oslo.
Rask tilvekst ble oppnådd!
Daglig fôropptak er vist i tabell 2. Surfôr 3, som tilsvarte surfôr høsta til normal tid straks etter begynnende skyting, ga 7,8 kg TS i daglig opptak når oksene bare fikk surfôr. Opptaket av surfôr økte når det var høsta tidligere. Både tidligere høsting og tilskudd av kraftfôr økte energiopptaket målt som OE (omsettelig energi) og NEG (nettoenergi til vekst) og proteinopptaket målt som råprotein og AAT (aminosyrer absorbert fra tarm).
Oksene som fikk surfôr høsta til normal tid (surfôr 3) uten kraftfôr vokste omtrent tilsvarende gjennomsnittet for tilvekst i oksekjøttproduksjonen på NRF i Norge, 936 g/d (tabell 3). Ved tidligere grashøsting økte daglig tilvekst betydelig, og tida fram til slakting ble tilsvarende redusert. Tilskudd av kraftfôr økte den daglige tilveksten med ca 400 g for dyra som fikk surfôr 3, med 300 g for dyra som fikk surfôr 2, og med 150 g for dyra som fikk surfôr 1. Maksimal tilvekst og kortest oppfôringstid ble oppnådd ved bruk av surfôr 1 eller 2 med kraftfôr. Denne tilveksten (1570 g/d) lå nær opp til dyras genetiske potensial for vekst. Oksene som fikk surfôr 2 pluss kraftfôr la på seg 539 g kjøtt og 160 g fett daglig, mens oksene som fikk surfôr 1 pluss kraftfôr la på seg mindre kjøtt, 475 g, og mer fett, 208 g, per dag. Denne ulike fordelingen av tilveksten på kjøtt og fett kan skyldes at oksene på surfôr 1 pluss kraftfôr tok opp så mye energi i forhold til sin vekstevne at tilveksten ble forskjøvet mot en større andel fett.
Slaktekvalitet
Alle oksene ble klassifisert som O eller O+ i EUROP-systemet (tabell 3), uten signifikante forskjeller mellom gruppene. Det tidligste høsta surfôret ga noe feitere slakt enn surfôr fra høstetid 2 og 3 både i form av tildelt fettklasse og som resultat av nedskjæring. Tilskudd av kraftfôr ga ikke sikre forskjeller i fettklasse eller fettinnhold i nedskåret slakt, men økte mengden fett som ble frasortert stykningsdeler og kjøttsorteringer i nedskjæringen.
Fôreffektivitet
Både tidlig høsting og bruk av kraftfôr reduserte forbruket av TS i fôr per kg økning i levende vekt og slaktevekt (tabell 4). Dette skyldes i hovedsak høgere energiinnhold i fôret og at en mindre andel av fôret gikk med til vedlikehold. Hvor magre eller feite slaktene blir påvirker også fôreffektiviteten. Oksene som fikk surfôr fra høstetid 2 pluss kraftfôr vokste svært raskt uten at slaktene ble feite, og kom derved ut med høyest tilvekst i slaktevekt i forhold til netto energimengde (NEG) tilført i fôret. De samme oksene hadde også høyest utnyttelse av protein (N) i fôret. Energimengden som ble avleiret i slakt per NEG tilført i fôret var lik, og høyest, for oksene som fikk kraftfôr i kombinasjon med surfôr 1 eller 2.
Kjøttkvalitet
Seks av oksene hadde pH over 5,9 i ytrefilet. Det tydet på stress under transport til slakteriet, hvilket kan skyldes at oksene var vant til å stå oppbundet, mens de sto løs i fellesbinge på bilen. Problemet opphørte når oksene ble bundet på bilen. Med de seks stressede oksene utelatt, var det ikke sikre forskjeller i pH mellom forsøksleddene, og heller ikke i mørhet målt som Warner Bratzler (WB) skjærestyrke (tabell 5).
Generelt var imidlertid kjøttet ganske mørt, med 20 av 30 okser med verdier under 50 N, som regnes som en omtrentlig grense for hva som oppfattes som mørt (Jan Berg, personlig oppl.). Oksene som fikk sterkest fôring (surfôr 1 pluss kraftfôr), og som også hadde størst fettandel i nedskjæringa, hadde 3,0 % intramuskulært fett (IMF) i ytrefileten, mens de øvrige gruppene hadde 2,0 – 2,3 % IMF. Dyr som fikk surfôr 1 hadde høyere innhold av E-vitamin i ytrefileten enn dyr som fikk surfôr 2.
Fôringa påvirket ikke andelen av de enkelte mettede fettsyrene C16:0, C18:0 eller C14:0, og heller ikke summen av mettede fettsyrer som andel av totale fettsyrer (tabell 5). Oljesyre, C18:1cis9, som regnes for å være gunstig helsemessig utgjorde 31,6 - 37,8% av totale fettsyrer, og var derved den mest vanlige fettsyra i ytrefileten. Andelen av denne, og også andelen av totale en-umetta fettsyrer, økte med tidligere høsting og med kraftfôrtilskudd. Andelen av de fleste flerumetta syrene, og også av summen av de flerumetta syrene, ble litt redusert med tidligere høsting. Omega6/omega3–forholdet var generelt lavt i ytrefileten, hvilket regnes for å være helsemessig gunstig, og forholdet ble redusert ved tidligere høsting, men økte ved bruk av kraftfôr.
Diskusjon
Resultatene viser at vi har en meget stor valgfrihet i fôringa av slakteokser, og at de responderer meget godt på surfôr av ypperste kvalitet. Er surfôret høsta til "normal" tid eller seinere, vil oksene gi meget god respons for tilskudd av kraftfôr. En analyse av surfôret vil være til god hjelp for å bestemme nødvendig kraftfôrmengde for å oppnå ønsket tilvekst.
I tillegg til høsting av enga på et ungt utviklingsstadium antas følgende forhold å ha vært av vesentlig betydning for det gode resultatet: I strålende vær, på mindre enn ett døgn, gjenomgikk grasavlingen en svært effektiv opptørking, enga inneholdt noe kløver, surfôret ble effektivt konservert ved tilsetning av en solid syredosering og vellykket lagret i rundballer. Friskt surfôr ble tildelt to ganger daglig, og det var alltid surfôr tilgjengelig i fôrkassene. Oksene hadde fri tilgang på vann, og de fikk dekket behovet for mineraler og vitaminer.
Dersom man ønsker slakt med mindre enn 16 % fett kan høsting av gras på et så ungt stadium som høstetid 1 i dette forsøket være for tidlig hvis man tildeler kraftfôr. Om man fôrer med surfôr alene kan det gi ønsket kvalitet på slaktet. Høstetid 1 kan også være for tidlig om man produserer på kastrater eller kviger som lettere legger på seg fett enn okser. Best utnyttelse av energi og protein i fôret oppnås når fôret inneholder tilstrekkelig energi og protein til å gi rask tilvekst, men ikke overskudd av verken energi eller protein i forhold til dyrets vekstkapasitet. Det kan gi henholdsvis uønsket fettavleiring på dyret og utskilling av overskuddsnitrogen i urin.
Kjøttkvalitetsegenskapene var lite påvirket av høstetid for surfôr og kraftfôrsupplement. Tidlig høsting økte andelen enumetta fett, spesielt oljesyre, i ytrefilet, og reduserte omega6/omega3-forholdet, men ga noe reduksjon i andelen flerumetta fett.
Konklusjon
Forsøket viste klart at det er mulig å produsere okseslakt intensivt på grasprodukter alene. Svært tidlig høsta grassurfôr fra ca 7 mnd. alder ga NRF okseslakt på 300 kg ved 15-mnd. alder. Når oksene fikk 2-4 kg kraftfôr i tillegg til tidlig eller veldig tidlig høsta surfôr (høstetid 2 eller 1) oppnådde de 300 kg slaktevekt allerede 14 måneder gamle.
Godt konservert surfôr høsta til normal tid (surfôr 3) sammen med 2-4 kg kraftfôr daglig ga nesten like god tilvekst som svært tidlig høsta surfôr alene, og økt kraftfôrmengde ville ha økt tilveksten ytterligere. Oksene som fikk ”normalt” surfôr (3) uten kraftfôr oppnådde 300 kg slaktevekt først etter 18 måneder, og dette fôringsregimet ga det klart største totale forbruket av fôr.
Dette forsøket ble gjennomført som en del av prosjekt “Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon”, som er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, forskningsmidler over jordbruksavtalen, TINE, Felleskjøpet Fôrutvikling, Animalia, Yara Norge og Addcon Nordic, og administrert gjennom Norges Forskningsråd.